AI er ikke noe du må forstå

Det er mange som føler at de henger etter med AI og faller litt utenfor. Mange sitter med inntrykket av at de må forstå teknologien før de kan bruke den, men det er nettopp den tanken som gjør at de stopper opp. Du trenger tross alt ikke å forstå hvordan en motor fungerer for å kunne kjøre bil, og på samme måte trenger du heller ikke å forstå teknologien bak AI for å få nytte av den. Sannheten er at det ofte er langt enklere å komme i gang enn mange tror.

Hva er AI, egentlig?

Hvis vi tar bort alt det tekniske og ser på det i praksis, så er kunstig intelligens bare et dataprogram som er trent til å gjenkjenne mønstre og formulere svar basert på det.

Det betyr ikke at det tenker som oss, eller at det forstår verden slik vi gjør. Det har heller ikke egne meninger eller intensjoner. Det er rett og slett bare veldig god på å analysere store mengder informasjon og sette sammen svar som gir mening i konteksten du gir det.

Du kan se på det som en blanding av en søkemotor og en kollega som har lest ekstremt mye. Forskjellen er at i stedet for å gi deg lenker, slik du er vant til fra Google, gir AI deg et ferdig formulert svar.

Noen ganger treffer det veldig godt, andre ganger litt for raskt og litt for selvsikkert.

Illustrasjon som viser hierarkiet innen kunstig intelligens, fra Kunstig intelligens (KI) og Maskinlæring (ML), via Nevrale nettverk og Dyp læring, til Transformer-modeller, Generativ KI, og store språkmodeller (LLM). GPT fra OpenAI vises som en underkategori av LLM, med ChatGPT og Copilot som produkter. Parallelt vises andre språkmodeller som Claude, Gemini, LLaMA og Mistral.
AI er enklere å bruke enn mange tror, men teknologien bak har flere lag. I artikkelen Fra KI til ChatGPT, slik henger det hele sammen,forklarer jeg hvordan KI, språkmodeller og ChatGPT henger sammen.

Hvorfor føles det vanskeligere enn det er?

Utfordringen ligger sjelden i selve teknologien, men i hvordan vi forholder oss til den. Når noe pakkes inn i begreper som “språkmodeller”, “revolusjon”, “transformasjon” og “fremtidens arbeidsliv”, er det lett å tenke at dette er noe man må studere før man kan bruke.

Du lærte kanskje ikke internett ved å lese deg opp på hvordan det fungerer. Du begynte å bruke det. Det samme gjelder e-post, smarttelefoner og alle andre verktøy vi i dag tar for gitt. Likevel møter mange AI med en helt annen forventning til seg selv, hvor de må forstå før de prøver, i stedet for å prøve for å forstå.

Hva kan du faktisk bruke det til?

Det er først når man flytter fokuset fra hva AI er, til hva man faktisk kan bruke det til, at det begynner å gi mening. For de fleste handler det ikke om avanserte analyser eller komplekse systemer, men om små, konkrete ting i hverdagen som tar tid eller stopper litt opp.

Typiske eksempler kan være:

  • Å formulere en e-post som ikke helt vil lande
    Du har skrevet en mail til en kunde, men kjenner at tonen ikke sitter. Da kan du lime den inn i et AI-verktøy og be om å få den skrevet om i en mer høflig, tydelig eller profesjonell tone.
  • Å rydde opp i en tekst som ble mer rotete enn planlagt
    Du har mye innhold, men det henger ikke helt sammen. AI kan hjelpe deg med å strukturere teksten, korte ned og gjøre den mer leservennlig.
  • Å få noen forslag når du står fast i en idéprosess
    Du vet hva du vil, men kommer ikke helt i gang. Da kan du be om forslag, vinklinger eller alternative måter å angripe det på.
  • Å korte ned lange tekster til noe mer oversiktlig
    Enten det er et dokument, en rapport eller en artikkel, kan du be om en oppsummering som gir deg hovedpoengene raskt.
  • Å oversette eller forenkle språk slik at det treffer bedre
    Du kan få hjelp til å gjøre teksten enklere, tydeligere eller tilpasse den til en bestemt målgruppe.

Du kan i grunn bruke det litt som en søkemotor også. Finne oppskrifter, få forslag til middager basert på det du har i kjøleskapet, eller spørre om ting du ellers ville googlet. Forskjellen er at du slipper å lete deg gjennom flere sider. Du får et ferdig svar du kan bruke med en gang.

For eksempel kan du skrive noe så enkelt som: “Jeg har kylling, ris og paprika, hva kan jeg lage til middag?”
eller “Kan du gjøre denne e-posten litt kortere og tydeligere uten at den virker sur?”. Det er ikke mer avansert enn det.

Vil du være mer avansert kan du skrive: “Gi meg et enkelt budsjett for en familie med to voksne og to tenåringer, med realistiske norske tall”.

Person som holder et forstørrelsesglass foran en skjerm med digitalt innhold, illustrasjon av AI-generert informasjon og utfordringer med kildekritikk i sosiale medier.
Jeg skrev en artikkel til Kildekritikkens dag om hvorfor kritisk tenkning er viktigere enn noen gang i en tid med AI, desinformasjon og manipulerte medier.

Hvordan komme i gang uten å gjøre det komplisert

Det enkleste er også det mest effektive, og det starter med å senke terskelen for hva som er “riktig måte” å bruke det på. Tenk på AI som en personlig assistent som kan litt om det meste, og som aldri blir lei av å hjelpe deg.

Gå inn i et verktøy som ChatGPT og skriv som du ville gjort til en kollega.

Du kan for eksempel be om hjelp til å skrive, forklare eller forbedre noe, uten å tenke på formuleringer eller faguttrykk. Poenget er ikke å treffe perfekt, men å starte en dialog. Når svaret ikke er helt der du vil ha det, justerer du, presiserer og ber om en ny versjon.

Etter hvert kan du også bli litt mer konkret i hva du ber om. Du kan for eksempel skrive:
“Gi meg et enkelt budsjett for en familie med to voksne og to tenåringer, med realistiske norske tall.”

Det er også her mye av verdien ligger. Du gir litt retning, får et svar tilbake, og justerer underveis. Litt frem og tilbake, akkurat som i en vanlig samtale.

Det handler mindre om teknologi enn du tror

Det er fort gjort å tenke at dette er et spørsmål om hvor teknisk man er, men i praksis ser det ofte motsatt ut. De som får mest ut av AI er sjelden de som kan mest om teknologien bak, men de som er komfortable med å teste, justere og stille spørsmål underveis.

Det handler mer om nysgjerrighet enn kompetanse, og mer om vilje til å prøve enn behov for kontroll.

Hvis du fortsatt sitter og tenker at dette høres greit ut, men ikke helt vet hvor du skal begynne, kan du gjøre det så enkelt som dette:

  • Start en nettleser på PC eller mobil
  • Skriv inn adressen chatgpt.com
  • Trykk deg inn og opprett en bruker hvis du ikke har fra før
  • Når du kommer inn, skriv det du lurer på, akkurat slik du ville spurt en kollega

Det er egentlig hele starten. Derfra handler det bare om å prøve seg litt frem. Skriv noe enkelt, se hva du får tilbake, og juster underveis.

Så enkelt, og så vanskelig

AI er ikke noe du må lære først og bruke senere. Du lærer det ved å bruke det, litt på samme måte som du har lært alt annet av verktøy du bruker i dag.

Start med noe lite og konkret, noe du faktisk trenger hjelp til, og bygg videre derfra. Det er først da det går fra å være noe som virker avansert, til å bli et verktøy du faktisk har nytte av.

Og det er gjerne også da det går opp for deg at du aldri egentlig hang etter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *