Aksjehandel får ofte folk til å tenke på raske penger, risiko og glamorøse Wall Street-filmer. Men la oss ta et steg tilbake og se på hvordan aksjemarkedet handler om noe langt mer enn penger? Det er som et speil på verden rundt oss – markeder, politikk, innovasjon – alt er koblet sammen. Ved å følge aksjer lærer du hvordan små og store hendelser påvirker hele samfunnet. Noen måneder med aksjehandel kan faktisk lære deg mer om verden enn et helt år med samfunnsfag?
Dessverre er det mange som misforstår hva aksjer egentlig er. En jeg snakket med, kalte det «å spille på aksjer» og trakk frem hvor mange som taper penger, før han i samme åndedrag nevnte norsk tipping og lotto. Det sier kanskje litt om hvorfor mange vegrer seg for å prøve aksjehandel – de tror det handler om flaks. Det morsomme var at han ikke hadde noe problem med fond. For fond, det er visstnok helt trygt, og noe helt annet siden det handler om langsiktig sparing! Problemet er bare at han ikke koblet at også fond også handler om aksjer, bare med den forskjellen at noen andre gjør jobben for deg.
Så hvorfor ikke bruke aksjehandel til å lære bort hvordan verden faktisk henger sammen? Kanskje til og med gjøre det til en del av skolegangen? Ja, før de lærer algebra, hvorfor ikke gi elevene en innføring i dynamikken mellom markeder, økonomi og samfunnet gjennom aksjemarkedet?
Jeg har selv kjent på denne læringskurven
For noen år siden deltok jeg i Norgesmesterskapet i aksjehandel, et spill der over 20.000 registrerte personer startet med 100.000 fiktive kroner og handlet aksjer basert på den virkelige børsen. Jeg endte faktisk opp blant topp 10! Det interessante var at blant deltakerne fantes flere profesjonelle investorer – folk som i dag har bygget seg formuer på aksjer og lever av daytrading. Millionærer, rett og slett.
Selv om det hele var fiktivt, var læringen svært reell. Jeg fikk en forståelse av hvordan markeder reagerer på nyheter, politikk og økonomiske trender.
Og ja, jeg kan forstå hvorfor noen føler at aksjer er som å spille lotto. Det krever nemlig konstant oppmerksomhet å drive med aksjehandel, spesielt hvis man fokuserer på kortsiktige investeringer. For meg betydde det å bruke et par timer før jobb, alle pauser og lunsjpauser til å holde meg oppdatert, og deretter minst 5-6 timer etter jobb for å analysere og planlegge neste trekk. Det var intenst, krevde full fokus, og jeg kan se hvordan det kan føles overveldende for mange.
Selv driver jeg ikke med aksjehandel i dag, men den erfaringen lærte meg noe viktig: Aksjemarkedet handler ikke bare om penger, det handler om å forstå dynamikken i verden rundt oss.
Koronapandemien og aksjemarkedet for teknologiselskaper
Da koronapandemien rammet i 2020, ble det innført strenge lockdown-tiltak verden over. Dette førte til at folk måtte jobbe hjemmefra, barn hadde hjemmeskole, og mange begynte å strømme filmer og serier for å få tiden til å gå. Resultatet var at aksjene til teknologiselskaper som leverte digitale løsninger, som Zoom, Microsoft og Netflix, steg kraftig. Etterspørselen etter produktene deres eksploderte, og markedet reagerte med å verdsette selskapene høyere.
På samme tid opplevde selskaper innen reiseliv, som flyselskaper og hotellkjeder, det motsatte. Deres aksjekurser falt dramatisk fordi folk sluttet å reise, og inntektene deres forsvant nesten over natten.
Dette er et tydelig eksempel på hvordan globale hendelser påvirker ulike deler av aksjemarkedet. Pandemien var en krise, men den skapte også nye vinnere og tapere i næringslivet.

Danske skoler viser vei
Et interessant eksempel kommer fra Danmark. I en artikkel publisert i Utdanningsnytt i september 2022, beskrives hvordan danske skoler begynte å bruke Aktiedysten, en gratis plattform der elever kan simulere aksje- og kryptohandel. På det tidspunktet deltok 68 klasser i dette opplegget.
Mark Skiffard, lærer ved Samsøgades Skole i København, fortalte at elevene elsket det og at de brukte om lag et kvarter i uken på å se hvilke aksjer som har steget og falt, mens de diskuterte hvorfor. Han gjorde det for å koble sammen samfunnsfag og matematikk på en mer engasjerende måte, samtidig som det ga elevene verdifull innsikt i samfunnets dynamikk.
Og vet du hva? Det er akkurat dette som er poenget mitt også. Aksjehandel i skolen handler ikke om å lære hvordan man blir rik (eller går konkurs, for den saks skyld). Det handler om å gi elevene en forståelse av hvordan verden faktisk henger sammen – en kunnskap som strekker seg langt utover aksjemarkedet. Kanskje burde dette vært et obligatorisk tema på politikerskolen også? Litt innsikt i dynamikken bak beslutninger kunne kanskje spart oss for noen rare vedtak i ny og ne.
Når læring møter risiko
Men som med alt annet har aksjemarkedet en bakside. Det danske senteret for ludomani (spillavhengighet) har advart mot at spekulative investeringer, særlig i kryptovaluta, kan trigge de samme belønningsmekanismene som gambling. Henrik Thrane Brandt, lederen for senteret, mener det er avgjørende at voksne veileder barna.
Her kan lærere og foreldre spille en viktig rolle ved å forklare forskjellen mellom spekulativ trading og langsiktige investeringer som bygger verdier over tid. Med riktig rammeverk kan aksjehandel bli et trygt og lærerikt verktøy.

Hva lærer man ved å holde på med aksjer?
For mange er aksjehandel synonymt med store summer og høy risiko. Men egentlig handler det om noe mye dypere: Forståelse for hvordan økonomi, politikk og samfunn henger sammen.
Hva skjer med energisektoren når oljeprisen faller? Eller hvordan kan et valg i USA påvirke norske aksjer? Å følge slike trender gir en innsikt som få andre skolefag kan tilby. Tenk deg et fag der elevene lærer å:
- Forstå hvordan globale hendelser påvirker økonomien
Et godt eksempel er da Ever Given, et stort containerskip, satt seg fast i Suezkanalen i 2021. Dette forårsaket en massiv forsinkelse i global handel fordi skip som normalt ville brukt kanalen, måtte finne alternative ruter. Aksjer i selskaper som var avhengige av import og eksport – for eksempel bilprodusenter som Toyota og selskaper innen elektronikk – opplevde press, fordi forsinkelsene økte kostnadene og skapte forsyningsproblemer. Samtidig steg aksjene i selskaper som produserte varer lokalt, fordi de kunne levere uten de samme forsinkelsene.
- Analysere risiko og ta informerte valg
La oss si at du vurderer å investere i flyselskaper som SAS eller Norwegian. Før du handler, må du tenke på risikoen. Hva skjer hvis oljeprisen stiger? Flyselskaper er svært avhengige av drivstoffpriser, og en økning kan føre til høyere kostnader og lavere lønnsomhet. Dette skjedde i 2022 da oljeprisen steg som følge av krigen i Ukraina. De som tok risikoen uten å vurdere drivstoffkostnader, tapte penger. Men de som forstod risikoen og ventet, kunne unngå store tap.
- Bruke matematikk på en praktisk måte, som prosentregning og kurveanalyser
Tenk deg at du investerer 10.000 kroner i et selskap, og aksjekursen stiger med 15 %. Hvor mye har investeringen din vokst til? Svaret er 11.500 kroner – noe du regner ut ved å multiplisere 10.000 med 1,15. Slike beregninger er essensielle for å forstå hvordan investeringer utvikler seg.
I tillegg bruker du kurveanalyser for å se trender. Hvis en aksje har steget jevnt med 2 % hver måned i seks måneder, kan du bruke dataene til å forutsi hvor aksjekursen kan være om noen måneder, samtidig som du vurderer risikoen for at trenden kan snu.
Dette er ferdigheter som ikke bare gir mening i klasserommet, men som også forbereder dem på livet utenfor skolen og ikke minst gjør mattetimene langt mer relevante og interessante for flere.
Beregning av gevinst og tap
Du kjøper en aksje for 200 kroner og selger den senere for 250 kroner. Gevinsten din er 50 kroner per aksje. Men hvor mye er det i prosent? Du bruker formelen:

Du har altså hatt en avkastning på 25 %. Dette er nyttig for å sammenligne ulike investeringer.
I Norge må du betale skatt på gevinst fra aksjesalg. Per 2025 beskattes gevinst på aksjer med en skattesats på 37,84 % (etter justeringsfaktor på 1,72). For å beregne hvor mye du betaler i skatt:
Skatt = Gevinst x Skattesats
Skatt = 50 x 0,3784 = 18,92 kroner
Din netto gevinst etter skatt blir da:
Netto gevinst = Gevinst – Skatt
Netto gevinst = 50 – 18,92 = 31,08 kroner
Årlig avkastning (CAGR)
Du investerer 10.000 kroner, og etter tre år har investeringen vokst til 13.000 kroner. Hva er den gjennomsnittlige årlige veksten? Her bruker du formelen for CAGR (Compounded Annual Growth Rate / årlig gjennomsnittlig vekstrate):

Dette viser den årlige prosentvise veksten over en periode, noe som er nyttig for å sammenligne investeringer over tid.
Kostnad ved kurtasje (transaksjonskostnad)
Du kjøper aksjer for 10.000 kroner, og megleren tar 0,5 % kurtasje. Hvor mye koster transaksjonen?
Kostnad = Total kjøpesum x Kurtasje
Kostnad = 10.000 x 0,005 = 50 kroner
Hvis du både kjøper og selger aksjen, dobles denne kostnaden, noe som må tas med i beregningene for å finne netto gevinst.
Beregning av utbytteavkastning
Et selskap betaler et årlig utbytte på 5 kroner per aksje, og aksjekursen er 100 kroner. Hvor stor er utbytteavkastningen?

Dette viser hvor mye du tjener i utbytte i forhold til aksjekursen.
Risikojustert avkastning
Hvis en aksje gir 10 % avkastning, men svinger kraftig i verdi (høy risiko), og en annen aksje gir 8 % avkastning med mindre svingninger (lav risiko), hvilken er «bedre»? For å sammenligne brukes Sharpe-ratio, som måler avkastning i forhold til risiko:

Dette er mer avansert, men nyttig for å forstå forholdet mellom risiko og avkastning.
Hvorfor ikke starte i dag?
Det beste av alt? Du trenger ikke engang ekte penger for å lære. Mange plattformer lar deg simulere aksjehandel med fiktive penger. Gjennom prøving og feiling lærer du å forstå risiko, følge trender, og – kanskje viktigst – ta veloverveide beslutninger.
Har du lyst til å prøve? Finn en aksjesimulator som lar deg handle med fiktive penger, og se hva som skjer når du tar ulike valg. Det handler ikke om å vinne eller tape, men om å lære.
Kryptovaluta – et eget univers
Mens aksjer og kryptovaluta ofte nevnes i samme åndedrag, er de fundamentalt forskjellige. Aksjemarkedet er strengt regulert og påvirkes av økonomiske endringer som selskapenes resultater, rentejusteringer og globale hendelser. For eksempel kan en stor politisk avgjørelse eller en rapport om selskapets inntjening få aksjekursen til å svinge.
Kryptovaluta, derimot, opererer i et eget univers. Den følger ikke de samme reglene og påvirkes i mindre grad av tradisjonelle økonomiske faktorer. I stedet kan verdien svinge voldsomt basert på markedsstemning, hype på sosiale medier, teknologiske nyheter, eller varsler om regulering fra myndigheter. Et godt eksempel er hvordan Bitcoin ofte reagerer på tweets fra kjente personer eller politiske avgjørelser i land som Kina.
Mens aksjer kan analyseres basert på fundamentale faktorer som selskapets inntjening, er kryptovaluta ofte preget av spekulasjon. Dette gjør kryptovaluta mer risikabelt og uforutsigbart – en verden hvor svingningene kan være like bratte som de er raske.
Oppsummering
Aksjehandel handler om mer enn raske penger og risiko – det handler om å forstå hvordan verden fungerer. Gjennom aksjemarkedet kan man lære hvordan markeder, politikk og innovasjon henger sammen og påvirker hverandre. Faktisk kan noen måneder med aksjehandel lære deg mer om global dynamikk enn et helt år med samfunnsfag.
Samtidig er det viktig å skille aksjer fra kryptovaluta. Mens aksjemarkedet er regulert og reagerer på økonomiske faktorer som selskapsresultater og globale hendelser, opererer kryptovaluta i et eget univers – preget av volatilitet, hype og færre regler. Dette gjør krypto både spennende og risikabelt, og det krever en annen tilnærming enn tradisjonelle investeringer.
Ved å forstå både aksjer og kryptovaluta, kan man opparbeide en bredere innsikt i hvordan økonomien fungerer, hva som driver innovasjon, og hvordan globale hendelser påvirker ulike markeder. Dette er kunnskap som ikke bare forbereder deg på investeringer, men også gir deg en dypere forståelse av verden rundt deg.
Kanskje det er på tide å gjøre dette til en del av skolegangen? Ved å la elevene lære å analysere globale hendelser, forstå risiko, og bruke matematikk på en praktisk måte, får de tilgang til verktøyene de trenger for å ta smartere økonomiske valg og forstå dynamikken i en stadig mer kompleks verden. Ikke minst vil dette bidra til å gjøre både matematikk og samfunnsfag langt mer interessante og relevante.