Om mennesker, ansvar og hverdagen på jobb. Her skriver jeg om lederskap, teamarbeid, organisasjonskultur og hvordan vi kan bli bedre sammen – enten vi leder andre eller oss selv. Jeg løfter også temaer som psykisk helse, arbeidsmiljø og hvordan vi skaper trygge, tillitsbaserte og bærekraftige arbeidsplasser – der folk faktisk trives.
Hellas forlenger arbeidsdagen til tretten timer. Hammerfest forkorter uken og får sykefraværet ned mot null. To helt ulike veier til det samme målet – et arbeidsliv folk faktisk orker å stå i. Hva fungerer egentlig best?
En god leder kan likevel bli feil leder – ikke på grunn av kompetanse, men på grunn av fasen selskapet står i. Når gamle løfter styrer hverdagen mer enn dagens behov, mister selv dyktige ledere handlingsrommet. Denne teksten utforsker hvorfor faseledelse er avgjørende, og hvorfor et lederskifte noen ganger er et tegn på modenhet, ikke svakhet.
En god ansatt handler ikke bare om hva de leverer, men hvordan de gjør det – og hva det betyr for de rundt dem. Flere kvaliteter går igjen hos de som virkelig utmerker seg.
Noen ledere roser ansatte som «uvurderlige» – helt til de slutter. Da forsvinner plutselig anerkjennelsen. Denne artikkelen ser på hvorfor enkelte snakker ned tidligere medarbeidere, hvordan det påvirker arbeidsmiljøet, og hvorfor tillit og lojalitet ikke bør ha utløpsdato – heller ikke når folk går videre.
AI skaper ikke færre jobber, men andre jobber – og de krever mennesker med erfaring. Flere selskaper vurderer nå å ansette folk som skal være ‘sjefer’ for AI-agenter. Det sier egentlig alt: Det er dårlig business å kutte ansatte når det er nettopp deres kompetanse som trengs for å styre teknologien. AI kan analysere og foreslå, men ikke forstå eller ta ansvar. Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre menneskelig – det blir mer.
Barnepsykologi, paragliderkurs og matindustri har mer til felles enn man skulle tro. Et møte med erfarne bedriftsledere fikk meg til å se hvor mye trygghet, læring og ledelse handler om det samme: å forstå hvorfor – ikke bare hva. For enten det gjelder barn, ansatte eller ledere, oppstår ekte utvikling først når vi slutter å beordre og begynner å forklare.
Arbeidslivet står merkelig stille. Det ansettes lite, det sparkes lite, og både unge og voksne står fast i et system som venter på at AI, økonomi eller «noe» skal lande. Trenden rammer ikke bare USA, men også Norge. Resultatet er et frossent arbeidsmarked der erfaring blir viktigere, samtidig som færre får muligheten til å bygge den. Hva skjer når teknologien ikke tar jobbene – men hindrer nye i å oppstå?
På bedriftssamlinger samles folk ofte etter avdeling – salg med salg, marked med marked, teknisk med teknisk. Det virker logisk, men nettopp der ligger problemet: vi lærer minst når vi bare snakker med dem som tenker likt som oss. Silotenkning finnes i nesten alle organisasjoner og skaper ineffektivitet, misforståelser og tap av energi. I denne artikkelen ser jeg på hvorfor siloer oppstår, hvordan målinger og struktur ofte forsterker dem, og hva som skjer når vi begynner å tenke – og handle – på tvers.
Tidligere denne uken leste jeg at Donald Trump vil gjenoppta atomprøvesprengninger – «fordi alle andre gjør det». Argumentet kunne vært hentet fra sandkassa, men det dukker overraskende ofte opp i styrerom og politikk. Når «alle andre» blir rettesnoren, mister vi evnen til å tenke selv. Denne teksten handler om flokkmentalitet, refleksjon og viktigheten av å vite hvorfor vi gjør det vi gjør.
