Petter Stordalen sier «Endelig mandag» med en entusiasme de fleste av oss gjerne skulle hatt litt mer av. Likevel finnes det én mandag i året hvor selv det slagordet kanskje må jobbe litt ekstra. Nemlig den berømte Blåmandagen.
De fleste kjenner til uttrykket «blåmandag» som en dag hvor helgen føles uendelig langt unna, motivasjonen er lav og man helst skulle vært et helt annet sted. Noen tror dette handler om den første mandagen i januar, etter juleferie og nyttårsforsetter som allerede føles tunge å leve opp til.
Men Blåmandag er faktisk den tredje mandagen i januar.
Begrepet slik vi kjenner det i dag ble lansert i 2005 av psykologen Cliff Arnall. Han utviklet en formel som tok hensyn til faktorer som vær, økonomisk stress etter jul, mislykkede nyttårsforsetter og generell lav motivasjon. Ifølge teorien er det på denne mandagen vinterens tyngde virkelig begynner å merkes, og mange opplever et tydelig fall i både humør og energi. Formelen er omdiskutert og langt fra vitenskapelig anerkjent, men dagen har likevel fått solid fotfeste i populærkulturen.
Opprinnelsen til «blåmandag»
Uttrykket har faktisk en mye lengre historie enn moderne psykologi. Allerede på 1600-tallet ble ordet «blå» brukt for å beskrive noe trist eller nedstemt. Den første mandagen etter fastelavn ble sett på som en dag preget av anger og bot før fasten startet, og fikk derfor navnet blåmandag.
I engelskspråklige land brukes uttrykket feeling blue på samme måte – som en metafor for å være nedfor eller melankolsk. Den triste assosiasjonen til fargen blå har altså dype språklige røtter.
For min del kom det litt overraskende. Jeg har alltid forbundet blått med ro, stabilitet og trygghet. Etter å ha lest meg opp på Blåmandag begynte jeg å lure: Er blå fortsatt favorittfargen min? Blått symboliserer egenskaper jeg setter høyt, slik som lojalitet, balanse og indre ro. Samtidig kan den også oppleves som kald og tilbaketrukket, ikke helt ulik følelsen mange kjenner på denne mandagen.
Blåmandag trenger altså ikke bare å handle om nedstemthet, men også om refleksjon, ro og det å gi seg selv litt rom.
Hvorfor tredje mandag i januar?
Ifølge Arnalls teori er det kombinasjonen som slår inn akkurat da. Nyttårsmålene har begynt å falme, regningene fra jul har meldt sin ankomst, vinteren føles lang, og det er fortsatt langt igjen til lysere tider. Summen av dette gir en naturlig energidipp for mange.
En motvekt til Blåmandag?
Her kommer Stordalen tilbake i bildet. «Endelig mandag» er et uttrykk som vanligvis lyser opp både møterom og hverdager. På Blåmandag krever det kanskje litt mer bevisst innsats å få den følelsen til å sitte. Denne dagen handler det ikke om å vente på at stemningen skal snu av seg selv, men om å hjelpe den litt på vei.
Hvordan komme seg gjennom Blåmandag
Noen enkle grep kan gjøre en stor forskjell:
- Start med små seire. Enkle oppgaver gir mestring og bygger momentum.
- Gi deg selv en pause. Litt lavere tempo, en ekstra kaffe eller en god podcast er ikke nederlag.
- Kjemp mot vintermørket. Frisk luft, dagslys og bevegelse gjør mer enn man tror.
Er Blåmandag egentlig så ille?
Blåmandag trenger ikke være et mørkt punkt i kalenderen. Med et lite perspektivskifte kan den like gjerne bli en anledning til å justere kursen, puste litt og hente ny energi.
Så kanskje er det nettopp på disse blå mandagene vi trenger roen mer enn tempoet. Eller kanskje er det her forandringen faktisk kan begynne.
