Open Mind

BLOGG

  • Vet du om den nye kakeloven (ekomloven)?

    Vet du om den nye kakeloven (ekomloven)?

    Raymond Sebergsen

    ·

    Fra 1. januar 2025 trådte en ny lov om cookies (informasjonskapsler) i kraft, og med den kommer store endringer for hvordan vi som brukere blir sporet på nettet. Med strengere krav til samtykke og mer transparens, setter den nye ekomloven personvernet vårt på agendaen på en helt ny måte. Selv skrev jeg en artikkel om informasjonskapsler og sporing i romjula og planla publisering 2. januar – uten å få med meg at den nye loven skulle tre i kraft ved årsskiftet – litt pinlig å ikke få med meg den vinklingen, men bedre sent enn aldri. Les videre for å finne ut hva som er endret, og hvordan dette kan påvirke både deg og virksomheten din.

    Hvem gjelder ekomloven for?

    Lov om elektronisk kommunikasjon (ekom) i Norge gjelder for alle nettsteder eller apper som retter seg mot norske brukere eller opererer på det norske markedet, uavhengig av domenenavnet eller språket på den digitale plattformen. Kort sagt gjelder ekomloven for plattformer som har en norsk målgruppe, selv om de er basert utenfor Norge.

    • Nettsteder med .no-domene
      – Underlagt norsk lov.
    • Norsk språk
      – Nettsteder eller apper på norsk anses rettet mot norske brukere.
    • Norsk målgruppe
      – Nettsteder eller apper som annonserer for norske brukere, priser i norske kroner, tilbyr frakt til Norge, eller samler inn personopplysninger fra norske innbyggere.
    image
    At jeg som hobbyskribent ikke har fulgt med i timen når det gjelder den nye ekomloven, er én ting – men at de største aktørene i Norge ikke har fått det med seg og følger loven, er ganske ille. Det var denne overskriften som inspirerte meg til å skrive denne artikkelen.

    Hva er nytt med den nye loven?

    Den største endringen er at samtykke til bruk av cookies nå må oppfylle kravene i personvernforordningen (GDPR) for å være gyldig. Tidligere var det tilstrekkelig at nettlesernes standardinnstillinger tillot cookies, men med den nye loven stilles det høyere krav til hvordan samtykke skal innhentes. Samtykket må være frivillig, spesifikt, informert og aktivt, og det skal være lett for brukerne å trekke det tilbake. Dette gir en mer strømlinjeformet og rettferdig prosess for både virksomheter og brukere. For at samtykke til cookies skal være lovlig, må det være:

    • Frivillig
    • Spesifikt
    • Informert
    • Utvetydig
    • Gitt gjennom en aktiv handling
    • Dokumenterbart
    • Mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt

    Virksomheter må nå vurdere hvordan de samtykker til cookies for å sikre at de oppfyller disse kravene. Det er viktig at det er like lett å si nei som ja til cookies, og at brukeren får klar og forståelig informasjon om konsekvensene av å samtykke.

    2 av 3 offentlige aktører ber ikke om samtykke

    En nylig undersøkelse utført av Eilif Johansen, som har bakgrunn som både utvikler og produktanalytiker, avslører at mange offentlige aktører ikke følger de nye kravene om samtykke for cookies. Johansen sjekket statusen hos 75 offentlige aktører den 2. januar 2025, dagen etter at de nye kravene trådte i kraft.

    Funnene er sjokkerende: Hele 48 av virksomhetene – nesten to av tre – ber ikke om samtykke fra brukerne før de setter cookies. Dette betyr at en stor andel offentlige nettsteder potensielt bryter de nye cookie-reglene. Johansen understreker at det ikke nødvendigvis kan påvises at disse virksomhetene må innhente samtykke i alle tilfeller, men det er et klart signal på at mange offentlige aktører er ute av sync med de nye kravene.

    I tillegg påpeker Johansen at det også er flere feil og mangler blant de som faktisk ber om samtykke, noe som tyder på at mange offentlige nettsteder trenger å justere praksisen for å være i samsvar med den nye lovgivningen.

    Kilde: Kode24

    Hva er nødvendige cookies?

    Nødvendige cookies er informasjonskapsler som støtter grunnleggende funksjoner på nettsider, som for eksempel sikkerhet og innlogging. Disse cookiesene er essensielle for at nettsiden skal fungere som den skal, og de lagres uten samtykke fra brukeren, ettersom de er nødvendige for å kunne bruke tjenestene.

    Derimot, for andre typer cookies, som de som brukes til skjemafunksjoner, statistikk, språk eller annonsering, kreves det samtykke fra brukeren. Dette er fordi disse cookiesene kan samle inn informasjon som går utover det som er strengt nødvendig for at nettsiden skal fungere, og de kan brukes til å spore brukeraktivitet eller tilpasse annonsering.

    Cookies, eller informasjonskapsler på norsk, er små tekstfiler som lagres på enheten din (PC, mobil, nettbrett) når du besøker en nettside. Disse filene inneholder informasjon som kan brukes for å forbedre opplevelsen din på nettsiden og gi nettsideeieren data om hvordan nettsiden brukes.

    • Nødvendige cookies: Disse er essensielle for at en nettside skal fungere, som for eksempel å huske hva som ligger i handlekurven din.
    • Funksjonelle cookies: Brukes for å huske innstillinger og preferanser, som språkvalg eller påloggingsdetaljer.
      Statistikkcookies: Samler inn anonym data om hvordan brukere navigerer på nettsiden, for eksempel hvilke sider som er mest populære.
    • Markedsføringscookies: Disse brukes for å tilpasse annonsering basert på hva du har søkt etter eller sett på tidligere.

    Hvordan fungerer cookies?
    Når du besøker en nettside, sender nettleseren din en forespørsel til serveren som sender tilbake nettsidens innhold. Samtidig kan nettsiden be nettleseren din om å lagre cookies, som deretter kan leses ved fremtidige besøk for å huske informasjon om deg.

    Fordeler og ulemper med informasjonskapsler
    Cookies gjør nettsider raskere og mer brukervennlige ved å huske brukervalg som pålogging og handlekurver, samtidig som de tilpasser innhold for å forbedre brukeropplevelsen. Samtidig kan de brukes til sporing av nettaktivitet og medføre risiko for misbruk av data dersom de brukes uten samtykke.

    cookie

    Teknologinøytral lovgivning

    Det som gjør ekomloven særlig interessant, er at den er teknologinøytral. Dette betyr at loven ikke kun gjelder cookies, men også andre teknologier som kan samle inn eller lagre data fra brukerens enheter, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Med andre ord omfatter den alle former for informasjonsinnsamling på tvers av ulike digitale plattformer, som mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner, smarte enheter og apper.

    Denne teknologinøytraliteten gjør at loven ikke er begrenset til én bestemt teknologi, men kan tilpasses i takt med at nye teknologier utvikles. For eksempel vil ikke bare cookies (som lagrer informasjon om brukeren på nettsider) være omfattet, men også andre former for sporingsteknologier som for eksempel fingerprinting, som samler inn informasjon om en brukers enhet og nettleseradferd.

    En annen viktig side ved den teknologinøytrale tilnærmingen er at loven gjelder uavhengig av om informasjonen som samles inn er personopplysninger eller ikke. Dette innebærer at loven kan regulere innsamlingsmetoder og bruken av data selv når de ikke kan knyttes direkte til en identifiserbar person, for eksempel ved bruk av anonymiserte eller pseudonymiserte data. Dette er viktig for å sikre at all sporing og datainnsamling skjer på en lovlig måte, uavhengig av hvilken type informasjon som behandles.

    Kort sagt, den teknologinøytrale tilnærmingen gjør at ekomloven gir bredere beskyttelse og kan tilpasse seg et raskt utviklende digitalt landskap, hvor nye måter å samle inn og bruke data på stadig dukker opp. Kan loven spare oss for sporing og målrettede annonser basert på IP-adresser og posisjon?

    Hva må virksomheter gjøre?

    Virksomheter som bruker cookies eller andre teknologier for datainnsamling, må sørge for at de oppfyller de nye kravene som er innført med den reviderte ekom-loven. Dette kan innebære endringer i hvordan samtykke innhentes eller implementeres for å sikre at brukerne får tilstrekkelig informasjon og kontroll.

    Den nye ekom-loven introduserer strengere krav til hvordan samtykke skal innhentes, og disse kravene krever at samtykket er både eksplisitt og aktivt. De viktigste punktene er:

    • Aktivt samtykke: Brukeren må gi aktiv tillatelse for alle cookies som ikke er strengt nødvendige for grunnleggende funksjonalitet. Dette betyr at slike cookies må være deaktivert som standard.
    • Separat samtykke for ulike cookie-kategorier: Brukeren skal kunne gi eller avslå samtykke for spesifikke kategorier som markedsføring og analyse. Et generelt «aksepter alle cookies»-valg er ikke tilstrekkelig.
    • Brukervennlighet og åpenhet: Samtykke må innhentes gjennom tydelige og enkle mekanismer, uten skjulte valg eller villedende design.
    • Tilbakekallbart samtykke: Brukeren skal kunne trekke tilbake samtykket enkelt, og denne funksjonen må være lett tilgjengelig på nettsiden.
    image

    Konsekvenser for handelsbransjen

    Virksomheter som tidlig tilpasser seg de nye kravene, kan bygge økt tillit blant kundene. Å være åpne og ansvarlige i datainnsamlingen styrker omdømmet, spesielt i en tid der personvern er viktigere enn noensinne. Samtidig kan de nye samtykkekravene ha betydelige konsekvenser for handelsbransjen, særlig for virksomheter som er avhengige av nettsider for markedsføring og salg:

    • Begrenset tilgang til analyseverktøy
      Uten samtykke kan analytiske cookies ikke settes, noe som kan resultere i tap av innsikt i kampanjer og kjøpsmønstre. Virksomheter som benytter verktøy som Google Analytics kan måtte finne alternative løsninger som ikke krever samtykke.
    • Redusert mulighet for personalisert markedsføring
      Med strengere samtykkekrav vil færre brukere godta cookies for sporing og analyse, noe som begrenser innsikten i kundeadferd og påvirker målrettede kampanjer og remarketing-strategier.
    • Økte etterlevelseskostnader
      Virksomheter må investere i teknologi og juridisk kompetanse for å tilpasse seg de nye kravene. Dette kan innebære å implementere nye samtykkeløsninger og revidere personvernpolicyer og investering i brukervennlige samtykkeløsninger for å sikre at brukere ikke forlater nettsiden uten å samtykke. Kompliserte løsninger kan redusere datainnsamlingen og skape frustrasjon hos brukerne.
    • Risiko for svekket konkurranseevne
      De som ikke tilpasser seg de nye reglene, risikerer bøter fra Datatilsynet, noe som kan skade både økonomi og omdømme. I tillegg kan de få en svakere konkurranseposisjon sammenlignet med internasjonale aktører som allerede følger strengere samtykkeløsninger.
    Denne dokumentaren tar for seg triksene merkevarer bruker for å få kundene sine til å forbli forbrukere – og den reelle innvirkningen de har på livene våre og verden (Netflix - 1t 24min).
    Denne dokumentaren tar for seg triksene merkevarer bruker for å få kundene sine til å forbli forbrukere – og den reelle innvirkningen de har på livene våre og verden (Netflix – 1t 24min).

    Oppsummert

    Den nye ekomloven som trådte i kraft 1. januar 2025, stiller strengere krav til hvordan samtykke for bruk av cookies skal innhentes, og setter personvernet på agendaen på en ny måte. Nå må samtykke være frivillig, spesifikt, informert, utvetydig og dokumenterbart, og det skal være like lett å trekke tilbake samtykket som å gi det. Loven gjelder for alle nettsider og apper som retter seg mot norske brukere, uavhengig av språk eller domene.

    Virksomheter som bruker cookies, må tilpasse seg de nye kravene, som inkluderer aktivt samtykke for ikke-nødvendige cookies, mulighet for å avslå spesifikke cookie-kategorier, og tydelige samtykkemekanismer. De nye kravene vil ha spesielt påvirkning på handelsbransjen, da de kan redusere muligheten for personalisert markedsføring og begrense tilgang til analyseverktøy. Bedrifter som ikke tilpasser seg risikerer bøter og svekket konkurranseevne.

    For virksomheter som allerede opererer i samsvar med den nye loven, vil den ha minimal innvirkning. På hohoy.no implementerte jeg et samtykkebanner i tråd med regelverket lenge før jeg visste om den nye ekomloven. Det eneste som gjenstår, er å oversette beskrivelsene for å gjøre dem tydeligere for brukerne. Samtidig jobber jeg aktivt med å redusere bruken av informasjonskapsler ved å utvikle egne plugins til min WordPress-løsning, som gir nødvendig funksjonalitet uten å være avhengig tredjeparts tjenester som krever informasjonskapsler jeg ikke kan unngå.

    Påminnelse: Internasjonal personverndag 28. januar

    Husk at den 28. januar markerer den internasjonale personverndagen, en viktig anledning for å reflektere over personvern og databeskyttelse. Det er en fin mulighet for både virksomheter og enkeltpersoner å bli mer bevisste på sine rettigheter og forpliktelser når det gjelder personvern.

    Har du kontroll på informasjonskapsler og sporing?

    Les mer:

  • Hva er det lille ekstra?

    Hva er det lille ekstra?

    ,

    Raymond Sebergsen

    ·

    Mange bedrifter sier at de gir det lille ekstra, men hva betyr det egentlig? For noen Hvor ofte har du hørt noen si, eller sagt selv, «Det er viktig at kunden får det lille ekstra!»? Sannsynligheten er stor for at det har skjedd mange ganger. Kanskje så ofte at det nesten har blitt en floskel, på linje med «Kunden i sentrum». Men selv om uttrykket kan høres ut som en klisjé, er det fortsatt en sannhet i det: Det lille ekstra kan skille en gjennomsnittlig kundeopplevelse fra en uforglemmelig en.

    Hvorfor virker «det lille ekstra»?

    Fordi det overrasker oss. Når vi får noe uventet, aktiveres hjernens belønningssystem, særlig dopaminutskillelsen, som er knyttet til glede og motivasjon. Forskning innen psykologien viser at små, uventede positive opplevelser kan ha en større effekt på humøret enn større, forutsigbare gester. Dette kalles ofte «The Delight Factor«, en del av begrepet «Customer Delight» som er sentralt innen kundeopplevelsesforskning.

    En annen relevant teori er «The Reciprocity Principle«, formulert av sosialpsykologen Robert Cialdini. Denne prinsippet sier at når noen gjør noe fint for oss, føler vi oss forpliktet til å gjengjelde tjenesten. Et lite ekstra tiltak, som en sjokoladebit på hotellputa eller en flaske vann på bordet, kan utløse denne følelsen av gjensidighet, noe som øker kundelojaliteten.

    Små detaljer får oss også til å føle oss sett og verdsatt, noe som henger sammen med Maslows behovspyramide, hvor følelsen av tilhørighet og anerkjennelse er grunnleggende menneskelige behov. Når en kunde opplever at det er lagt inn ekstra omtanke i opplevelsen, styrkes følelsen av å være viktig og unik.

    Ekstraordinære opplevelser skapes ikke nødvendigvis av store gester, men av små, gjennomtenkte handlinger som viser omtanke – og dette er nettopp det som bygger emosjonelle bånd mellom kunder og bedrifter.

    Hva er egentlig «det lille ekstra»?

    Det er ikke nødvendigvis noe kostbart. Det handler om å gi noe uventet, noe som gleder kunden og viser omtanke. Det kan være:

    • Sjokoladebiten på hotellputa er en liten, men minneverdig gest som gjør at oppholdet føles spesielt.
    • En gratis frokost selv om det ikke var inkludert gir en overraskende og en god start på dagen for kunden.
    • Bussjåføren som slipper av en eldre dame nær hjemmet hennes, selv om busstoppet egentlig er lenger unna er en vennlig handling som viser menneskelighet.
    • En innpakning som gjør at produktet føles som en gave. Eller i forbindelse med jul, da mange butikker tilbyr seg å pakke inn varen for deg, kan det lille ekstra være å skille seg ut ved å klistre på en navnelapp, slik at kunden slipper kaoset med å huske hvilken gave som var til hvem når de kommer hjem.
    • Ekstra service: Et verksted som vasker bilen din etter en service uten ekstra kostnad, frisøren som gir en gratis hodebunnsmassasje før klippen starter, eller kafeen på flyplassen som tilbyr gratis påfyll på kaffen. Flyplasskaffe er ofte dyrt, og et gratis påfyll koster lite, siden de fleste bare er innom en kort stund før de reiser videre.

    Slike små ting skaper minner og emosjonelle bånd mellom kunden og bedriften. Psykologisk sett handler dette om overraskelsens kraft, som kan trigge hjernens belønningssystem, og opplevd omtanke, som bygger tillit og lojalitet. Når kunden opplever at noe uventet og positivt skjer, forsterkes følelsen av å bli verdsatt – en følelse som ofte varer lenger enn selve gesten.

    Når «det lille ekstra» blir litt for tilfeldig

    Mange bedrifter sier at de gir det lille ekstra, men hva betyr det egentlig? For noen er det ekstra rabatter, produkter eller kanskje en gratis kaffe til kunden. Problemet oppstår når dette gjøres uten en klar strategi. Da kan det oppleves som tilfeldig, og kanskje ikke engang bli lagt merke til av kunden. Neste gang de besøker butikken eller bruker tjenesten, opplever de kanskje ikke det samme – og dermed uteblir effekten.

    Det lille ekstra bør være gjennomtenkt og jevnt levert – alltid. Når det er standardisert og gjennomsyrer bedriftskulturen, kan det gi en bærekraftig verdi. Fornøyde kunder er mer lojale, anbefaler bedriften videre, og påvirker lønnsomheten positivt. En vinn-vinn-situasjon for både kunden, medarbeiderne og eierne.

    En smak av Hellas

    Første gang jeg virkelig tenkte over det lille ekstra var på en paraglidertur til Hellas i 2012. Jeg besøkte Drama, en liten by helt nord i landet, nær grensen til Bulgaria. Dette var et sted uten typiske turister – perfekt for oss som flyr paraglider.

    Hver gang vi satte oss ned på en kafé eller restaurant, skjedde det samme: Servitøren kom med vann og noe salt, helt uten ekstra kostnad. En liten skål med potetgull, saltede gulrøtter eller noe annet enkelt. Det var ingen stor gest, men det gjorde et enormt inntrykk.

    For noen år siden opplevde jeg det samme på en kafé i Tromsø, drevet av ei fra Ungarn. Også her var det en selvfølge å sette en flaske vann på bordet så snart man kom inn. Det var lite, men føltes så stort – særlig fordi jeg er vant til å måtte betale for vann mange steder i Norge.

    Presentasjon som opplevelse

    Mitt møte med «det lille ekstra» fikk en annen dimensjon da jeg besøkte Kina. Her ble jeg slått av hvor mye sjel de la i emballasje og innpakning, selv av de enkleste produktene. For dem handler det lille ekstra ikke alltid om selve produktet, men om hvordan det blir presentert.

    En gaveeske kunne være kunstferdig dekorert, med forseggjorte detaljer og materialer som nesten føltes for fine til å kaste. Det fikk selv den mest hverdagslige gjenstanden til å føles som en verdifull skatt.

    Dette er selvsagt noe vi må se i lys av dagens fokus på bærekraft. Overdreven emballasje er ikke alltid svaret, men det betyr ikke at vi skal ignorere kraften i en god presentasjon. For eksempel har Apple for lenge siden mestret kunsten å skape en spesiell opplevelse gjennom innpakningen. Fra det øyeblikket du åpner esken til en ny iPhone eller MacBook, føles det som om du pakker opp noe virkelig spesielt. Hver detalj, fra materialvalget til hvordan esken åpnes, er nøye gjennomtenkt.

    Det koster kanskje ikke så mye mer å lage en gjennomført eske, men det gir en premium opplevelse som kundene legger merke til – og husker. Det lille ekstra ligger ikke alltid i selve produktet, men i følelsen du skaper rundt det.

    Hvordan levere «det lille ekstra» på en smart måte?

    1. Gjør det til en del av kulturen:
      Små, uventede gester bør ikke være tilfeldige, men en integrert del av hvordan bedriften opererer. Lær opp ansatte til å forstå verdien av det lille ekstra, og hvordan det kan skape varige bånd med kundene. Når det er en naturlig del av bedriftskulturen, blir det også enklere å levere det konsekvent.
    2. Vær konsekvent:
      Kunden må kunne stole på at de får den samme gode opplevelsen hver gang. Inkonsekvens skaper forvirring og kan svekke opplevelsen. Standardiser små tiltak som alltid gir den ekstra oppmerksomheten, slik at det blir en forventet, men likevel verdsatt del av opplevelsen.
    3. Hold det enkelt:
      Det lille ekstra trenger ikke koste mye. Ofte er det tanken og overraskelsesmomentet som gjør størst inntrykk. Et vennlig smil, en liten personlig detalj, eller noe så enkelt som en kopp kaffe kan gjøre en stor forskjell. Samtidig bør du passe på at tiltakene ikke blir så kostbare at de går på bekostning av bærekraftig drift.
    4. Mål effekten:
      Kundene vet ofte best hva de setter pris på. Spør dem gjennom tilbakemeldingssystemer eller evalueringer hva de la merke til, og hva de opplevde som spesielt positivt. Bruk denne innsikten til å justere og forbedre de små gestene over tid.
    5. Tenk bærekraft:
      I en tid med økende fokus på miljø og samfunnsansvar er det viktig at det lille ekstra er gjennomførbart og i tråd med bedriftens verdier. Velg tiltak som ikke fører til unødvendig ressursbruk, som å bruke gjenbrukbare eller miljøvennlige materialer i innpakning, eller tilby tjenester som ikke skaper avfall.

    Små gester, stor effekt

    Til syvende og sist er «det lille ekstra» mer enn bare ord. Det er et løfte om omtanke, en strategi for å overgå forventninger, og en investering i kundelojalitet. Det handler om å se kundene som mennesker – mennesker som ønsker å bli verdsatt, og som setter pris på de små detaljene som gjør opplevelsen personlig og minneverdig.

    Så neste gang du tenker på hvordan du kan forbedre kundeopplevelsen, spør deg selv: Hva kan jeg gjøre for å gi kunden en opplevelse de vil huske – og snakke varmt om til andre?

    For ofte er det ikke de store tingene som skaper de største inntrykkene, men de små detaljene vi ikke engang visste vi trengte. Noe så enkelt som en håndskrevet personlig hilsen lagt ved en nettbestilling kan vise omtanke og bygge en relasjon som strekker seg langt utover selve kjøpet.

    Slike små detaljer minner oss om at vi er mer enn bare transaksjoner – vi er mennesker som ønsker å bli sett, verdsatt, og overrasket på måter som får oss til å føle oss spesielle. Det er nettopp derfor det lille ekstra har en stor effekt – det skaper minner, bygger bånd og etterlater et varig positivt inntrykk.

    Hva er E+1 ?

    Hva er ditt beste eksempel på «det lille ekstra» som har gjort inntrykk på deg? Del gjerne dine erfaringer, eller noe du selv gjør, i kommentarfeltet – kanskje vi alle kan bli inspirert til å gjøre noe ekstra for noen!

  • Ikke kast bort ideer og forslag

    Ikke kast bort ideer og forslag

    ,

    Raymond Sebergsen

    ·

    Har du noen gang hørt folk svare på et forslag med: «Det var en god idé, men det er ikke mulig fordi…»? Eller kanskje du, i likhet med meg, har svart slik selv? Er vi helt ærlige med oss selv, har vi nok alle gjort det, enten bevisst eller ubevisst. Tenk på hvor mange gode ideer som har gått tapt fordi vi avviser dem for raskt. Noen ganger er det nettopp fordi noe virker umulig at vi bør prøve enda hardere for å få det til.

    Det er ofte når vi står overfor de største hindringene at de mest kreative løsningene dukker opp. Hvis vi begrenser oss til hva som allerede er mulig, mister vi muligheten til å skape noe helt nytt. Tenk på flyet, lyspæren, eller bare ideen om å ha hele verdens kunnskap tilgjengelig i lomma – hvem hadde trodd det var mulig før det faktisk ble gjort?

    Hvorfor vi bør gi ideer tid og rom

    Mange av de største innovasjonene har kommet fra mennesker som turte å utfordre det etablerte og utforske det som først virket uoppnåelig. Det er ofte når vi står overfor de største hindringene at de mest kreative løsningene dukker opp. Likevel setter vi altfor ofte opp mentale barrierer og avviser ideer uten å gi dem en reell sjanse. Dette kan være en stor hindring for utvikling.

    Tenk på det: Å avvise en idé fordi den ikke passer «akkurat nå,» er som å kaste frø uten å gi dem sjansen til å vokse. Kanskje er det ikke tidspunktet som er riktig, eller kanskje omstendighetene er feil. Men det betyr ikke at ideen ikke har potensial. Hva om vi heller spør: «Hvordan kan vi få dette til å fungere?» i stedet for å konkludere med at det ikke går?

    Bilde av tromsøbrua med et bilde av statue av Tromsøværingen Erling Kjeldsen (1896-1964), populært kalt «Bru-Kjeldsen», som blir betraktet som bruas far.
    Tromsøværingen Erling Kjeldsen (1896–1964), populært kalt «Bru-Kjeldsen», blir ansett som bruas far. Allerede i 1927 presenterte han idéen som skulle møte latter og skepsis – «Hva skulle vi vel med bru, vi som hadde ferge?» Med urokkelig tro på prosjektet stiftet han Tromsø og omegn bruforening i 1951 og dannet A/S Tromsøbrua i 1954. Tre år senere ble byggingen igangsatt, og i 1960 sto brua ferdig, åpnet av statsminister Einar Gerhardsen. I dag er brua et ikon, et testament til Kjeldsens visjon og stahet.

    Gi ideene dine en sjanse

    For å utnytte potensialet i gode ideer, må vi skape en kultur hvor ideene får tid og rom til å utvikle seg før de blir avvist. Hvem vet hvilke geniale løsninger som kunne blitt utviklet, hvis vi bare hadde gitt dem litt mer oppmerksomhet og utholdenhet?

    Ta vare på alle ideene dine, og legg dem i skuffen hvis du ikke bruker dem med en gang. Men husk å rydde i den skuffen jevnlig, slik at du ikke går glipp av noe verdifullt. Noen ganger kan en idé som ikke passet før, være perfekt nå. Kanskje du ser den i et nytt lys, eller kanskje omstendighetene har endret seg på en måte som gjør den mulig.

    Glemte idéer kan bli fremtidens løsninger

    Når vi ser tilbake på ideer vi tidligere har avvist, kan vi finne gull som bare trenger litt finpussing. Spør deg selv hvorfor en idé ikke fungerte: Var timingen feil? Manglet du de riktige ressursene? Eller kan du nå bruke erfaringer og kunnskap til å gi den nytt liv?

    Jeg har for eksempel alltid rundt 50 artikler klare til publisering i bloggen min, men før jeg setter et publiseringstidspunkt, drar jeg dem frem igjen og finpusser dem. I tillegg har jeg et arkiv med over 100 kladder – noen er bare en overskrift – som jeg stadig titter innom for inspirasjon. Akkurat denne artikkelen kom fra en slik kladd, hvor jeg kun hadde skrevet «ta vare på ideene.«

    I tillegg har jeg et arkiv med mange forretningsideer og produktforbedringer som ligger og modnes. Noen av dem er kanskje ikke realistiske akkurat nå, men jeg håper at økonomien eller timingen en dag vil være riktig for å lansere dem. Det handler om å gi ideene tid til å finne sin plass, enten det gjelder personlige prosjekter eller større drømmer.

    Kanskje snubler jeg en dag over en investor som tror på det samme som meg og har kapital til å la meg bygge et team og realisere en idé som kan skape arbeidsplasser og fremtidige inntekter i et globalt marked. Det handler om å være klar til å gripe muligheten når den dukker opp – og å tro på at ideene dine er verdt det.

    Når arbeidsdagen blir litt mer kreativ: Vi dekket nesten hele kontoret til en kollega med post-it lapper mens hun var på ferie. Litt humor på arbeidsplassen gjør underverker for arbeidsmiljøet!

    I en bedrift kan idébanken bli en gullgruve

    Bedrifter som systematisk tar vare på ideer, har ofte en fordel når det gjelder innovasjon og utvikling. Et av de mest kjente eksemplene er 3M, selskapet bak produkter som Post-it-lapper.

    3M har i mange år oppmuntret ansatte til å dele ideer gjennom et system de kaller «15 % time,» hvor ansatte kan bruke 15 % av arbeidstiden sin på å utforske egne prosjekter og idéer. Mange av disse ideene blir lagt inn i selskapets interne idébank, hvor de blir tilgjengelige for andre team og ledelsen. En slik kultur førte blant annet til oppfinnelsen av Post-it-lappene, som opprinnelig ble ansett som en unyttig idé. Etter hvert som teknologien og behovet utviklet seg, ble ideen tatt opp igjen – og resten er historie. I dag er Post-it-lappene et ikonisk produkt.

    Dette viser hvordan en strukturert idébank og en kultur for å gi rom til ideer kan føre til både store og små gjennombrudd som skaper verdi over tid. Som leder har du muligheten til å skape en kultur der ideer blomstrer, og å sørge for at ingen tanke er for liten til å bli vurdert.

    Hva er din neste geniale idé?

    Neste gang du eller noen rundt deg har en idé eller et forslag, ikke la den forsvinne i glemselen. Noter den ned, uansett hvor liten, dum eller upassende den virker der og da. Det kan være en enkel overskrift, en kort setning eller et bilde. Det viktigste er å fange ideen før den glipper.

    Jeg tar støtt og stadig skjermbilder av ting jeg ser på nettet – det kan være et inspirerende design, en idé til en artikkel, eller bare noe som gir meg en tanke jeg vil huske. Selv om jeg kanskje ikke bruker det med én gang, vet jeg at det ligger der som en påminnelse. Etter en stund kan det være akkurat det jeg trenger for å videreutvikle noe, eller utvikle noe nytt.

    I en bedrift bør dette være en del av kulturen. En felles idébank som alle har tilgang til, kan være en gullgruve. Enten du jobber som leder, i markedsføring, produktutvikling eller andre avdelinger, gir et slikt system muligheten til å samle ideer på ett sted og bruke dem aktivt. Det handler om å sørge for at gode tanker ikke går tapt, men blir vurdert og tatt i betraktning når neste strategiske valg skal tas.

    Husk også å jevnlig gå tilbake til idébanken, både individuelt og som team. Kanskje er det noe du har prøvd tidligere som ikke ble en suksess, men som nå kan blomstre fordi verden har endret seg. Nye teknologier, trender eller endrede behov kan gi gamle ideer nytt liv. Noen ganger ser vi løsninger i et helt nytt lys når vi revurderer dem med friske øyne.

    Hvem vet? Kanskje en idé du avfeide i dag kan vise seg å være starten på noe stort i morgen. Det handler ikke om at hver idé må bli til noe, men om å gi dem tid, rom og oppmerksomhet til å vokse.

    Hvordan tar du vare på ideer og forslag? Del gjerne dine tanker og tips i kommentarfeltet! Kanskje din metode kan inspirere andre.

    En artikkel om timing

  • Digitalisering og IKT i offentlig sektor

    Digitalisering og IKT i offentlig sektor

    , ,

    Raymond Sebergsen

    ·

    Digitalisering og IKT i offentlig sektor er et tema som stadig dukker opp i debatter og rapporter. Når 53 % av kommunene svarer at manglende kompetanse hindrer digital utvikling, og tallene for rekrutteringsproblemer ser slik ut, er det åpenbart at noe ikke stemmer. Hva er det egentlig som skjer?

    Hindre for digital utvikling i offentlig sektor

    Statistisk sentralbyrå har identifisert tre hovedutfordringer som preger digitaliseringen i det offentlige: ressursmangel, høye IKT-utgifter og organisatoriske utfordringer.

    • Ressursmangel: Hele 7 av 10 statlige virksomheter og 8 av 10 kommuner rapporterer at det er vanskelig å frigjøre tid og ressurser til digitalisering.
    • Høye IKT-kostnader: Syv av ti kommuner og halvparten av fylkeskommunene opplever at høye kostnader står i veien for å investere i nødvendige løsninger.
    • Organisatoriske utfordringer: Kommuner peker på kompetansemangel, statlige virksomheter sliter med sektoravhengigheter, mens fylkeskommunene ser på utdatert lovgivning som en bremsekloss.

    Når vi setter sammen dette bildet, blir det tydelig at det ikke bare handler om teknologi – det handler om mennesker, ressurser og hvordan vi organiserer arbeidet.

    Kilde: SSB

    Rekrutteringsproblemene i 2024

    Når man ser på de rapporterte hindringene, er det tydelig at rekruttering også spiller en nøkkelrolle. Mangelen på kvalifiserte kandidater går igjen som en gjennomgående utfordring.

    • Statlige virksomheter: 83 % rapporterer vansker med rekruttering.
    • Kommuner: 74 % sliter med å fylle stillinger.
    • Fylkeskommuner: Hele 92 % har problemer.

    Dette er ikke små tall. Faktisk er det så massivt at det får meg til å tenke at det handler om mer enn bare kompetanse. Det må handle om politikk, prioriteringer, og kanskje også urealistiske forventninger.

    Er de på jakt etter rosa enhjørninger?

    Når både kompetanse og rekruttering trekkes frem som store barrierer, er det naturlig å stille spørsmål ved hvordan det offentlige søker etter folk. Forventningene til søkerne kan noen gang virke som de er hentet fra et eventyr:

    • Fem års erfaring med verktøy som bare har eksistert i to.
    • Universitetsgrader i stedet for praktisk erfaring.
    • Perfekte generalister som både kan kode, designe, drifte, analysere og supportere.
    Kilde: SSB

    Hvor ligger løsningen?

    Med et så komplekst bilde er det lett å peke på alt som ikke fungerer, men hva kan gjøres for å snu utviklingen? Her er noen forslag som kan være verdt å vurdere:

    • Endre kravspesifikasjonene: Slutt å søke etter «altmuligmennesker» med en urealistisk kombinasjon av ferdigheter, som en doktorgrad i alt mulig teknologi, 5 års erfaring fra et felt som knapt har eksistert, og helst erfaring «hos dere» allerede. Vær heller tydelig på hva som faktisk trengs, og fokuser på de essensielle ferdighetene som kreves for å løse oppgavene. Eller fortell hva oppgavene faktisk er, å la søkerne vurdere om de har ferdigheter nok til å vurdere en søknad.
    • Invester i opplæring: Ansett folk med potensial og en vilje til å lære og vokse i rollen, i stedet for å kreve ferdige pakker som leverer 200 % fra dag én. Man kan også fokusere på utvikling og oppgradering av kompetanse internt, og på den måten bygge dyktige medarbeidere, og samtidig oppnå sterkere lojalitet og en bedre kultur i organisasjonen.
    • Bedre samarbeid: Kommunene kan lære mye av private virksomheter og andre offentlige aktører som har knekt koden. Med dagens teknologi er det mange kommunale tjenester som er ganske like på tvers av kommuner. Hva med å samkjøre systemer og tjenester? I stedet for at hver kommune utvikler egne løsninger, kan man samarbeide om felles plattformer som kan tilpasses lokale behov. Det sparer ikke bare penger, men gjør også systemene mer robuste, effektive og brukervennlige. Samarbeid gir også bedre erfaringsutveksling og øker sannsynligheten for at de beste løsningene blir standardisert.
    • Lønn og vilkår: Digital kompetanse er etterspurt, og hvis vilkårene ikke er konkurransedyktige, forsvinner de beste hodene til andre steder. Det handler ikke alltid om lønn – stadig flere verdsetter fleksibilitet, balanse mellom jobb og fritid, og utviklingsmuligheter mer enn kroner og øre. For å tiltrekke seg dyktige kandidater må man tilby en helhetlig pakke som også møter behovene deres for frihet og tilpasning.
    Kilde: SSB

    Et systemproblem

    Ser vi på det store bildet, blir det tydelig at utfordringene handler om mer enn bare enkeltstående faktorer som ressursmangel og høye kostnader. Det er strukturen og prioriteringene i offentlig sektor som må adresseres.

    Politikere og ledere må prioritere digitalisering og gi sektorene ressursene de trenger – ikke bare økonomisk, men også organisatorisk.

    Samtidig stiller jeg spørsmål ved tallene som presenteres. Dette kan like gjerne være et resultat av en presset økonomi, der svarene gjenspeiler frustrasjon over manglende midler snarere enn reelle kompetansemangler. IT er ofte en «usynlig» jobb som er lett å kutte i trange tider, men ironisk nok også et felt som, dersom det styrkes, kan bidra til store besparelser andre steder.

    Det blir en klassisk Catch-22 når politikere ikke forstår prinsippet om å investere for å spare eller tjene. Resultatet er at viktige IT-prosjekter settes på vent, og potensialet for effektivisering går tapt – alt mens problemene bare vokser. Jeg er ganske trygg på at jeg kunne gått inn i en nesten hvilken som helst organisasjon å finne oppgaver som med fordel kunne vært effektivisert eller automatisert.

    Avslutning

    For offentlig sektor handler digitalisering om mer enn bare teknologi. Det handler om mennesker, tilpasningsevne og vilje til å investere i en smartere fremtid.

    En nøkkel til suksess ligger i bedre samarbeid og deling av ressurser. Eksempelet med Statsforvalterens Fellesadministrasjon viser hvordan sentraliserte tjenester kan avlaste enkeltaktører og sikre bedre effektivitet. Hvorfor ikke la fylkeskommunene spille en større rolle ved å levere sentraliserte tjenester som kan lette byrden for kommunene? Infrastruktur kan driftes sentralt, og digitale tjenester kan bygges av ansatte, uavhengig av hvor de bor. Slike løsninger vil gi både økonomiske besparelser, bedre kvalitet og fleksibilitet.

    Offentlig sektor må også satse på å bygge sterke team som tilrettelegger for læring, utvikling og innovasjon. Det er menneskene bak teknologien som skaper fremgangen, og å slippe kreativiteten løs hos dem som faktisk sitter på løsningene, kan utgjøre hele forskjellen.

    Til syvende og sist handler det om å anerkjenne verdien av de ressursene man allerede har, fremfor å stirre seg blind på ideen om den perfekte kandidaten eller leverandøren. Dette gjelder ikke bare rekruttering, men også måten anbud lyses ut på. Hvis fokuset endres fra en rigid liste med tekniske krav til en tydelig beskrivelse av målene man ønsker å oppnå, kan flere innovative og kostnadseffektive løsninger komme på bordet.

    Jeg har selv sett hvordan tekniske krav i offentlige anbud ofte utelukker aktører som kunne levert bedre og rimeligere løsninger enn de som til slutt velges. Skal offentlig sektor virkelig komme videre, må de tørre å tenke annerledes – investere i mennesker, samarbeide bredere og legge til rette for at både små og store aktører kan bidra med sine beste løsninger. Digitalisering handler tross alt ikke bare om teknologi, men om viljen til å samarbeide, endre og tilpasse seg for å bygge en smartere fremtid.

SISTE/ALLE INNLEGG

Alle

KATEGORIER