Blogg

Personlig merker jeg at jeg er mest kreativ på formiddagen og kvelden. Dersom det for eksempel er kreativt arbeid eller noe som krever konsentrasjon, liker jeg å starte dagen med noen timer arbeid, ta en pause midt på dagen for andre aktiviteter, og deretter avslutte kvelden med en ny arbeidsøkt.

I dagens arbeidsliv, hvor hybride arbeidsplasser er blitt mer vanlig, bør arbeidsgivere legge til rette for at ansatte finner en balanse mellom hjemmekontor og kontortid som passer deres arbeidshverdag. Det viktigste er at oppgavene blir løst effektivt, uavhengig av hvor og når de blir utført. Ved å gi ansatte denne friheten, får de muligheten til å tilpasse arbeidslivet sitt på en måte som fremmer motivasjon, produktivitet og livskvalitet.

Forskning viser at fleksible arbeidstider ikke bare forbedrer medarbeidernes trivsel, men også kan øke organisasjonens samlede ytelse. Ifølge en studie fra Stanford University har fleksible arbeidsordninger vist seg å føre til høyere arbeidseffektivitet og bedre ansattes helse. Når ansatte føler at de har kontroll over arbeidstiden sin, kan det også bidra til en mer lojal og engasjert arbeidsstyrke.

Det er også viktig å anerkjenne de ansatte som kommer med nye ideer og vise dem tillit. Når noen brenner for en idé, bør de få muligheten til å være med i prosessen og bidra til å realisere den. Å gi ansvaret for ideen til noen andre uten å først konsultere den opprinnelige bidragsyteren, kan oppleves som demotiverende og skape en følelse av avvisning.

I et virkelig støttende arbeidsmiljø verdsettes både initiativ og engasjement. Dette innebærer å spørre den som lanserer ideen, om de ønsker å ta ansvar for den eller være en del av arbeidsgruppen som skal jobbe videre med den. Dette signaliserer at deres innsats blir satt pris på og styrker følelsen av eierskap, noe som igjen kan føre til økt motivasjon, ansvarsfølelse og bedre resultater for teamet og organisasjonen som helhet.

Å ignorere noens innsats eller kreativitet kan svekke både det personlige engasjementet og fellesskapsfølelsen på arbeidsplassen. Jeg har selv opplevd hvor sårende dette kan være, og senere oppdaget at dette slettes ikke bare var noe som skjedde med meg. Derfor er det viktig å skape et miljø der alle føler seg verdsatt, inkludert gjennom anerkjennelse av den enkeltes bidrag.

Forskning viser også at støttende arbeidsmiljøer fører til bedre mental helse og økt produktivitet. Ifølge en studie fra Gallup opplever ansatte i støttende miljøer høyere jobbutførelse og lavere nivåer av utbrenthet. Når folk føler seg støttet og anerkjent, er de mer tilbøyelige til å bidra med sitt beste og engasjere seg i arbeidsoppgavene.

Ved å lære stressmestringsteknikker kan ansatte bedre takle press og motgang. Dette bidrar til å forhindre opphopning av stress som kan føre til utbrenthet. Når ansatte får verktøyene de trenger for å håndtere stressende situasjoner, kan de opprettholde et mer balansert og produktivt arbeidsliv. Stressmestring kan også forbedre fokus og kreativitet, noe som er viktig for effektivitet og innovasjon i jobben.

Implementering av slike programmer viser at arbeidsgivere bryr seg om ansattes velvære, noe som kan øke trivselen og lojaliteten til organisasjonen. Ved å investere i opplæring i stressmestring, skaper man et mer resilient arbeidsmiljø der ansatte føler seg rustet til å håndtere utfordringer på en sunn måte.

Pauser er avgjørende for å opprettholde energinivået og forhindre mental utmattelse. Studier viser at korte pauser kan forbedre både produktivitet og kreativitet. En power-nap, ideelt sett på 10-20 minutter etter lunsj, kan ha en fantastisk effekt på produktiviteten. Ifølge forskning utført av NASA, kan en 10-minutters lur forbedre ytelsen med opptil 34% og øke våkenhet med 54%. Jeg begynte selv med å ta slike pauser etter lunsj, og opplevde en betydelig økning i arbeidskapasiteten. Jeg følte meg like opplagt resten av dagen som jeg var tidlig på morgenen.

I Kina, for eksempel, oppdaget vi at mange av selskapene vi besøkte hadde 10 timers arbeidsdager, men de jobbet egentlig bare 8 timer, siden de inkluderte lunsj og siesta fra kl. 12 til 14. Denne lille «hvilepausen» gir hjernen mulighet til å nullstille seg, øker konsentrasjonen og reduserer risikoen for utbrenthet. Forskning fra University of California har også vist at pauser kan forbedre læring og hukommelse, da de gir hjernen tid til å bearbeide informasjon. I tillegg til dette rapporterer flere studier at regelmessige pauser kan bidra til å redusere stressnivået, noe som er essensielt for å opprettholde mental helse.

God ergonomi kan betydelig redusere fysiske plager som kan føre til stress og utbrenthet. Ifølge forskning fra American Journal of Public Health har ergonomiske arbeidsplasser en direkte positiv innvirkning på ansattes helse, velvære og produktivitet. Når kroppen har det godt, har sinnet det også bedre, noe som bidrar til økt trivsel og reduserer risikoen for utbrenthet.

Å kunne bytte mellom forskjellige arbeidsmiljøer gir variasjon i arbeidsstillingen og stimulerer kreativiteten. Dette kan gjøre arbeidsdagen mindre monoton, noe som er essensielt for både mental og fysisk helse. For eksempel kan en kort pause i en avslapningssone, eller et møte i et samarbeidende miljø, gi nødvendig avveksling som kan forbedre fokus og motivasjon.

I tillegg er det viktig å tilby opplæring og ressurser om riktig ergonomisk praksis. Å bevisstgjøre ansatte om hvordan de kan tilpasse arbeidsstasjonene sine og ta vare på sin egen helse er en investering i både individet og organisasjonen. Når ansatte føler seg godt ivaretatt, er de mer tilbøyelige til å bidra positivt til arbeidsmiljøet og organisasjonens overordnede mål.

Å bygge relasjoner og tillit mellom kolleger kan bidra til et mer positivt arbeidsmiljø, redusere stress og øke følelsen av tilhørighet. Et sterkt fellesskap kan fungere som en buffer mot følelsesmessig utmattelse, og bidra til en mer motstandsdyktig arbeidskultur.

Forskning viser at sosiale interaksjoner på arbeidsplassen kan øke medarbeidertilfredsheten og engasjementet. Ifølge en studie fra Harvard Business Review rapporterer ansatte som deltar i team-building aktiviteter om høyere grad av samarbeid og kreativitet i jobben sin. Når medarbeidere blir kjent på et personlig nivå, kan det føre til bedre kommunikasjon og et mer samarbeidsvillig miljø.

Et tips er å kombinere sosiale aktiviteter med kundetreff for å maksimere ringvirkningene av team-building. For eksempel kan man organisere en sosial aktivitet der både ansatte og kunder deltar. Dette skaper ikke bare muligheter for å bygge relasjoner internt, men også for å styrke båndene til kundene.

Ved å inkludere ulike typer aktiviteter kan man tilpasse tilbudet til forskjellige interesser og preferanser i teamet. Enten det er en kveld med bowling, en runde med go-kart, eller en spennende utfordring i et escape room, er målet å skape minner og bygge relasjoner som strekker seg utover arbeidsoppgavene.

Investering i sosiale aktiviteter viser at organisasjonen verdsetter sine ansatte og ønsker å skape en kultur der folk trives. Når ansatte føler seg koblet til hverandre og til arbeidsplassen, er de mer motiverte og engasjerte i sitt daglige arbeid.

Tilgang til profesjonell hjelp når man opplever stress eller psykiske utfordringer gir ansatte muligheten til å få veiledning og støtte før problemene blir for store. Forskning viser at tidlig intervensjon kan være avgjørende for å forhindre at små problemer utvikler seg til mer alvorlige psykiske helseutfordringer. En studie publisert i Journal of Occupational Health Psychology viser at ansatte som benytter seg av BHT-tjenester, rapporterer om lavere nivåer av stress og høyere jobbtilfredshet.

Å ha en støtteordning tilgjengelig bidrar også til å skape en kultur der det er akseptert å søke hjelp. Dette kan redusere stigmaet rundt mental helse og oppfordre ansatte til å ta ansvar for sin egen velvære. Ved å normalisere samtaler om mental helse kan vi skape et mer åpent og støttende arbeidsmiljø.

Selv har jeg erfart hvor viktig det er å ha tilgang til støtte når livet blir overveldende. Uten den nødvendige hjelpen kan stress og bekymringer vokse til utbrenthet og demotivasjon. Å ha et system for rådgivning gjennom BHT kan gjøre en betydelig forskjell, og det gir ansatte tryggheten i å vite at de ikke er alene i sine utfordringer.

Ved å tilby helsetjenester og rådgivning gjennom BHT kan organisasjonen ikke bare bidra til individets velvære, men også styrke teamets samlede produktivitet og trivsel. Ansatte som føler seg støttet og ivaretatt, er mer tilbøyelige til å engasjere seg i arbeidet sitt og yte sitt beste. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon for både den enkelte og organisasjonen som helhet.

Å føle seg verdsatt på arbeidsplassen gir motivasjon og kan motvirke følelsen av å bli utmattet. Når innsats blir lagt merke til, øker også arbeidslysten.

Det er viktig å forstå at motivatorer varierer fra person til person. Noen ansatte trigges av bonuser eller økonomiske insentiver, mens andre verdsetter muligheten for opsjoner eller aksjer i selskapet. For noen kan mer fritid og fleksibilitet være den beste belønningen, mens andre kanskje setter pris på anerkjennelse fra ledere eller kolleger.

Et interessant eksempel er et selskap jeg jobbet sammen med, som gikk bort fra individuelle bonuser for selgere. I stedet delte de bonusen på hele teamet, inkludert selgere, montører, onboarding og support. Denne tilnærmingen fremmet samarbeid og en felles følelse av ansvar for selskapets suksess. Det oppmuntret alle ansatte til å jobbe sammen mot felles mål, noe som ikke bare økte trivselen, men også forbedret resultatene.

For å sikre at alle ansatte føler seg belønnet og verdsatt, bør arbeidsgivere ha flere initiativer i verktøykassen. Dette kan inkludere både økonomiske belønninger og ikke-materielle insentiver, som for eksempel muligheten for videreutvikling, mentorprogrammer eller teamaktiviteter. Ved å tilpasse belønningssystemene til individuelle behov, skapes et mer engasjerende arbeidsmiljø der alle føler seg motiverte til å yte sitt beste.

En sunn balanse mellom jobb og fritid er essensiell for å bevare mental helse. Når ansatte har muligheten til å koble av og lade opp, får hjernen tid til å restituere, noe som forebygger utbrenthet. Dette kan føre til økt produktivitet, bedre trivsel og høyere engasjement på arbeidsplassen. Når ansatte føler at deres tid utenfor jobben blir respektert, bidrar det også til å bygge en kultur der de føler seg verdsatt og ivaretatt.

Da jeg jobbet i Easymeeting, opplevde jeg hvordan et støttende arbeidsmiljø kunne påvirke balansen mellom arbeid og privatliv. Mine medarbeidere oppmuntret meg til å ta meg tid til aktiviteter som å paraglide eller dra på ferie. Slike tilnærminger er uvurderlige, da de ikke bare gir ansatte muligheten til å koble av, men også viser at ledelsen bryr seg om deres velvære.