Datadrevne beslutninger ser ut til å ha blitt et uunngåelig nøkkelverktøy for å optimalisere prosesser og redusere usikkerhet. Verktøy som A/B-testing er utvilsomt nyttige – de gir oss fakta om hva som fungerer best av to alternativer. Men de forteller oss ingenting om det tredje, fjerde eller tiende alternativet vi aldri tenkte på å teste.
Men det som satte i gang denne teksten, var noe helt annet: Jeg så begrepet datadrevne beslutninger dukke opp i stillingsannonser igjen og igjen – og tenkte spontant: “Javel, da trenger dere vel ikke meg da?” For hvis det er data som skal styre alt, hvorfor søke etter mennesker? Jeg skjønner jo at magefølelsen ikke bør styre alt – men når data blir selve kravet, så høres det mer ut som de er ute etter en AI enn en person.
Og det fikk meg til å stille spørsmålet: Hva skjer når vi blir for avhengige av data? Kan vi gå glipp av muligheter for kreativitet og nyskapning?
Historiske data begrenser innovasjon
En av de største utfordringene med datadrevne beslutninger er at de kan hemme innovasjon, nettopp fordi de baserer seg på historiske data – altså det som allerede er prøvd, testet og funnet effektivt. Og egentlig kunne vi stoppet der. For hvordan i all verden skal vi klare å skape noe nytt ved å holde oss til det gamle?
Det er som å male huset med samme farge igjen og igjen og forvente at det plutselig blir et slott.
Denne tankegangen er oppskriften på å låse oss fast i små, trygge justeringer. Det virker smart å ikke fikse noe som ikke er ødelagt. Men denne tryggheten kan fort bli en kreativ tvangstrøye. Vi går i ring rundt det vi kjenner, mens de virkelig spennende mulighetene ligger der ute – rett utenfor komfortsonen – og venter på at noen skal tørre å ta spranget.
Data optimaliserer det kjente – men hva med det ukjente?
Ved å stirre oss blinde på det kjente, risikerer vi å overse de ideene som kan skape noe stort og nytt. Datadrevne beslutninger har en tendens til å optimalisere det som allerede finnes, i stedet for å utfordre det bestående og åpne rom for banebrytende løsninger.
Innovasjon skjer sjelden i Excel.
Den skjer i det uforutsigbare.
I de rare ideene.
I eksperimentene ingen algoritme ville anbefalt.
Det er der fremtidens vekst ligger.
Menneskets rolle i en datadrevet verden
Så har vi folkene. Det er lett å tenke at KI og automatisering kan fikse alt – de er jo supereffektive til å håndtere enorme datamengder. Men maskiner mangler den menneskelige gnisten. De stiller ikke de dumme spørsmålene som viser seg å være geniale, og de kommer definitivt ikke til å si: “Hva om vi bare prøver noe helt annerledes?” Når vi baserer alle beslutninger kun på data, mister vi essensen av hva det er å være menneske: empati, intuisjon og evnen til å se muligheter der ingen trodde det fantes noen.
Løsningen: En balansert tilnærming
Løsningen er å finne en balanse der data og menneskelig innsikt er lagkamerater og ikke konkurrenter.
Teknologi gir oss effektivitet og analyse, mens vi tilfører kreativiteten, visjonene og magien som driver virkelig innovasjon. Når vi tør å stole på både data og magefølelsen til folkene våre, skaper vi løsninger som ikke bare bygger på det som har vært, men som også peker fremover mot det som kan bli.
