Teknisk gjeld forbindes ofte med IT og programvareutvikling, men fenomenet finnes overalt. Det oppstår når vi velger raske løsninger i dag som skaper merarbeid i morgen. Jeg ser det hver gang jeg rydder i harddiskene mine. Backup av backup, gamle minnebrikker og bilder lagret flere steder. Det som startet som en enkel sikkerhetskopi, har blitt et digitalt loft fullt av ting jeg kjenner igjen, men ikke finner fram i. Det er teknisk gjeld i praksis.
Teknisk gjeld finnes overalt
De små «skal bare» fungerer på akkurat samme måte i bedrifter og prosjekter. Man haster videre for å nå en tidsfrist, utsetter dokumentasjon, hopper over testing eller sier «vi fikser det senere». Problemet er bare at «senere» sjelden kommer.
I programvareutvikling snakker man om kode som ikke er laget for fremtiden. I organisasjoner handler det om prosesser, rutiner og strukturer som lappes sammen fordi ingen tar seg tid til å gjøre det skikkelig. I privatlivet kan det være alt fra rotete mapper til ubetalte regninger og dårlige vaner.
Kort sagt er teknisk gjeld summen av alle «skal bare» som aldri blir gjort ordentlig.
Hvorfor teknisk gjeld blir så kostbar
Det er ikke alltid negativt å ta en snarvei. Noen ganger er det nødvendig for å komme videre eller få noe lansert. Utfordringen oppstår når de midlertidige løsningene blir permanente.
Etter hvert blir det som å bygge et hus på et sviktende fundament. Du kan male veggene og sette inn nye vinduer, men før eller siden begynner det å sprekke. Når du først må reparere, koster det både tid, penger og motivasjon.
Det gjelder alt fra IT-systemer til relasjoner, planer og arbeidsprosesser. Et prosjekt som mangler struktur, vil til slutt bruke mer tid på å finne ut av fortiden enn å bygge fremtiden.
Jeg har skrevet en lengre artikkel om dette, der jeg går dypere inn i hvordan teknisk gjeld oppstår, hvorfor det ofte er et ledelsesproblem mer enn et utviklerproblem, og hvordan man kan unngå at snarveier blir til omveier. Klikk her for å lese mer.
