Nettavisene lokker med plussartikler om hvordan vi kan sove bedre, gå ned i vekt, spare mer eller lykkes på jobb. I sosiale medier møter vi eksperter, influensere og selvutnevnte rådgivere som forteller oss hvilke vaner vi bør endre, hva vi bør spise, hvordan vi bør trene og hvordan vi kan få mer ut av tiden vår. I tillegg kommer bøker, podkaster, kurs og et nærmest uendelig utvalg av metoder for å leve litt bedre. Likevel sitter mange igjen med den samme følelsen år etter år: Vi vet mye om hva som er bra for oss, men klarer ikke nødvendigvis å gjøre noe med det.
Når kunnskap ikke er nok
Dersom kunnskap alene var løsningen, ville mange av utfordringene våre vært løst for lengst. De fleste vet at det er lurt å bevege seg mer, sove nok, spise noenlunde sunt og bruke tiden på det som faktisk betyr noe. Vi vet ofte også hvilke oppgaver vi burde prioritere, hvilke samtaler vi burde ta, og hvilke grenser vi burde sette.
Utfordringen ligger derfor ikke alltid i å finne svaret, men i å forstå hvorfor vi ikke handler i tråd med det vi allerede vet.
Vi liker gjerne å tenke på oss selv som rasjonelle mennesker som tar gjennomtenkte valg. I praksis påvirkes vi av vaner, følelser, tidligere erfaringer, forventninger og menneskene rundt oss. Et godt råd kan derfor være både riktig og nyttig uten at det nødvendigvis fører til endring.
Selvinnsikt handler om å oppdage egne mønstre
Det er vanskelig å utvikle seg uten selvinnsikt. Vi må forstå hva som driver oss, hvilke mønstre som går igjen, og hva som står i veien for den endringen vi ønsker.
Det er ofte lettere å få øye på andres mønstre enn våre egne. Vi kan undre oss over hvorfor en kollega stadig havner i konflikt, uten å se hvordan vi selv bidrar i vanskelige situasjoner.
Selvinnsikt handler derfor om mer enn å kjenne sine sterke og svake sider. Frykt for å mislykkes kan få oss til å holde igjen. Behovet for anerkjennelse kan påvirke retningen vi tar, mens ønsket om ikke å skuffe andre kan gjøre at vi bruker tid og energi på forventninger vi aldri egentlig har valgt selv.
Jo bedre vi forstår slike mønstre, desto lettere blir det å skille mellom det vi faktisk ønsker, og det vi gjør av vane, frykt eller hensyn til andre.
Hvordan få bedre selvinnsikt i hverdagen
Et godt sted å begynne er å bli mer nysgjerrig på egne reaksjoner og stille seg noen spørsmål:
- Hvilke situasjoner gjør meg spesielt irritert, usikker eller defensiv?
- Hvilke oppgaver eller samtaler utsetter jeg igjen og igjen?
- Når sier jeg ja, selv om jeg egentlig ønsker å si nei?
- Hvilke problemer eller konflikter ser ut til å vende tilbake?
- Hvilke valg tar jeg fordi jeg ønsker dem selv, og hvilke tar jeg for å unngå ubehag eller skuffe andre?
Hensikten er ikke å analysere hvert eneste valg vi tar, men å legge merke til hva som gjentar seg over tid.
Det kan også være nyttig å spørre mennesker vi stoler på hvordan de opplever oss. Andre kjenner oss ikke nødvendigvis bedre enn vi kjenner oss selv, men de ser oss fra en annen vinkel. Dersom den samme tilbakemeldingen kommer fra flere hold, kan det være verdt å undersøke den nærmere.
Vi kan også se tilbake på beslutninger vi allerede har tatt. Hva var det egentlig som lå bak valget? Var det noe vi selv ønsket, eller handlet det mest om å unngå usikkerhet, konflikt eller skuffelse?
Av og til kan ett spørsmål være nok: Hva er det jeg gjør igjen og igjen, og hva forteller det om meg?
Produktivitet er ikke det samme som fremgang
Mange jobber hardt, har fulle kalendere, lange arbeidsdager og en innboks som aldri blir tom, samtidig som de opplever at de står på stedet hvil.
Da jeg var arbeidsledig og startet denne bloggen, hadde skrivingen mange gode sider. Den ga dagene struktur, holdt meg aktiv og tvang meg til å reflektere over egen kompetanse. På mange måter fungerte bloggen også som en utvidet CV.
Samtidig tok den tid fra det som faktisk var hovedoppgaven min: å søke jobb. Jeg kunne skrive i flere timer og avslutte dagen med følelsen av å ha fått mye gjort. Det hadde jeg også, men ikke nødvendigvis det som betydde mest for målet jeg forsøkte å nå.
Ofte er det noen få oppgaver som betyr langt mer for resultatet enn resten. Samtidig er det gjerne disse oppgavene som er mest krevende, usikre eller ubehagelige. Da er det lett å bruke tiden på noe annet som gir en raskere følelse av mestring. På den måten kan vi være svært produktive og likevel unngå det viktigste.
Det samme ser vi ofte på arbeidsplasser, særlig når det begynner å butte imot. Det kan være mye aktivitet, mange møter og stor innsats uten at man nødvendigvis tar tak i det som faktisk står i veien for fremgang.
Personlig utvikling handler ikke alltid om å lære mer
Når noe ikke fungerer, er det naturlig å lete etter nye svar. En ny bok, metode eller podkast kan gi følelsen av at vi nærmer oss en løsning. Kanskje er det også noe av forklaringen på hvorfor markedet for råd aldri ser ut til å bli mettet. Så lenge vi fortsetter å utsette det vi allerede vet at vi burde gjøre, vil det alltid finnes rom for en ny bok, en ny metode, en ny ekspert eller enda en artikkel som lover å hjelpe oss videre.
Noen ganger trenger vi selvfølgelig mer kunnskap, men jakten på stadig nye råd kan i verste fall bli en måte å utsette selve endringen på. Det er enklere å lese om hvordan man bør sette grenser enn å sette den vanskelige grensen. Det er enklere å finne en ny metode for produktivitet enn å begynne på oppgaven man har utsatt i flere uker.
Det betyr ikke at råd, bøker eller kunnskap er unyttige. De kan gi oss nye perspektiver og hjelpe oss til å forstå både problemet og mulige løsninger bedre. Men på et tidspunkt må kunnskapen møte virkeligheten.
Kanskje er derfor ikke det viktigste spørsmålet «Hva burde jeg gjøre?», men «Hva er det som gjør at jeg ikke gjør det?»
