Jeg skal være ærlig, DI2X-rammeverket var nytt for meg. Og det fikk meg til å stoppe litt opp. For når man har jobbet med teknologi, utvikling og digitalisering i mange år uten å ha vært borti det, sier det kanskje noe om hvor fragmentert dette landskapet faktisk er. Det finnes mange modeller, mange begreper og mange gode intensjoner, men ikke alltid like mye struktur i hvordan virksomheter faktisk går frem.
Mange bare starter
Det er lett å få inntrykk av at vi har kommet langt med digitalisering. Vi snakker om AI, automatisering, sky og avanserte plattformer, men selv om mye har skjedd, er realiteten mer nyansert.
Overraskende mange virksomheter har fortsatt manuelle prosesser, fragmenterte systemer og arbeidsflyt som i praksis er mer “halv-digital” enn helhetlig digital, noe vi jevnlig ser eksempler på i nyhetsbildet, ikke minst fra helsevesenet. Det betyr at vi på mange områder fortsatt er tidligere i reisen enn vi kanskje liker å tro.
Man ser et behov, oppdager en mulighet, blir inspirert av ny teknologi eller kjenner presset fra markedet, og så setter man i gang. Det opprettes prosjekter, kjøpes inn systemer, snakkes om innovasjon og tas beslutninger i høyt tempo. Alt dette kan se både riktig og handlekraftig ut, og vi har til og med sett eksempler på virksomheter som har erstattet ansatte med AI, bare for senere å måtte ansette dem igjen for å overvåke den.
Problemet er at mange starter før de egentlig har gjort det viktigste grunnarbeidet.
- De har ikke nødvendigvis en felles forståelse av hvor virksomheten står i dag
- De har ikke alltid avklart hva de egentlig prøver å oppnå
- De har ikke definert hva som faktisk er et problem, og hva som bare er symptomer
- De har ikke prioritert hvilke tiltak som gir størst effekt, og hvilke som bare ser bra ut på papiret
- De har ikke forankret retningen godt nok i ledelsen eller organisasjonen
Og de har ofte heller ikke vurdert om organisasjonen har evnen, kapasiteten eller modenheten som skal til for å lykkes med endringen
Hva er DI2X-rammeverket?
Kort fortalt er DI2X et rammeverk for digital transformasjon og digital modenhet. Det er utviklet for å hjelpe virksomheter med å forstå hvor de står, hva de må forbedre og hvordan de kan jobbe mer systematisk med endring.
I praksis handler det om å kartlegge dagens situasjon, vurdere modenhet på tvers av flere områder og identifisere hvilke kapabiliteter som må utvikles for å lykkes videre. Det gir et mer konkret grunnlag for prioriteringer, i stedet for å styre etter magefølelse, trender eller enkeltstående initiativer.
Det som gjør rammeverket mer interessant enn mange rene teknologimodeller, er at det ikke bare handler om verktøy. Det handler også om organisasjon, strategi, ledelse og evnen til å omsette innsikt til handling.
DI2X kan derfor ses som et hjelpemiddel for virksomheter som ønsker å jobbe mer bevisst med digital utvikling, ikke bare mer hektisk.
Les mer om DI2X-rammeverket her
Hvorfor DI2X minner litt om PRINCE2
DI2X er langt fra det samme som PRINCE2, og det er viktig å være presis på det. PRINCE2 er en prosjektmetodikk som beskriver hvordan prosjekter skal styres og gjennomføres, mens DI2X handler om digital modenhet, organisatoriske kapabiliteter og hvordan virksomheter som helhet kan jobbe med transformasjon over tid.
Likevel finnes det en likhet som er verdt å trekke frem.
- Begge representerer en mer strukturert måte å jobbe på, men kanskje enda viktigere, de tvinger frem noen grunnleggende spørsmål før man setter i gang.
- Hva prøver vi egentlig å oppnå?
- Hvor står vi i dag?
- Har vi forutsetningene som skal til for å lykkes?
- Begge er også utviklet over tid, basert på erfaringer med hva som faktisk fungerer i praksis, ikke bare hvordan ting ser ut i teorien. De bygger på en erkjennelse av at mange feil ikke skyldes mangel på innsats, men mangel på struktur, felles forståelse og tydelige prioriteringer.
På samme måte som PRINCE2 kan hjelpe prosjekter med å unngå klassiske feil som uklare mål, svakt eierskap og dårlig styring, kan DI2X hjelpe virksomheter med å unngå fallgruvene som oppstår når digitalisering drives mer av tempo, teknologi og enkeltinitiativer enn av helhetlig forståelse.
Hva DI2X prøver å hjelpe virksomheter med
Det interessante med DI2X er at det ikke gir deg noen løsninger, men prøver å gi virksomheter et bedre grunnlag før de setter i gang for fullt. Rammeverket handler blant annet om å:
- forstå hvor moden virksomheten faktisk er
- skape et felles språk for digital utvikling
- se teknologi, strategi, organisasjon og ledelse i sammenheng
- identifisere hvilke kapabiliteter som mangler
- gå fra innsikt til prioritering og handling
Dette høres kanskje opplagt ut, men i praksis er det nettopp her mange går for fort frem. For det er stor forskjell på å gjøre noe digitalt og å være digitalt moden.
Det er litt som å bygge et hus. Tomta kan se bra ut, utsikten kan være perfekt, og du kan ha de beste håndverkerne klare, men hvis grunnarbeidet ikke er gjort, og geologen aldri har fått sagt sitt om hva grunnen faktisk tåler, spiller det liten rolle hvor flink du er til å bygge.
Likevel er det mange som bygger, og så bruker man resten av tiden på å lappe, forsterke og forklare hvorfor det egentlig ikke er så skjevt som det ser ut, slik vi ofte ser i virksomheter hvor nye systemer legges oppå gamle, integrasjoner blir midlertidige løsninger som blir permanente, og kompleksiteten bare vokser.
Den klassiske fellen
En klassisk felle felle mange virksomheter går i, er å tro at aktivitet betyr fremdrift.
Det føles godt å starte et prosjekt. Det føles konkret å kjøpe et nytt system. Det føles moderne å snakke om automatisering, AI eller nye plattformer. Men hvis grunnarbeidet er svakt, risikerer man å digitalisere symptomer i stedet for årsaker.
Da får man ofte dette mønsteret:
- nye verktøy tas i bruk uten tydelig eierskap
- prosesser endres uten at organisasjonen henger med
- ledelsen vil mye, men trekker ikke helt i samme retning
- ansatte opplever mer kompleksitet, ikke mindre
- tiltakene gir mindre effekt enn forventet
Det betyr ikke at teknologien er feil. Det betyr bare at teknologi alene sjelden er nok.
Samtidig er ikke dette et argument for å vente eller gjøre ingenting. Det er ofte bedre å gjøre noe og lære underveis enn å bli stående fast i analyse. Forskjellen ligger i om man lærer av det man gjør, eller om man bare legger lag på lag uten å stoppe opp og justere retningen.
Derfor er et rammeverk nyttig
Noen er skeptiske til rammeverk, og det er for så vidt forståelig. Det finnes nok av modeller som ser bra ut i presentasjoner, men som ikke hjelper stort i virkeligheten. Samtidig er det ofte først når man mangler struktur at man skjønner hvor nyttig struktur faktisk er.
Et godt rammeverk gjør ikke jobben for deg, men det kan fungere som et rekkverk. Det kan hjelpe deg å stille bedre spørsmål, oppdage svakheter tidligere og unngå at viktige vurderinger blir hoppet over fordi alle har det travelt.
Kanskje er det nettopp slik DI2X bør forstås. Ikke som en magisk oppskrift, men som en måte å jobbe mer gjennomtenkt på.
Det som egentlig gjorde DI2X interessant for meg, var ikke bare innholdet i rammeverket, men at jeg ikke hadde hørt om det før. Det sier kanskje noe om hvor lett det er å havne i det operative, i verktøyene, løsningene, prosjektene og leveransene. Man blir opptatt av det som skal gjøres, og glemmer av og til å løfte blikket og se på modellene som prøver å forklare helheten.
Og kanskje er det akkurat det som gjør et slikt rammeverk relevant.
For mange virksomheter mangler ikke vilje. De mangler ikke nødvendigvis penger heller. De mangler ofte et felles språk, en tydelig metode og en ærlig vurdering av hva som faktisk må være på plass før ambisjonene kan bli til resultater.
Oppsummert
Et rammeverk er fortsatt bare et verktøy. Ingen modell i hele verden løser noe av seg selv, og verdien ligger ikke i å kjenne navnet DI2X, men i å bruke tankegangen bak det til å jobbe klokere i praksis.
Et rammeverk kan bidra til bedre forståelse, men det krever fortsatt ledelse, prioriteringer, involvering og vilje til å gjøre endringer. Hvis ikke blir det fort bare enda et sett med begreper som høres bra ut, uten at det påvirker hvordan virksomheten faktisk jobber.
Kanskje er det nettopp derfor DI2X er verdt å merke seg. Ikke fordi det er nytt og fancy, men fordi det minner oss om noe mange fortsatt undervurderer, nemlig at digital transformasjon ikke bare handler om å starte, men om å starte riktig.
Det handler om å forstå hvor man står, hva man prøver å oppnå og hvilke evner som faktisk må bygges før teknologi kan gi den effekten man håper på.
Og for de som ikke ønsker å ta i bruk et helt rammeverk, finnes det likevel et minimumsnivå. En grundig SWOT-analyse er ofte nok til å avdekke styrker, svakheter, muligheter og trusler, og gi et bedre beslutningsgrunnlag før man setter i gang.
Det er ofte der forskjellen ligger, mellom virksomheter som bare digitaliserer litt, og virksomheter som faktisk klarer å endre seg.
