Stadig flere kan arbeide uavhengig av sted, men skatt, trygd og helserettigheter bygger fortsatt på at bosted og arbeidssted lar seg plassere i ett bestemt land. Digitale nomader utfordrer et regelverk som ble laget da arbeidsplassen var et fysisk sted.
En brite jeg kjenner har slått seg ned i Bansko i Bulgaria. Det var ikke naturen, skibakkene, prisnivået eller været som avgjorde. Han hadde erfart at livet på reisefot kunne bli ensomt. I Bansko fant han et miljø av mennesker som levde på samme måte og tok med seg jobben dit de ønsket å bo.
Fra nisje til millioner
Digitale nomader er arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og gründere som bruker teknologi til å arbeide mens de oppholder seg på forskjellige steder. Noen flytter ofte, mens andre bor flere måneder eller år på samme sted.
Hvor mange nordmenn som lever slik, vet vi ikke. Det finnes ingen offentlig norsk statistikk over digitale nomader, og begrepet har heller ingen entydig definisjon. En fast ansatt som arbeider noen måneder fra utlandet, en selvstendig næringsdrivende uten fast bosted og en person som veksler mellom Norge og en bolig i Spania, kan alle regnes som digitale nomader uten at de blir registrert som det.
De mest brukte tallene kommer derfor fra USA. MBO Partners anslo at 18,5 millioner amerikanske arbeidstakere levde som digitale nomader i 2025, mot 7,3 millioner i 2019. Av disse hadde 11,2 millioner et ordinært ansettelsesforhold, mens 7,3 millioner var selvstendig næringsdrivende.
Reisemønsteret er også i endring. Den gjennomsnittlige amerikanske nomaden besøkte 6,2 steder i 2025, mot 7,2 to år tidligere. Samtidig økte oppholdstiden på hvert sted. Flere ønsker en hverdag med rutiner, venner og tilhørighet, selv om de ikke har planer om å bli boende permanent.
Bansko har blitt et samlingspunkt
Nomadmiljøet i Bansko vokste fram rundt Coworking Bansko, etablert i 2016. Coworkingmiljøet ble et møtested for fjernarbeidere og sto senere bak Bansko Nomad Fest. Etter hvert har kommunen støttet opp om festivalen og brukt nomadmiljøet i markedsføringen av byen.
I 2026 samlet Bansko Nomad Fest mer enn 1 000 deltagere fra over 50 land. Festivaldeltagerne er ikke nødvendigvis fastboende i byen, men oppslutningen viser hvor kjent Bansko har blitt blant fjernarbeidere.
Det etablerte miljøet har også gjort byen attraktiv utenfor skisesongen. Digitale nomader leier boliger, bruker coworkingsteder og legger igjen penger i butikker, serveringssteder og andre lokale virksomheter.
I MBO-undersøkelsen oppga 19 prosent av de amerikanske nomadene ensomhet som en utfordring, mens 26 prosent trakk fram avstanden til familie og venner.
Arbeidet flytter lettere enn rettighetene
For en nordmann er det enkelt å åpne datamaskinen i Bulgaria, Spania eller Thailand. Det er vanskeligere å vite hvilket land som har ansvaret for skatt, trygd og helserettigheter.
Et lengre utenlandsopphold betyr ikke automatisk at alle norske rettigheter forsvinner. For personer som oppholder seg i utlandet uten å arbeide, er varigheten viktig. Et planlagt opphold på mer enn tolv måneder, eller mer enn seks måneder årlig i flere år, kan føre til at medlemskapet i folketrygden som bosatt opphører.
For digitale nomader er bildet mer komplisert fordi de arbeider mens de er ute. Da får arbeidslandet, EØS-reglene og eventuelle trygdeavtaler betydning. NAV understreker at norsk statsborgerskap, folkeregistrert adresse og betaling av skatt til Norge ikke alene avgjør om en person er medlem av folketrygden.
Skatt og trygd er dessuten forskjellige systemer. En person kan drive et norsk selskap og ha norske kunder, samtidig som oppholdets lengde og stedet arbeidet utføres fra, får betydning for pliktene i et annet land.
EØS gjør det enklere, men ikke enkelt
Innenfor EØS skal en arbeidstaker som hovedregel bare være omfattet av trygdelovgivningen i ett land om gangen. Tidligere perioder med arbeid og medlemskap skal kunne tas med når enkelte rettigheter beregnes, men EØS har ikke ett felles velferdssystem.
Ordninger for utsendte arbeidstakere kan under bestemte vilkår gjøre det mulig å beholde tilknytningen til hjemlandets trygdesystem i en begrenset periode. Slike regler er likevel først og fremst laget for ansatte som sendes ut av arbeidsgiveren, ikke for noen som på eget initiativ ønsker å arbeide fra Bansko en vinter.
Landene vil ha nomadene
MBO Partners registrerte i 2025 ordninger for digitale nomader i 64 land. Nomadene tar med seg inntekten utenfra og bruker penger lokalt uten å konkurrere om lokale jobber.
Men et digitalnomadevisum løser først og fremst retten til å bo og arbeide i landet. Det avgjør ikke nødvendigvis hvor personen skal betale skatt, hvilket trygdesystem som gjelder, eller hvem som dekker helsetjenester.
Bansko viser både muligheten og problemet. Arbeidet er blitt mobilt, og rundt de mobile arbeidstakerne vokser det fram nye fellesskap.
Regelverket beveger seg saktere. Det forsøker fortsatt å plassere mennesker i ett bostedsland og ett arbeidsland, selv når virkeligheten ikke lenger er så ryddig. Hvor lenge tar det før systemene blir tilpasset et arbeidsliv som allerede finnes?
