Mange tror fortsatt at man må bruke dyre programmer og operativsystemer for å få gjort det man trenger på en datamaskin. Kanskje har du brukt Windows og Office hele livet, eller er vant til Apple og deres økosystem. Men visste du at du faktisk kan klare deg helt fint uten, og attpåtil helt gratis?
Innledning
I dag finnes det fullgode alternativer til det aller meste. Operativsystem? Gratis. Kontorpakke? Gratis. Programvare for bildebehandling, video, sikkerhet, tegning, 3D, koding og lagring? Alt dette finnes i gratisversjoner. Ikke fordi det er piratkopiert, men fordi det er åpen kildekode og delt med hele verden med vilje.
Men hvorfor finnes egentlig all denne programvaren gratis? Hva får folk til å bruke tid og kompetanse på å utvikle noe de ikke tjener penger på?
Svaret er sammensatt, men først og fremst handler det om idealisme, samarbeid og fellesskap. Mange utviklere tror på prinsippet om at kunnskap og teknologi bør være tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale. I tillegg er åpen kildekode en måte å lære, vise frem ferdigheter, samarbeide globalt og få anerkjennelse i utviklermiljøer.
Det er også verdt å nevne at noen faktisk tjener penger på åpen kildekode. Men ikke ved å selge programvaren i seg selv. I stedet tilbyr de støtte, tilpasning, kurs eller skyløsninger basert på programvaren. På den måten får man det beste fra to verdener: fri tilgang for brukerne, og bærekraft for dem som vil bygge en virksomhet rundt det.
Kort sagt: Åpen kildekode finnes fordi folk vil dele. Og fordi deling virker. På samme måte som jeg selv velger å dele kunnskap åpent, uten å legge den bak betalingsmurer eller kostbare kurs slik mange andre gjør. Joda, jeg kunne sikkert tjent noen kroner på det, og kanskje burde jeg også gjort det. Men jeg tror de kronene finner andre veier inn på kontoen min, så lenge det jeg deler faktisk har verdi for noen. Akkurat som utviklere av åpen kildekode ofte tilbyr tilpasninger, støtte eller tilleggstjenester, tror jeg det finnes rom for bærekraft også i det å gi.
“The best things in life are free. The second-best are very expensive.” – Coco Chanel
Linux – operativsystemet som har blitt både brukervennlig og pent
Hvis du ikke har prøvd Linux de siste ti årene, er det kanskje på tide. Det er ikke lenger en nerdete kommandolinjeverden for spesielt interesserte. Moderne distribusjoner som Linux Mint, Ubuntu og Zorin OS ser ut og oppfører seg som vanlige operativsystemer. Du kan ofte velge et brukergrensesnitt som minner om Windows, hvis det føles mest kjent.
Alt du trenger for å komme i gang, er å laste ned, installere og starte opp. Du slipper å betale én krone i lisens.
LibreOffice – kontorpakken som gjør jobben
LibreOffice er et fullverdig alternativ til Microsoft Office. Du får tekstbehandling (Writer), regneark (Calc), presentasjoner (Impress) og mer, helt uten kostnad. Du kan åpne og redigere Word-, Excel- og PowerPoint-filer uten problemer. For de fleste hjemmebrukere er forskjellen minimal.
Ja, det kan se litt annerledes ut, men du vil raskt kjenne deg igjen. Mange menyer og funksjoner er like, og det du ikke finner med én gang, kan du enkelt finne hjelp til på nettet.
Hverdagsverktøy – alt finnes i gratisversjon
- Nettleser: Firefox og Brave er sterke, personvernvennlige alternativer til Chrome og Edge.
- E-post: Thunderbird fungerer utmerket, og lar deg samle e-postkontoene dine på ett sted.
- Bildebehandling: GIMP er et kraftig alternativ til Photoshop.
- Videoavspilling: VLC spiller «alt» – og fungerer på alle plattformer.
- Sky-lagring: Nextcloud gir deg din egen sky – uten abonnement.
- Tegning og illustrasjon: Krita og Inkscape dekker behovene for både kunstnere og hobbydesignere.
Fordelen med fri programvare
Du får mer enn bare gratis verktøy:
- Ingen lisensutløp eller krav om abonnement.
- Ingen reklame, og ingen sporing av hva du gjør (med mindre du installerer noe som gjør det).
- Eierskap og kontroll: Du eier faktisk det du bruker.
- Bærekraftig: Du kan bruke eldre maskinvare lengre, og slipper å oppgradere fordi programvaren blir tyngre.
Også for bedrifter: Fullverdig og kostnadsbesparende
Mange tror at gratis programvare først og fremst er for entusiaster, studenter eller folk med dårlig råd. Men også bedrifter kan ha mye å hente. Selv om man har budsjett til å betale for kommersielle løsninger, er det ingen grunn til å gjøre det hvis tilsvarende funksjonalitet finnes gratis, med færre bindinger, bedre fleksibilitet og sterkere personvern.
Flere kommuner, universiteter og bedrifter i Europa har allerede tatt steget. De bruker Linux som operativsystem, LibreOffice til kontorarbeid, Nextcloud for skylagring og verktøy som Thunderbird, GIMP og VLC i hverdagen. I mange tilfeller oppnår de både lavere kostnader, mindre avhengighet av leverandører og økt kontroll over egne data.
Bruk av åpen kildekode gjør det også enklere å tilpasse og integrere løsninger, uten å måtte betale for kostbare tillegg eller lisenser. For virksomheter som er opptatt av sikkerhet, langsiktighet og bærekraft, bør åpen programvare vurderes som et reelt alternativ. Ikke bare som et billigere valg, men som et smartere valg.
Avslutning: Du har valget
Men er det like brukervennlig? I dag er svaret ja. For ti år siden kunne det være tungvint, men nå er det meste ferdig satt opp, oversatt til norsk og laget for å være lett å bruke. Du trenger ikke nødvendigvis å lære noe nytt, bare venne deg til en litt annen måte å gjøre ting på.
De fleste som prøver, ender opp med å lure på hvorfor de ikke gjorde det tidligere. For det å bruke datamaskinen trenger ikke å koste masse penger. Du kan være på nett, skrive dokumenter, se film, høre på musikk, redigere bilder og kommunisere med andre – uten å betale én eneste krone i lisensavgifter.
Alt som trengs, er litt åpenhet, nysgjerrighet og kanskje en halvtime med omstilling. Belønningen er et system som er ditt eget, helt gratis, med støtte fra et stort fellesskap av brukere som verdsetter det samme som deg: frihet, funksjonalitet og fellesskap.
Hva tenker du? Har du erfaring med Linux, LibreOffice eller andre gratisverktøy? Har du klart deg uten Microsoft eller Apple, eller vurderer du å prøve? Del gjerne dine tanker, tips eller spørsmål i kommentarfeltet. Kanskje inspirerer du noen andre til å ta steget, eller får et nytt perspektiv selv. Sammen kan vi gjøre teknologi litt friere, litt rimeligere og litt mer bærekraftig.
