Vi satt og diskuterte hvordan man ser på verden, viktigheten av å observere, og det å aldri slutte å lære. Midt i samtalen smalt en venn ut setningen: «Husk, en fallskjerm virker bare når den er åpen.»
Det traff meg rett i mellomgulvet. For inni den enkle metaforen ligger egentlig en hel filosofi om hvordan vi lever, lærer og møter andre mennesker. Du kunne skrevet en hel bok ut av det.
Fallskjermen som metafor for livet
Vi går gjennom livet med en haug av erfaringer, meninger og antakelser. Det er litt som å ha en fallskjerm på ryggen – den er der, og vi føler oss trygge så lenge vi vet at vi har den. Men akkurat som en ekte fallskjerm, hjelper den oss bare når vi faktisk åpner den.
Et lukket sinn er trygt, men bare på overflaten. Vi klamrer oss til det vi vet, og lar det som er ukjent suse forbi. Problemet er bare at det ukjente alltid kommer – før eller siden.
Åpenhet i møte med mennesker
Hvor ofte avviser vi noen bare fordi de ikke passer inn i vårt bilde? Kanskje det er en kollega som jobber annerledes enn deg, eller en person du møter som tenker på en måte du ikke helt forstår. Et åpent sinn handler om å lytte før du dømmer, stille spørsmål før du trekker konklusjoner, og tørre å innrømme at du ikke vet alt.
Når vi åpner fallskjermen i møte med mennesker, kan vi bygge relasjoner på et helt annet nivå. Da handler det ikke om å vinne diskusjoner, men om å forstå.
Åpenhet i arbeidslivet
Alle som har sittet i møter vet hvor fort samtalen kan låse seg. Ideer avvises, «sånn har vi alltid gjort det» blir svaret, og rommet lukker seg. Et åpent sinn er selve grunnlaget for innovasjon og utvikling.
De beste løsningene kommer sjelden fra de tryggeste tankene. De kommer fra dem som tør å stille spørsmålene: Hva om vi gjør det på en helt annen måte? Det er risikabelt, ja – men uten å åpne fallskjermen risikerer du å treffe bakken uten kontroll.
Åpenhet i læring
Vi lærer mest når vi innrømmer at vi ikke kan alt. Det er kanskje den vanskeligste erkjennelsen – særlig for oss som liker å tro vi har peiling. Men sannheten er at verden hele tiden endrer seg. Den som stenger seg inne i gamle sannheter, ender med å bli forbikjørt.
Et åpent sinn gjør oss nysgjerrige. Det gjør at vi stiller spørsmål, at vi tør å feile, og at vi ser sammenhenger vi ellers ville gått glipp av.
Åpenhet i livet generelt
Fallskjermen kan også være et bilde på livet selv. For noen ganger må du faktisk hoppe – ta sjansen, slippe kontrollen, og stole på at ting ordner seg.
Og kanskje enda viktigere: ikke la bekymringene styre alt. Mange av oss går rundt som om vi alltid må være forberedt på regn – med en paraply under armen, selv på de klareste sommerdager. Bekymringer er litt sånn. De holder oss i beredskap for noe som kanskje aldri skjer. Men å bære rundt på paraplyen hele tiden gjør deg ikke friere, det gjør deg bare tyngre.
Å ha et åpent sinn handler derfor ikke bare om å ta imot nye muligheter, men også om å legge fra seg unødvendige byrder. Det gir rom for å vokse, oppleve – og kanskje til og med lande litt mykere.
Avslutning
Så neste gang du kjenner at du strammer deg til, holder fast i det du allerede vet eller skyver bort det som føles fremmed – husk at fallskjermen din ligger der. Den gjør deg ikke trygg bare fordi du har den, men fordi du våger å åpne den.
For i bunn og grunn handler livet ikke om å kontrollere alt, men om å tørre å hoppe, slippe taket – og stole på at du lander bedre med et åpent sinn enn med et lukket.
Vil du lese mer om hvordan åpenhet og fleksibilitet kan skape bedre løsninger? Da kan du sjekke denne artikkelen om hvordan åpne sinn skaper bedre resultater.
