ESG, som står for Environmental (miljø), Social (sosiale forhold), og Governance (selskapsstyring), har blitt en uunnværlig målestokk for hvor ansvarlig og bærekraftig en virksomhet er. ESG-krav er ikke lenger kun en valgfri strategi, men en grunnleggende del av investeringsbeslutninger, forretningsstrategier og anbudsprosesser.
I Norge, hvor det offentlige årlig kjøpte varer og tjenester for 780 milliarder kroner (SSB, 2023), har disse kravene fått en helt ny tyngde. Myndighetene skjerpet kravene ved offentlige anskaffelser, og vekter nå klima- og miljøhensyn med 30 %. Dette signaliserer en klar forventning om at virksomheter ikke bare skal levere på pris og kvalitet, men også på bærekraft og samfunnsansvar.
Komponentene i ESG
- Miljø (Environmental)
Handler om hvordan bedriften påvirker miljøet. Dette inkluderer:- Reduksjon av karbonutslipp.
- Bruk av fornybare ressurser.
- Avfallshåndtering og sirkulær økonomi.
- Vannforbruk og ressursforvaltning.
- Sosiale forhold (Social)
Tar for seg hvordan bedriften påvirker mennesker og samfunn, inkludert:- Arbeidsforhold og ansattes rettigheter.
- Mangfold, inkludering og likestilling.
- Engasjement i lokalsamfunn.
- Overholdelse av menneskerettigheter.
- Selskapsstyring (Governance)
Dekker hvordan bedriften ledes og styres:- Etisk forretningspraksis.
- Transparens og rapportering.
- Styrets sammensetning og uavhengighet.
- Overholdelse av lover og regler.
- Antikorrupsjonsarbeid.
Hvorfor er ESG-krav viktige?
- Investeringer
Investorer ser i økende grad etter selskaper som oppfyller ESG-krav. Bærekraftige og ansvarlige selskaper anses som mindre risikofylte og mer lønnsomme på lang sikt.
- Anbudsprosesser
De fleste offentlige og private anbudsprosesser krever dokumentasjon på at bedriften oppfyller ESG-krav, som miljøsertifiseringer eller etiske retningslinjer.
- Forbrukerpreferanser
Kundene forventer at bedrifter tar ansvar og bidrar positivt til miljø og samfunn. Selskaper som ikke lever opp til dette, risikerer å miste tillit og kunder.
- Regulatoriske krav
Myndigheter innfører stadig strengere reguleringer knyttet til miljø og sosial ansvarlighet, noe som gjør ESG til et compliance-krav for mange bransjer.
Hvordan oppfylle ESG-krav?
- Kartlegg og mål
Start med å identifisere hvordan virksomheten påvirker miljø, samfunn og selskapsstyring. Bruk relevante verktøy som miljøkartlegging, risikoanalyser eller samarbeid med eksperter på bærekraft.
- Sett mål
Definer klare og målbare ESG-mål som er spesifikke for din virksomhet. Sørg for at disse målene er i tråd med norske myndigheters krav og standarder, som f.eks. forskrifter om klimagassreduksjon eller rapportering av likestilling og mangfold.
- Rapporter
Benytt anerkjente rammeverk for bærekraftsrapportering, som f.eks. GRI (Global Reporting Initiative), CDP (Carbon Disclosure Project), eller tilpass rapporteringen etter kravene i Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven). Offentlige virksomheter og større bedrifter bør også rapportere i henhold til EUs taksonomi for bærekraft.
- Implementer tiltak
Gjennomfør konkrete tiltak for å redusere virksomhetens negative påvirkning og fremme positive endringer. Tiltak kan inkludere overgang til fornybar energi, sirkulær økonomi, redusert ressursforbruk eller styrking av etiske retningslinjer i leverandørkjeden. For å sikre strukturert miljøledelse og etterlevelse av ESG-krav, vurder sertifiseringer som:
- ISO14001: Internasjonal standard for miljøledelsessystemer.
- EMAS (Eco-Management and Audit Scheme): Et EU-basert rammeverk for miljøstyring og -rapportering.
- Miljøfyrtårn: En norsk sertifisering for små og mellomstore bedrifter, tilpasset nasjonale forhold.
- Vær transparent: Kommuniser tydelig med interessenter, inkludert kunder, ansatte og samarbeidspartnere, om både fremgang og utfordringer knyttet til ESG-arbeidet. Offentlig tilgjengelige rapporter og oppdateringer kan styrke tillit og omdømme.
Eksempler på ESG-krav i praksis
- Statens vegvesen
Ved kontrakter for asfaltarbeider har Statens vegvesen vektet CO₂-utslipp med 7,50 kroner per kilo. I 2024-kontrakten for Telemark førte dette til at leverandøren oppnådde et imponerende lavt utslipp på bare 6 kilo CO₂ per tonn asfalt, noe som understreker hvordan miljøkrav kan drive innovasjon og lavere utslipp i store prosjekter.
- Sykehusinnkjøp
I sin handlingsplan for samfunnsansvar har Sykehusinnkjøp kartlagt opprinnelsen til 200 000 ulike varer og vurdert etisk risiko i produksjonslandene. Dette hjelper med å identifisere og minimere risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd og uetiske arbeidsforhold.
- Bymiljøetaten i Oslo
Bymiljøetaten har fokusert på å kombinere trygghet, kvalitet og miljøkrav i sine innkjøp av profileringsartikler. Leverandørene må kunne dokumentere riktige godkjenninger, levere varer av høy kvalitet, og dokumentere at produktene oppfyller strenge miljøkrav.
- Asker kommune
Gjennom en rammeavtale for ombruk av møbler har Asker kommune ikke bare redusert utslipp, men også spart millioner av kroner. Avtalen krever at leverandørene er sertifisert for miljøledelse, for eksempel gjennom EMAS, ISO14001, eller Miljøfyrtårn, noe som sikrer en helhetlig bærekraftig praksis.
Disse eksemplene viser hvordan ESG-krav i praksis kan gi både økonomiske besparelser, redusert miljøpåvirkning og styrket samfunnsansvar. Dette er et bevis på at tydelige krav og innovative løsninger kan levere konkrete og målbare resultater.
Avslutningsvis
ESG-krav er et verktøy for å måle bærekraft – de er også en rettesnor for hvordan bedrifter kan drive mer ansvarlig og skape langsiktig verdi. Virksomheter som omfavner ESG, posisjonerer seg bedre i markedet, tiltrekker seg investorer og styrker sitt omdømme i en verden der ansvarlighet blir stadig viktigere.
