Jeg kom over dette bildet på Facebook-siden til VeeFriends og syntes det var for bra til å ikke dele videre. For meg treffer det rett i kjernen av noe jeg har skrevet om flere ganger før. Det er også helt sentralt i PRINCE2-prosjektledelse, og egentlig like relevant for både jobb, prosjekter og private drømmer.
Nysgjerrigheten på toppen
En kommentar under bildet traff meg: «Jeg er nysgjerrig på hva som finnes på toppen.» Og det er nettopp det som er poenget. Å fokusere på neste steg betyr ikke at man ikke skal ha målet i tankene. Tvert imot. Du må alltid vite hvor toppen er, men du klatrer dit ett skritt av gangen. Neste fotfeste, neste berghylle, neste tak.
Denne filosofien skrev jeg mer om i artikkelen Små steg vinner i lengden. Der handler det om hvordan jevne, korte steg gir bedre flyt både i fjellet og i business, og hvordan små forbedringer over tid skaper større resultater enn rykk og napp.
Når neste steg ikke er nok
I et møte jeg deltok i for noen måneder siden, hadde rollen min hele veien vært å holde fokuset på nettopp neste steg. Da jeg en gang løftet blikket og nevnte noe om målet, ble jeg raskt avbrutt av en ny deltaker som ikke kjenner meg: «Nå må vi fokusere på neste steg.» Jeg ble, satt på spissen, nesten litt fornærmet, for poenget mitt var at av og til må man se på toppen for å være sikker på at man klatrer på rett fjell. Hvis ikke kan man ende opp på en topp som aldri var målet i utgangspunktet.
Her kommer vi inn på et annet poeng jeg har skrevet om tidligere: Hva fokus egentlig betyr. Fokus er ikke å gape over alt på én gang, men å prioritere riktig og holde retningen.
Balansen mellom mål og steg
For meg handler god prosjektledelse, og egentlig alt målrettet arbeid, om denne balansen. Du må ha toppen i tankene. Samtidig må du legge all kraft i neste steg. Det er summen av små skritt, kombinert med riktig retning, som tar deg hele veien opp.
Til slutt en liten «meta-note»: Jeg kopierte bildet fra VeeFriends sin Facebook-side og kjørte det gjennom en AI for å gjøre det om fra stående til liggende format. Det føltes som en passende parallell, for akkurat som i prosjektledelse handler det tross alt om å tilpasse formatet uten å miste essensen. Og siden jeg ikke bruker bildet kommersielt og heller ikke framstiller det som mitt eget verk, er det faktisk helt innenfor sitatretten og fair use i en bloggkontekst som dette.
