Antallet single og aleneboende har aldri vært høyere. I Norge bor over 1,4 millioner alene, nesten hver fjerde person. Det samme skjer i store deler av verden, der flere velger frihet og fleksibilitet fremfor faste rammer. I USA, Japan og Europa vokser andelen som lever alene raskt, og stadig flere velger et liv uten fast partner.
Vi har aldri hatt flere måter å møtes digitalt på. Datingapper, venneplattformer og interessegrupper finnes overalt, men likevel øker følelsen av ensomhet i alle aldersgrupper. Mange har rett og slett glemt hvordan man møtes i virkeligheten.
Når «tur i skog og mark» blir fellesnevner
Blant alle datingprofiler og kontaktannonser dukker én setning opp oftere enn noen annen:
«Liker å gå tur i skog og mark.»
Det er blitt en klassiker. Faktisk så vanlig at datingeksperter nå anbefaler folk å droppe den, fordi den ikke sier noe unikt.
Kanskje er det en klisjé at vi ofte nevner det, men poenget står seg. For du som leser, skjønner akkurat hva jeg mener.
Den setningen sier mye om hvem vi ønsker å være – jordnære, aktive og litt naturromantiske. Men den sier også noe om et enormt potensial, et felles interessepunkt som nesten alle deler, men som få utnytter som sosial arena.
Når hiking blir vandring
Jeg har sett hiking i mange år, men helt nylig kom jeg over en annonse for en vandretur.
Hiking har lenge vært en greie, på linje med paragliding, sykling og andre aktiviteter som fikk engelske navn lenge før folk flest drev med dem. Men ordet er egentlig misforstått. I mange sammenhenger betyr hiking rett og slett vandring.
Forskjellen ligger i språket. Hiking høres mer sporty, teknisk og krevende ut, mens vandring føles roligere, tilgjengelig og sosialt. Derfor har flere turoperatører begynt å bruke det norske ordet igjen. De har innsett at de fleste som melder seg på en «hikingtur», egentlig bare vil gå en tur i naturen – ikke bestige fjelltopper med pulsklokke og GoPro.
Og her ligger noe interessant. Mange tilbyr egentlig det samme produktet, men opplevelsen endres fullstendig av hvordan det pakkes inn.
Det handler om hvordan du pakker det inn
I markedsføring og produktutvikling handler alt om inntrykk og forventning. To produkter kan være like, men det som presenteres som premium – med bedre emballasje, høyere pris eller et mer eksklusivt språk – oppfattes som bedre.
Og det er nettopp her parallellen til turisme dukker opp. For også der handler det om posisjonering og opplevelse, ikke nødvendigvis om selve innholdet.
- Kaller du det hiking, tiltrekker du de som vil prestere.
- Kaller du det vandring, inviterer du de som vil oppleve.
Forskjellen er ikke selve turen, men hvordan den føles. Vi ser det samme i pris- og produktstrategier:
- Premiumstrategi handler om å posisjonere et produkt slik at det oppleves som eksklusivt, uten nødvendigvis å endre selve produktet.
- Premiumprising bygger på det samme prinsippet. Prisen og innpakningen skaper en forventning om kvalitet, og hjernen tilpasser opplevelsen deretter.
Kineserne har for lengst skjønt hvor viktig emballasje er. Den bestemmer ikke bare førsteinntrykket, men følelsen av verdi. En enkel idé kan plutselig fremstå som noe eksklusivt, bare fordi den er pakket riktig inn.
Turisme handler egentlig ikke om fakta, men om følelser. Det er en opplevelsesbransje som selger stemning, ikke statistikk – og der små nyanser i språk og presentasjon kan løfte et produkt fra ordinært til uforglemmelig.
Det fascinerende er at dette burde være selvsagt for de som jobber i bransjen. Turisme er jo markedsføring – alt handler om å skape lyst, forventning og opplevelse. Likevel virker det som mange tenker i siloer. De ser bare sitt eget produkt, sin kommune eller sitt hotell, og glemmer helheten som faktisk må til for å skape noe større.
Jeg ser det tydelig der jeg er nå. Regionen heter Drama, men markedsfører ikke strand – for det ligger i nabofylket Kavala. Men for en reisende spiller det ingen rolle. Det er bare 40 minutter unna, og for turisten er det én opplevelse. Hiking blir til vandring, fjell blir til strand, og alt henger sammen – om du bare ser det fra riktig vinkel.
- I markedsføring kalles det helhetlig markedsføring eller destinasjonsbranding.
- I produktstrategi kalles det systemtenkning, posisjonering – eller ganske enkelt opplevelsesdesign.
Når posisjonering endrer en hel industri
Turisme handler i bunn og grunn om forbindelser mellom mennesker, steder og opplevelser.
Når hiking blir til vandring, åpnes muligheten for et bredere spekter av reisende. En enkel turopplevelse kan bli et kontaktnettverk, en sosial arena eller en ny måte å oppdage et reisemål på.
Vi reiser ofte på sightseeing, men ikke på hiking. Likevel kan en vandretur være nettopp det – sightseeing i sitt mest naturlige og ekte format. Når man går sammen, ser man ikke bare landskapet, men hverandre.
Og som en sideeffekt kan man kanskje skape noe mer enn bare en ny reiselivstrend. Datingindustrien omsetter globalt for over 11 milliarder dollar i året, og bare Tinder står for rundt to milliarder av dem. Det sier sitt om behovet for kontakt. Kanskje vandreturer kan bli den nye datingkulturen nå som folk har sett seg lei på apper.
Hva tenker du? Kanskje du ser de samme mønstrene i din bransje, eller har egne tanker om hvordan markedsføring, språk og opplevelse påvirker atferd? Jeg er alltid åpen for gode refleksjoner og perspektiver, så ta gjerne kontakt hvis du vil lufte en idé eller diskutere et tema videre. Turisme er bare ett eksempel, men prinsippet gjelder overalt – uansett om du selger opplevelser, produkter eller ideer.
