En gammel Frogner-dame i baksetet på en taxi, en drosjesjåfør med glimt i øyet – og en punchline som sitter. Men vitsen handler om mer enn bare latter. Den treffer et ømt punkt i både arbeidsliv og samfunn. For når vi slutter å lytte til dem vi tror er “under oss”, går vi glipp av det viktigste: erfaringen vi ikke så komme.
En eldre dame fra Frogner setter seg inn i en taxi og begynner å snakke ustanselig. Hun snakker om været, boligprisene, operaen og hvor vanskelig det er å få tak i god hjelp for tiden. Sjåføren nikker høflig mens han følger trafikken.
Etter en stund lener hun seg frem og sier med et smil:
– Dere drosjesjåfører må jo ha det deilig. Bare sitte og kjøre bil hele dagen.
Sjåføren svarer rolig:
– Joda, det er helt greit. Men jeg kjenner noen som har det enda bedre.
– Å? Hvem da?
– Søppelkjørerne. De slipper å prate med alt driten de har baki bilen.
Refleksjon
Denne vitsen minner meg på hvor lett det er å dømme andre ut fra tittel, status eller førsteinntrykk. Og hvor mye innsikt vi kan gå glipp av hvis vi bare lytter oppover i hierarkiet.
Jeg har kjent det på kroppen selv, i paraglidersporten. Til tross for at jeg har over tusen turer bak meg, lærer jeg fortsatt nye ting av ferske piloter med bare noen titalls turer. For vi har alle ulike opplevelser i lufta, og alle har noe å lære bort.
Jeg husker spesielt én gang vi var en gruppe piloter i Drama i Hellas. Noen var ferske, andre kalte seg proffe. Før vi skulle fly, holdt jeg en grundig briefing om lokale forhold – med både tips, triks og faresignaler det var viktig å være obs på. De mest erfarne hørte ikke etter. De så bare hvilken PP-grad jeg hadde, ikke hvor mange timer jeg faktisk hadde i lufta, eller at jeg kjente området bedre enn samtlige.
De ferske lyttet. De stilte spørsmål. De tok til seg rådene. Og de fikk de beste turene.
De såkalte proffe landet etter kort tid. Noen satte seg til og med i vanskelige situasjoner, rett og slett fordi de gjorde som de pleide – uten å ta hensyn til virkeligheten akkurat der og da.
Poenget
Når vi slutter å lytte fordi vi tror vi vet best, stenger vi oss selv ute fra det som kunne gjort oss bedre. Innsikt handler ikke om graden du har, hvor mange år du har jobbet, eller hvor høylytt du snakker. Den ligger i evnen til å være åpen for at noen andre kan ha sett noe du har oversett.
Kanskje flere burde begynne å lytte. Ikke bare oppover, men også nedover. Det er nemlig mye å hente i å høre på dem vi altfor ofte overser.
