I går skrev jeg om hvordan en fallskjerm bare virker når den er åpen – som et bilde på å ha et åpent sinn. Men fallskjermer kan også dukke opp i helt andre sammenhenger, og noen ganger blir læringen servert med en god dose humor. Her er en liten historie som minner oss om at livets alvor og livets latter ofte går hånd i hånd.
En gammel mann, en skolegutt, en advokat, en lege og en sosialarbeider er alle på et fly med bare fire fallskjermer da piloten får et slag og dør. Når flyet styrter ned mot bakken, krangler de fem passasjerene om hvem som fortjener de fire sekkene med fallskjermer.
Sosialarbeideren: «Jeg fortjener å leve fordi jeg beskytter sårbare barn og støtter familier som trenger hjelp.»
Sosialarbeideren griper den nærmeste sekken og hopper ut av flyet.
Advokaten: «Jeg fortjener å leve fordi jeg forsvarer klientene mine med mitt skarpe hode og enorme kunnskap.»
Advokaten griper den andre sekken og hopper ut av flyet.
Legen: «Jeg fortjener å leve fordi jeg hjelper syke mennesker med min spesialiserte kunnskap.»
Legen griper den tredje sekken og hopper ut av flyet.
Tilbake sitter bare skolegutten og den gamle mannen mens flyet fortsetter å falle mot bakken.
Den gamle mannen: «Gå du, gutt. Ta den siste fallskjermen. Du har mange år foran deg, mens jeg bare er en gammel mann uten så mange år igjen.»
Skolegutten: «Ikke bekymre deg, vi kan begge ta en fallskjerm. Se, det er fortsatt to igjen.»
Den gamle mannen stirrer sjokkert. «Hva… hva… men de tre…»
Skolegutten: «Husker du advokaten med det skarpe hodet og den enorme kunnskapen? Han tok skolesekken min.»
Kommentar
Kanskje poenget ikke bare er en latter på advokatens bekostning. Kanskje det også minner oss om at vi aldri må slutte å lære – og aldri tro vi er viktigere enn alle andre. Til syvende og sist er det fellesskapet og helheten som skaper resultater, ikke enkeltprestasjoner. Les mer om å være instrumental i artikkelen jeg postet på 17. mai 2025.
