Vi har alle vært der. På møter som kunne vært en e-post, med styringsgrupper som diskuterer hvordan de skal opprette en ny styringsgruppe. Noen ganger kan humor være den beste måten å si det alle tenker: «Er det virkelig dette vi bruker ressursene våre på?» Her kommer en liten historie jeg kom over – som både får deg til å le… og tenke.
The Corporate Boat Race (norsk versjon)
Et amerikansk bilfirma og et japansk bilfirma bestemte seg for å konkurrere i et kappløp med robåt på Detroit-elven. Begge lagene trente hardt og lenge for å oppnå topp ytelse. På den store dagen var begge så klare som de kunne bli.
Det japanske laget vant med en hel mil.
Det amerikanske laget ble naturligvis skuffet. Moralen sank, og ledelsen bestemte seg for å finne ut hva som hadde gått galt. Et team for Kontinuerlig Målbar Forbedring ble satt ned. Bestående utelukkende av ledere, selvfølgelig.
Konklusjonen? Det japanske laget hadde 8 personer som rodde og 1 som styrte. Det amerikanske laget hadde 1 som rodde og 8 som styrte.
Løsningen? Ansette et konsulentselskap til flere milliarder dollar. De konkluderte etter lang tid med at «for mange styrte, for få rodde». Aha!
Ny strategi: 4 styringsledere, 3 regionale styringsledere og 1 administrativ styringsleder. Samt et nytt insentivsystem for den ene som rodde, med fokus på empowerment, berikelse og six sigma-sertifisering. Det skulle gjøre susen.
Året etter vant det japanske laget med to mil.
Amerikanerne sparket roeren for dårlig prestasjon, solgte alle årene, stanset utviklingen av ny kano, belønnet konsulentene og delte ut bonuser til topplederne.
Hva sier denne historien oss?
Bak latteren ligger noen ubehagelig gjenkjennelige trekk:
- Overadministrasjon: Når flere styrer enn ror, går det naturlig nok sakte fremover – om det går fremover i det hele tatt.
- Symptombehandling: I stedet for å løfte blikket og lære av konkurrenten, brukes enorme ressurser på å analysere og bortforklare.
- Feil belønningssystem: Roeren får sparken. Konsulentene får pris. Det sier litt om hvilke prestasjoner vi verdsetter.
- Offentlig sektor spesielt utsatt: Her ser vi ofte lignende mekanismer – bare uten den eksterne konkurransen som i det minste kunne fungert som reality check.
Refleksjon å ta med seg før helgen
Neste gang du sitter i et møte og lurer på hvorfor ting går sakte, spør deg selv: Hvor mange styrer – og hvor mange faktisk ror?
Og kanskje viktigst: Hvordan kan vi bruke ressursene våre på en måte som faktisk får båten til å gå fremover?
