For en stund siden skrev jeg om VRIO-modellen, et strategisk analyseverktøy utviklet av Jay Barney for å vurdere konkurransefortrinn i virksomheter. Modellen bygger på fire enkle, men kraftfulle spørsmål: Er ressursen verdifull, er den sjelden, er den vanskelig å kopiere, og er organisasjonen i stand til å utnytte den på en god måte?
Kort sagt handler VRIO-modellen om hvorfor noen virksomheter lykkes bedre enn andre, selv når de opererer i samme marked. Men hva om vi bruker den samme modellen på oss selv?
Kan mennesker ha konkurransefortrinn?
Hvis en virksomhet kan ha ressurser som gir et konkurransefortrinn, finnes det egentlig ingen god grunn til at ikke mennesker kan ha det samme. Der en bedrift kan ha teknologi, patenter eller sterke merkevarer, kan mennesker ha andre typer ressurser, for eksempel:
- kompetanse og faglig innsikt
- erfaring fra ulike roller og bransjer
- nettverk og relasjoner
- arbeidsmetoder og problemløsningsevne
- evnen til å se sammenhenger andre overser
Når slike ressurser kombineres på en bestemt måte, kan de i praksis fungere på samme måte som strategiske ressurser i en virksomhet. Ser vi på VRIO-modellen fra et personlig perspektiv, kan spørsmålene oversettes omtrent slik:
- Har jeg kompetanse eller egenskaper som faktisk skaper verdi?
- Har jeg en kombinasjon av erfaringer som ikke så mange andre har?
- Har jeg ferdigheter eller perspektiver som er vanskelige å kopiere?
- Klarer jeg å bruke det jeg kan på en måte som skaper resultater?
Når disse faktorene spiller sammen, begynner vi å nærme oss noe som kan beskrives som et personlig konkurransefortrinn.
Verdifull: Skaper du faktisk verdi?
Det holder ikke nødvendigvis å være dyktig til noe dersom ferdigheten ikke skaper verdi i praksis. I arbeidslivet blir kompetanse først virkelig interessant når den bidrar til å løse problemer, skape fremdrift eller gjøre organisasjoner bedre.
Verdien ligger ikke bare i hva du kan, men i hva du får til.
Noen mennesker har en evne til å se helheten i komplekse situasjoner. Andre er gode til å bygge relasjoner, strukturere kaos eller forklare vanskelige ting på en måte som gjør dem forståelige.
Slike ferdigheter er ikke alltid de mest synlige på papiret, men de kan være avgjørende i praksis. Ofte handler det om evner som gjør at ting faktisk begynner å fungere bedre, for eksempel:
- å skape fremdrift i prosjekter som står fast
- å bygge tillit mellom mennesker som ellers jobber dårlig sammen
- å gjøre kompliserte problemer forståelige og håndterbare
Når kompetanse bidrar til slike resultater, begynner den å få reell verdi.
Sjeldent: Hva er kombinasjonen din?
Ofte ligger styrken i kombinasjonen av flere erfaringer.
En person kan for eksempel ha bakgrunn fra teknologi, salg og strategi. Hver av disse kompetansene finnes det mange av, men kombinasjonen er langt mer uvanlig.
Andre kan kombinere fagkompetanse med sterke kommunikasjonsevner, eller teknisk innsikt med forståelse for mennesker og organisasjoner.
Når slike egenskaper finnes i samme person, oppstår det ofte en type kompetanse som er vanskelig å plassere i én enkel kategori.
Det er også grunnen til at noen mennesker kan bidra på tvers av fagområder og som ofte fungerer som brobyggere mellom ulike miljøer, fordi de forstår flere sider av samme problem.
Vanskelig å kopiere: Erfaring tar tid
Noe av det mest interessante med erfaring er at den ikke kan kopieres raskt.
Utdanning kan i mange tilfeller standardiseres. Kurs kan gjennomføres på noen uker, og sertifiseringer kan oppnås relativt raskt. Erfaring fungerer annerledes, fordi den bygges over tid gjennom situasjoner, feil, refleksjon og læring, og formes av menneskene man har jobbet med, problemene man har forsøkt å løse og valgene man har tatt underveis.
Derfor kan to personer med tilsynelatende lik kompetanse likevel ha helt forskjellige perspektiver på samme problem.
Mennesker som har vært gjennom ulike roller, bransjer og miljøer utvikler ofte en evne til å se mønstre og sammenhenger som ikke alltid er åpenbare for andre. Over tid setter slike erfaringer seg ikke bare i kunnskapen man har, men også i måten man tenker på.
På dette nettstedet deler jeg mye av det jeg har lært gjennom årene. Erfaringer, refleksjoner og perspektiver ligger åpent tilgjengelig for alle som ønsker å lese dem, og mye av tankegangen bak kan derfor i prinsippet læres av andre. Samtidig ligger det alltid noe mer bak enn selve ordene.
Tankesettet formes gjennom mange år med situasjoner, valg, feil og læring, og etter hvert blir mye av det intuitivt. Du kan lære deg metodene, forstå resonneringen og øve deg på å tenke på samme måte, men veien frem dit vil alltid være litt forskjellig.
Erfaring kan deles, men den kan ikke kopieres, fordi den må leves.
Organisert: Bruker du det du kan?
Det siste VRIO-spørsmålet er kanskje også det mest undervurderte, fordi det ikke bare handler om hva du kan, men om hvordan du faktisk bruker det.
Mange mennesker sitter på verdifull kompetanse som aldri blir fullt utnyttet. Noen ganger fordi organisasjonen ikke ser potensialet, andre ganger fordi personen selv ikke har funnet en måte å bruke kompetansen strategisk på.
Å være organisert i VRIO-forstand kan derfor handle om flere ting samtidig, for eksempel:
- å velge roller hvor styrkene dine faktisk kommer til nytte
- å gjøre kompetansen din synlig for andre
- å bruke erfaringene dine aktivt til å skape konkrete resultater
- å bidra der du faktisk kan gjøre en forskjell
Samtidig kan det også handle om noe så enkelt som å dele erfaringer og perspektiver med andre.
Akkurat nå har jeg selv valgt å gjøre nettopp det gjennom dette nettstedet, hvor jeg forsøker å samle erfaringer, refleksjoner og observasjoner fra arbeidslivet. Tanken er ikke at jeg sitter på alle svarene, men at erfaringer som deles ofte kan gi andre nye perspektiver eller gjenkjennelse i egne situasjoner.
Kompetanse alene gir sjelden et konkurransefortrinn. Det er først når den brukes aktivt, enten i arbeid, i samarbeid med andre eller ved å dele innsikt videre, at den virkelig begynner å skape verdi.
Erfaring vs utdanning
Dette betyr ikke at utdanning er uviktig. Den kan gi et solid faglig fundament, introdusere nye perspektiver og åpne mange dører.
Samtidig viser arbeidslivet gang på gang at erfaring, perspektiv og problemløsningsevne ofte veier tungt. En person som har sett mange ulike situasjoner, jobbet med forskjellige mennesker og vært gjennom både suksesser og feil, utvikler gjerne en type innsikt som er vanskelig å lære i et klasserom.
Det betyr ikke at erfaring alltid slår utdanning, men heller at de to utfyller hverandre.
Derfor er det også en styrke når arbeidsplasser har et godt spenn i alder og erfaring. Nyutdannede kan komme inn med nye perspektiver, oppdatert kunnskap og spørsmål som utfordrer etablerte måter å gjøre ting på. Samtidig kan mennesker med mer erfaring bidra med helhetlig forståelse, langsiktig tenkning og lærdom fra situasjoner som ikke står i noen lærebok.
Når disse perspektivene møtes, oppstår ofte noe av det mest verdifulle i arbeidslivet. De nye lærer av erfaringene til dem som har vært der en stund, de erfarne blir utfordret til å tenke nytt, og sammen kan de utvikle løsninger som hverken teori eller erfaring alene ville skapt.
Hva er ditt VRIO-fortrinn?
Hvis du skulle bruke VRIO-modellen på deg selv, hvilke svar ville du gitt?
- Hva er det du kan som faktisk skaper verdi?
- Hvilken kombinasjon av erfaringer gjør deg litt annerledes enn andre?
- Hva har du lært gjennom erfaring som ikke kan kopieres over natten?
- Og hvordan bruker du egentlig kompetansen din i praksis?
For mange ligger ikke det sterkeste konkurransefortrinnet i én enkelt ferdighet, men i kombinasjonen av erfaringer, perspektiver og refleksjoner som har blitt formet over tid.
Det er summen av situasjoner man har stått i, mennesker man har møtt, problemer man har forsøkt å løse og valg man har tatt underveis. Over tid setter dette seg ikke bare i hva man kan, men i hvordan man tenker, vurderer og handler.
Kanskje er det også litt som i psykologien, hvor vi ofte må oppleve ting selv for virkelig å forstå dem. De fleste av oss har fått beskjed som barn om å ikke ta på noe som er varmt, men likevel har mange brent seg én gang før lærdommen virkelig setter seg.
Og kanskje er det nettopp derfor erfaring har en verdi som er vanskelig å kopiere. Den kan forklares, beskrives og deles med andre, men selve forståelsen formes først når vi har vært gjennom opplevelsene selv.
