Hersketeknikker på jobb – tegnene du bør se etter

Det er ikke alltid jobben i seg selv som sliter deg ut. Noen ganger er det menneskene, dynamikken og det som skjer mellom linjene. Det gjør det vanskelig å sette ord på, fordi det sjelden finnes én konkret hendelse å peke på. I stedet er det små ting som gjentar seg over tid, ros du får alene, men aldri foran andre, møter du blir kalt inn til litt for sent, kommentarer som kan bortforklares, eller informasjon du burde hatt, men som aldri helt når frem. Hver for seg virker det ubetydelig, samlet danner det et mønster.

Hva er hersketeknikker, og hvordan ser de ut i praksis?

Begrepet hersketeknikker ble gjort kjent av Berit Ås, og beskriver hvordan mennesker kan skaffe seg makt ved å gjøre andre mindre, ofte gjennom subtile grep som ikke er direkte konfronterende. Over tid handler det mindre om hva som faktisk skjer, og mer om hva det gjør med deg. Når du begynner å tvile på egne vurderinger, flyttes makten automatisk bort fra deg.

I praksis viser det seg sjelden som én tydelig handling, men som et mønster av små situasjoner som trekker i samme retning. Det kan for eksempel se slik ut:

  • Du får ros privat, men ikke i fellesskap, noe som gjør at du mister synlighet og står svakere i gruppa, og det er en vesentlig forskjell på å bli verdsatt i det stille og å bli anerkjent åpent
  • Du blir kalt inn til møter der premissene allerede er lagt, og havner på etterskudd før du har fått sagt noe
  • Informasjon “glipper” akkurat nok til at du fremstår mindre forberedt enn du er
  • Innspillene dine blir oversett, helt til noen andre sier det samme og får anerkjennelse
  • Uansett hva du gjør, blir det tolket negativt, er du tydelig, er du vanskelig, er du rolig, er du uengasjert
  • Situasjoner bortforklares som spøk eller misforståelser, slik at du må forsvare reaksjonen din i stedet for at handlingen blir tatt på alvor

Det som ofte sitter igjen sterkest, er likevel ikke enkelthendelsene, men følelsen i kroppen. Du gruer deg til møter, blir anspent rundt enkelte personer og bruker mer energi enn normalt på å være “på høyden”. For meg ble det etter hvert vanskelig å skille hva som faktisk var reelt, og hva som var en konsekvens av situasjonen. Over tid gjorde det meg mer usikker på egne vurderinger enn jeg egentlig hadde grunn til.

En digital grafikk med en mørk gradientbakgrunn som går fra svart til grønn og blå. På venstre side står teksten: 'Words are most powerful than any weapon. They make us or break us.' Til høyre er en halvsirkel fylt med ulike negative ord og følelser som 'PAINED,' 'DOUBTFUL,' 'HESITANT,' og 'UPSET,' arrangert i varierende størrelser og retninger. Nederst til høyre er en liten logo med teksten hohoy.no
Hersketeknikker er sjelden én hendelse, men et mønster over tid. I denne artikkelen går jeg dypere inn i hva det er og hvordan det fungerer i praksis.

Hvorfor hersketeknikker på jobb er vanskelig å konfrontere

Det mest frustrerende er at dette sjelden er tydelig nok til å konfrontere direkte. Hersketeknikker består av små hendelser som hver for seg kan forklares bort, men som samlet skaper en skjev maktbalanse. Du kan sitte igjen med en klar følelse av at noe er galt, uten å ha ett konkret punkt du kan legge på bordet. Det betyr at du kan ha helt rett i det du opplever, og likevel ikke få gjennomslag.

Ofte oppfatter du det heller ikke som hersketeknikker mens det skjer. Det kan fremstå som klønete formuleringer, tilfeldigheter eller bare dårlig timing. Personen det gjelder kan virke både hyggelig og oppriktig, og kanskje er det heller ikke bevisst. Nettopp det gjør det vanskelig. Når det ikke finnes en tydelig intensjon å peke på, begynner du å stille spørsmål ved din egen tolkning.

Og det er kanskje noe av det mest effektive ved hersketeknikker, enten de er bevisste eller ikke. De flytter oppmerksomheten bort fra det som skjer, og over på deg.

Når bør du si ifra om hersketeknikker – og når bør du gå?

Noen situasjoner skal tas opp, særlig hvis det er tydelig eller rammer flere. Andre ganger er dynamikken så fastlåst at det å stå i det over tid koster mer enn det gir. Hvis du bruker mer energi på å navigere mennesker enn på å gjøre jobben din, er det et signal i seg selv. Da handler det mindre om å vinne en kamp, og mer om å ta et valg.

Jeg har også erfart at jo tidligere du tar ting, jo enklere er det. Når noe skurrer, er det ofte bedre å si ifra der og da, før det rekker å bygge seg opp til et mønster. Det er ikke nødvendigvis komfortabelt i starten, og det sitter langt inne de første gangene. Men det blir lettere.

For når du tar det tidlig, handler det fortsatt om en situasjon. Venter du for lenge, handler det plutselig om en relasjon. Og det er en helt annen samtale.

Det å ta opp ting er noe de fleste av oss kan bli flinkere til, både i jobb og privat. For min del har det blitt litt sånn enkelt: Hvis jeg ikke får vite hva jeg gjør galt, hvordan skal jeg da kunne gjøre det bedre?

Forsidebilde til artikkel om kroppsspråk, med teksten «Kroppsspråk sier ofte mer enn ordene» over et mørkt bakgrunnsbilde og en kvinne med hånden foran munnen.
Kroppsspråk kan avsløre mye, men også feiltolkes. Det gjør det ekstra relevant når samspillet begynner å skurre. Les artikkelen «Hva sier vi egentlig uten ord?»

Hvorfor du ikke bør bli for lenge i et dårlig arbeidsmiljø

Den vanligste feilen er å bli værende i håp om at det går over. Man justerer seg gradvis, tilpasser seg og prøver å finne en måte å fungere på innenfor rammene. Samtidig er det viktig å være klar over at hersketeknikker ikke alltid brukes bevisst. Ofte er det en del av en kultur som har fått utvikle seg over tid, uten at de som står i det selv reflekterer over hvordan det påvirker andre.

Det gjør det ikke mindre belastende å stå i. For over tid påvirker det hvordan du ser på deg selv. Du justerer deg litt, tviler litt mer, holder litt igjen, helt til du begynner å lure på om det faktisk er du som er problemet, og om du i det hele tatt passer inn andre steder. Men hvis du må bli mindre for å passe inn, er det ikke du som er problemet.

Jeg opplevde det selv i en lønnsforhandling der jeg ikke nådde frem. Budskapet var tydelig, ingen er uerstattelig, og ingen tvinger deg til å jobbe her. Det var kanskje ment som en realitetsorientering, men for meg ble det noe annet.

Så jeg fant en ny jobb, med dobbelt så høy lønn, og sa opp. Og plutselig var budskapet et helt annet. Uansett hva de andre tilbyr deg, vil vi matche det hvis du blir. For meg var ikke det fristende, det var en bekreftelse. Ikke på at jeg burde bli, men på at jeg burde dra. For dette handlet ikke bare om lønn, det handlet om hvordan jeg ble sett, hørt og verdsatt før jeg var på vei ut døra.

Det finnes arbeidsplasser der du blir lyttet til, der informasjon deles, og der du slipper å bruke energi på å forstå spillet bak det som skjer. Når du først opplever det, blir det også lettere å kjenne igjen hva du ikke vil tilbake til.

Avslutning

Hersketeknikker handler i bunn om at noen bruker makt på en måte som gradvis får deg til å tvile på din egen plass. Noen ganger er det viktigste ikke å konfrontere det som skjer, men å gjenkjenne mønsteret tidlig nok til å velge noe annet.

Min erfaring er at det finnes ulike typer mennesker. Noen kan faktisk forandre seg. Noen gjør ting i beste mening, men mangler bevissthet og treffer feil. Og så finnes det de som konsekvent bruker slike mekanismer som en del av hvem de er. De siste er det ikke din jobb å forstå deg på. Da er det helt greit å trekke seg unna tidlig, spesielt hvis du merker at det bryter deg ned. Dette er ikke noe du kan konfrontere deg frem til en løsning på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *