Hva er egentlig politikk? Mange har prøvd å forklare det på kompliserte måter, men noen ganger kan et enkelt eksempel si mer enn tusen lærebøker.
En liten gutt går til faren sin og spør:
– Pappa, hva er egentlig politikk?
Faren svarer:
– La meg prøve å forklare det.
– Jeg tjener pengene i familien, så vi kan kalle meg kapitalisme.
– Moren din styrer pengene, så vi kaller henne staten.
– Vi er her for å ta vare på deg, så vi kaller deg folket.
– Barnevakten kan vi kalle arbeiderklassen.
– Og lillebroren din får være framtiden.
– Tenk litt på det, så gir det kanskje mening.»
Gutten går til sengs og grubler på det faren har sagt.
Senere på natta våkner han av at lillebroren gråter. Han ser at babyen har gjort i bleia. Han går til foreldrenes rom for å gi beskjed, men finner moren i dyp søvn. Han vil ikke vekke henne, så han prøver barnevaktens rom. Døra er låst, og gjennom nøkkelhullet ser han faren i senga med barnevakten. Gutten sukker, gir opp og legger seg tilbake.
Neste morgen sier han til faren:
– Pappa, jeg tror jeg skjønner hva politikk er nå.
Faren smiler og sier:
– Flott, sønn. Fortell meg med dine egne ord.
Gutten svarer:
– Mens kapitalismen ligger med arbeiderklassen, sover staten, folket blir oversett og framtiden er full av dritt.
Bak humoren ligger et alvor
Historien er selvsagt en spøk, men den treffer en nerve. Politikk handler ikke bare om ideologier, tall og valgløfter. Det handler om hvordan beslutningene faktisk påvirker folk, arbeidshverdagen og framtiden. Når vi nå nærmer oss stortingsvalget, er det verdt å huske at stemmeseddelen ikke bare er en formalitet. Den er vår mulighet til å si noe om hvem som skal våkne når folket trenger det, hvem som skal passe på framtiden og hvem vi egentlig vil sette til å styre pengene.
Om det er typisk norsk å klage på alt mulig, eller bare menneskelig, vet jeg ikke. Vi klager uansett. Huff, så dårlig vær det er. Nå er det jammen for varmt. Jeg er så trøtt. Jeg er så lei. Jeg er så mett. Jeg er så sulten. Og politikerne, de er noen duster som ikke skjønner bæra. Hadde bare jeg vært politiker …
Men én ting er verdt å huske: Stemmer du, har du lov til å klage på politikerne de neste fire årene. Stemmer du ikke og lar være å bruke muligheten til å endre noe, da bør du heller ikke klage. Så enkelt er det. Gå og stem.
