Du foreslår en idé på jobb. Ingen gjør noe med den. Et halvt år senere foreslår en kollega nesten det samme, prosjektet blir gjennomført – og plutselig er det kollegaens idé. Teknologihistorien er full av lignende historier. Bak navn som Thomas Edison og Wright-brødrene finnes mennesker som kom før, arbeidet parallelt eller la grunnlaget for gjennombruddet.
Hvem oppfant egentlig verdens store oppfinnelser?
Vi liker enkle historier om hvem som oppfant hva: Thomas Edison oppfant lyspæren, Wright-brødrene flyet og Carl Benz bilen. Virkeligheten er mer sammensatt. Én kan beskrive prinsippet, en annen bygge prototypen og en tredje løse problemene som gjør oppfinnelsen praktisk og tilgjengelig for millioner.
Likevel står gjerne ett navn igjen i historiebøkene. Akkurat som på en arbeidsplass kan tidspunkt, gjennomføring og gjennomslagskraft avgjøre hvem som til slutt blir husket som opphavspersonen.
Så hvem fortjener egentlig æren?
Thomas Edison var ikke først med lyspæren
Hvem oppfant lyspæren? I en quiz er svaret nesten alltid Thomas Edison. Svarer du Joseph Swan, må du trolig belage deg på en diskusjon med quizmasteren.
For Edison var ikke først. Den britiske oppfinneren Joseph Swan arbeidet med glødelamper allerede på 1850-tallet og demonstrerte i februar 1879 en fungerende lampe i Newcastle, flere måneder før Edisons berømte demonstrasjon senere samme år.
Det betyr ikke at Edison bare tok Swans oppfinnelse. Tidlige glødelamper hadde store praktiske problemer, og Edison og medarbeiderne hans utviklet en løsning med høyere elektrisk motstand samtidig som de arbeidet med strømproduksjon, ledningsnett og infrastrukturen som gjorde elektrisk belysning praktisk i stor skala.
Swans patenter sto dessuten så sterkt i Storbritannia at Edison-interessene inngikk samarbeid med ham. I 1883 ble Edison & Swan United Electric Light Company etablert.
Swan var tidligere ute med en fungerende glødelampe. Edison spilte en avgjørende rolle i å gjøre elektrisk belysning til et praktisk system. Likevel ble Edison navnet som festet seg så godt til lyspæren at han fortsatt er svaret som gir poeng i en quiz.
Otto Lilienthal fløy før Wright-brødrene
I sommer var jeg i Raná i Tsjekkia for å fly paraglider, et fantastisk flysted med historie tilbake til 1930-tallet. Der traff jeg en tysk pilot som fortalte meg om Otto Lilienthal. Jeg kjente selvfølgelig historien om Wright-brødrenes berømte flyvning i 1903, men Lilienthals rolle hadde gått meg hus forbi.
Den tyske flypioneren gjennomførte rundt 2.000 glideflyvninger mellom 1891 og 1896. Han bygde forskjellige glidefly, undersøkte systematisk hvordan vingene skapte løft og publiserte resultatene slik at andre kunne bygge videre på dem.
Blant dem var Wright-brødrene. De studerte Lilienthals arbeid og brukte aerodynamiske data han hadde publisert som utgangspunkt for egne forsøk, før de gjennomførte egne tester og forbedringer. I 1903 klarte de å kombinere motor, propeller, vinger og effektiv styring i en kontrollert motorisert flyvning.
Det gjør ikke Wright-brødrenes prestasjon mindre. De løste problemer Lilienthal aldri rakk å løse. Men historien ser annerledes ut når vi vet at Lilienthal allerede hadde vist at mennesker kunne fly kontrollerte glidefly og skapt kunnskap som pionerene etter ham bygde videre på. Han døde etter en flyulykke i 1896, 48 år gammel.
Wright-brødrene står igjen med den berømte motorflyvningen. Lilienthal står sjeldnere i overskriften, selv om veien mot 1903 også gikk gjennom hans glidefly.
Konrad Zuse bygde datamaskinen før dataalderen
Min tyske flyvenn hadde satt meg på et spor. For også i datamaskinhistorien dukker det opp en tysk pioner mange knapt har hørt om.
Konrad Zuse var bygningsingeniør og lei av tidkrevende beregninger som måtte gjøres for hånd. I 1941 sto Z3 ferdig, en fungerende programstyrt og helautomatisk digital datamaskin basert på elektromekaniske releer.
Zuse arbeidet relativt isolert fra utviklingen i Storbritannia og USA. Etter krigen skjøt utviklingen av elektroniske datamaskiner fart, og selskaper som IBM gjorde etter hvert datamaskinen til et kommersielt verktøy for næringsliv og offentlig sektor.
IBM tok ikke æren fra Zuse, og Zuse oppfant heller ikke alene alt vi i dag kaller en datamaskin. Historien viser noe annet: Den som gjør et tidlig teknologisk gjennombrudd, er ikke nødvendigvis den som senere blir forbundet med teknologien.
Hvorfor får ikke den første alltid æren?
En idé kan komme for tidlig. Teknologien kan mangle, eller løsningen kan være umulig å produsere. Først når noen klarer å bygge den, løse de praktiske problemene og få andre til å bruke den, får oppfinnelsen betydning.
Derfor bør vi skille mellom å få ideen, bygge den første fungerende løsningen, forbedre den, patentere den og gjøre den kommersielt levedyktig. Personen som gjør alt dette er sjelden den samme.
Det betyr heller ikke at den som kommer senere har stjålet ideen. Når flere arbeider med de samme problemene og bygger på den samme kunnskapen, kan lignende løsninger oppstå uavhengig av hverandre. Forskjellen ligger ofte i tidspunktet, gjennomføringen og hvem som får gjennomslag.
Tyske oppfinnere står bak overraskende mye av teknologien vår
Samtalen med min nye tyske flyvenn gjorde meg nysgjerrig. Da jeg begynte å se nærmere på tysk oppfinnelseshistorie, dukket det ene kjente navnet etter det andre opp.
Johannes Gutenberg revolusjonerte boktrykkingen i Europa. Nikolaus Otto utviklet firetaktsmotoren, Carl Benz bygde det som regnes som den første praktiske bilen med forbrenningsmotor, Rudolf Diesel utviklet motorprinsippet som fortsatt bærer navnet hans og Werner von Siemens ble sentral i utviklingen av elektroteknikken. I tillegg kommer Lilienthal innen flyging og Zuse innen databehandling.
Tysk forskning og industri fikk også stor betydning innen kjemi, legemidler, optikk, kjøleteknikk og elektriske maskiner. Da den moderne industriverden vokste frem på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var de tyskspråklige områdene blant verdens viktigste sentre for vitenskap og ingeniørkunst.
Min tyske flyvenn hadde altså satt meg på sporet av noe større enn historien om Lilienthal. Det er vanskelig å kåre landet som «oppfant mest», men overraskende mange teknologier vi fortsatt bruker har viktige kapitler skrevet i tyske laboratorier og verksteder.
Kanskje spør vi feil om hvem som oppfant hva
Spørsmålet «Hvem oppfant lyspæren?» ber om ett navn, mens historien sjelden gir oss et så enkelt svar. Et bedre spørsmål er hvem som gjorde hvilke gjennombrudd. Da kan Swan få æren for sitt arbeid uten å redusere Edisons prestasjoner, og Lilienthal få sin plass uten å ta den første kontrollerte motorflyvningen fra Wright-brødrene.
Det samme mønsteret finnes fortsatt. Noen ser problemet, andre finner en løsning, mens en tredje gjør ideen praktisk og får gjennomslag. Hvem som får æren, avhenger ikke alltid av hvem som tenkte tanken først.
Så neste gang en kollega får applaus for den geniale ideen du foreslo et halvt år tidligere, kan du trøste deg med at du er i godt selskap. Teknologihistorien er full av mennesker som har opplevd noe lignende – forskjellen er at noen av dem har ventet i over hundre år på å få navnet sitt tilbake i historien.
