Et øyeblikk er egentlig ikke en presis tidsenhet, men et språklig uttrykk for en svært kort stund. Og allerede der møter vi et nytt lite problem, hvor lang er egentlig en stund? I dagligtale kan et øyeblikk være alt fra et brøkdels sekund til noen få sekunder, litt avhengig av sammenhengen. Historisk har man likevel forsøkt å definere slike tidsrom mer nøyaktig.
I middelalderen
I middelalderen forsøkte man faktisk å gi tid mer presise inndelinger. Et såkalt moment kunne i enkelte europeiske systemer regnes som 1/40 av en soltime, altså rundt 90 sekunder i gjennomsnitt.
I dag brukes ordet langt mer løst. Når vi sier «vent et øyeblikk», mener vi som regel bare vent litt, ofte snakk om noen få sekunder, og sjelden noe vi faktisk måler på klokken.
Les også: Å gi råd uten å eie sannheten
Litt morsomt
Vitenskapen opererer også med ekstremt korte tidsenheter, langt kortere enn det vi til daglig kaller et øyeblikk.
For eksempel finnes begrepet jiffy, som brukes både i fysikk og informatikk om svært korte tidsintervaller. Hvor kort det faktisk er, varierer litt etter fagfelt og sammenheng.
Enda mer ekstrem er Planck-tid, som i moderne fysikk regnes som den minste meningsfulle tidsenheten i universet. Den er omtrent
5,39 × 10⁻⁴⁴ sekunder, altså så kort at den i praksis ligger langt utenfor hva vi kan forestille oss.
Så når vi snakker om et øyeblikk i dagligtalen, er svaret egentlig ganske enkelt:
Det er ikke en presis tidsenhet, men et språklig uttrykk for en kort stund. I praksis kan det være alt fra noen få sekunder til rundt halvannet minutt, avhengig av sammenhengen og hvem som sier det.
Litt ironisk til slutt
Vi møter disse upresise tidsbegrepene oftere enn vi kanskje tenker over. Et godt eksempel er skiltet mange butikker henger opp når de må ut et ærend:
«Straks tilbake»
Men straks fra når?
Og hvor langt er egentlig et straks?
For den som henger opp skiltet kan det bety fem minutter. For den som står utenfor døren, avhenger det helt av når i ventetiden vedkommende kommer. Kommer du idet skiltet henges opp, kan «straks» føles lenge. Kommer du rett før personen er tilbake, oppleves det som kort.
Litt på samme måte som et øyeblikk sjelden lar seg måle helt presist, er også straks en tidsangivelse som lever mer i språket vårt enn i klokken.
Kanskje er dette også en liten påminnelse om at vi kan høre de samme ordene, lese den samme setningen eller se den samme situasjonen, men likevel oppfatte den forskjellig fordi vi tolker verden gjennom våre egne erfaringer, forventninger og perspektiver.
Vi bruker de samme ordene om tid, men mener sjelden det samme, fordi det er laget for mennesker, ikke for stoppeklokker. Så noen ganger er et øyeblikk bare et øyeblikk. Andre ganger sier det kanskje mer om hvordan vi mennesker opplever verden enn om selve tiden.
