Læring har alltid vært spennende for meg, spesielt i starten. Når jeg begynner på noe nytt, er det som å åpne en skattkiste full av muligheter. Alt er uutforsket, og progresjonen går raskt. Jeg suger til meg ny kunnskap, ser sammenhenger, og alt føles som en oppdagelsesreise. Men så skjer det noe. Når jeg har lært nok til å oppnå det jeg trengte, mister jeg interessen. Jeg har aldri hatt behov for å bli ekspert på ett spesifikt tema. Jeg lærer for å løse problemer, ikke for å samle kunnskap for kunnskapens skyld.
Hvordan jeg lærer best gjennom erfaring og nysgjerrighet
Vi lærer alle forskjellig, og ofte går utviklingen raskere når vi forstår hvordan vi selv lærer. Kanskje kjenner du deg igjen, eller kanskje gir det deg et nytt perspektiv på både deg selv og andre.
Tenk at jeg, som hatet engelsk på skolen, skulle ende opp med å bruke de siste 15-20 årene av mitt profesjonelle arbeidsliv i jobber der engelsk var hovedspråket. Eller at jeg, som droppet ut av skolen, for alvor startet karrieren min i et kunnskapens senter, et bibliotek. På en lærerskole! Universet har tydeligvis sans for humor og ironi.
For meg handler læring ikke om å fordype meg i én ting, men om å bygge et stort og variert erfaringsgrunnlag. Over tid har dette blitt en personlig verktøykasse, full av løsninger, ideer og metoder jeg kan bruke på nye utfordringer.
Denne tilnærmingen har gjort at jeg stadig kobler sammen kunnskap fra ulike felt. Jeg trenger ikke å være ekspert på noe så lenge jeg vet nok til å finne informasjonen jeg trenger, akkurat når jeg trenger den.
Det jeg liker med denne løsningen er at du beholder nesten alt du har skrevet, samtidig som artikkelen kommer raskere i gang. Dessuten får du en overskrift som inneholder søkeord som «lære», «læring», «erfaring» og «nysgjerrighet», noe som sannsynligvis fungerer bedre i Google enn «Min læringsstil – en voksende verktøykasse».
Et fullt verktøysett kan virke imponerende, men det hjelper lite hvis du ikke vet hvilket verktøy som passer til oppgaven. Da risikerer du å gjøre jobben vanskeligere enn den trenger å være.
Slik er det også med kunnskap. Det er ikke mengden som er viktigst, men evnen til å bruke den når situasjonen krever det. Det er i møtet mellom teori og praksis at kunnskapen får verdi.
Hvordan jeg lærer gjennom problemløsning og praktisk erfaring
Jeg har alltid øyne og ører oppe, og plukker opp nye ting hele tiden. Når jeg står overfor en utfordring, dykker jeg ned i temaet, henter inn informasjon og finner ut hva som må til for å komme i mål.
Da mamma brått ble syk, måtte jeg forstå hvordan ulike medisiner fungerte sammen. Jeg leste meg opp på alt fra virkemåte og interaksjoner til bivirkninger og kombinasjonseffekter. Etter hvert hadde jeg satt meg så grundig inn i temaet at en sykepleier ikke spurte om jeg jobbet i helsevesenet, men hvor jeg hadde jobbet.
Det samme skjer med tekniske utfordringer. En kunde hadde et omfattende e-postproblem som verken Microsoft, domeneleverandøren eller andre supportpartnere klarte å løse. Etter en times feilsøking fant jeg en midlertidig løsning som gjorde at kunden kunne fortsette arbeidet sitt, men saken slapp ikke taket. Jeg fortsatte å gruble på problemet, og noen dager senere falt den egentlige løsningen på plass. Da dro jeg tilbake til kunden og fikk løst problemet for godt.
Disse erfaringene viser hvordan en bred og variert tilnærming gjør meg i stand til å takle utfordringer fra flere vinkler. Jeg finner løsninger på steder hvor andre kanskje har kjørt seg fast. Ikke fordi jeg vet mer, men fordi jeg ser sammenhenger og angriper problemene utfordringene annerledes.
Denne tilnærmingen handler også om egenskaper som er viktige i salg og kundeservice. Å ta eierskap over en sak, bry seg om løsningen og gjøre sitt ytterste for å finne den beste måten å løse problemet på, er ofte det som skiller god service fra middelmådig service. Men det er en annen historie for et annet innlegg.
Hvorfor mister jeg motivasjonen når jeg har lært nok?
Mange opplever at det er lett å lære i starten. Alt er nytt, spennende og fullt av muligheter. Progresjonen er synlig, og følelsen av mestring kommer raskt. Men etter hvert som temaet blir mer komplekst, flater utviklingen ut, og motivasjonen blir satt på prøve. For mange er dette tidspunktet hvor den virkelige fordypningen begynner. For meg er det ofte tidspunktet hvor jeg vurderer om jeg har lært nok. Kommer jeg egentlig til å bruke dette?
Ofte blir svaret nei, enten fordi jeg har lært nok til å løse problemet jeg startet med, eller fordi en ny utfordring har fanget oppmerksomheten min og dratt meg inn i en helt annen læringsprosess.
Jeg har alltid visst at jeg sliter med å konsentrere meg om noe jeg ikke ser en umiddelbar verdi av. Det er neppe en egenskap som alltid er like praktisk, men jeg er i det minste klar over den. Det minner meg om forvirringen i øynene til læreren min, da jeg ville slutte på Mekaniske Grunnfag – med bare tre måneder igjen til vitnemålet.
Han så på meg som om jeg hadde mistet det fullstendig: “Jamen, Raymond, du trenger ikke en gang gjøre noe resten av året. Du har gode karakterer – alt du trenger å gjøre er å skjerpe deg på fravær og bare møte opp de siste månedene. Så får du vitnemål og bestått.”
Det han ikke skjønte, var at det nettopp var den setningen som avgjorde saken. For meg handlet det aldri om papiret. Det handlet om å vite selv at jeg kunne hvis jeg ville, og da ville jeg heller bruke tiden min på noe som faktisk ga meg energi. Jeg brukte resten av skoleåret på å lage ukentlige magasiner for Nær-TV.
“Ain’t about how fast I get there, ain’t about what’s waiting on the other side – it’s the climb.”
– Miley Cyrus
Jeg har aldri jaktet titler eller karriere for karrierens skyld. Noe av det mest givende jeg har gjort, var å ta et steg tilbake fra CEO til Product Manager, og senere inn i rollen som Salgsingeniør. Ikke fordi jeg ville “nedover“, men fordi det ga meg muligheten til å bruke kunnskapen min der den virkelig gjorde en forskjell. Jeg kunne briljere innenfor et begrenset område, uten å måtte flytte fokus fra det ene til det andre hele tiden.
Jeg vet at tid og øvelse er det som skal til for å bli virkelig god i noe. Men spørsmålet jeg alltid stiller meg er: “Er det verdt det?”
Jeg trenger ikke å vite alt – jeg trenger bare å vite nok til å komme dit jeg vil og oppnå de målene som faktisk betyr noe, enten det er mine egne eller bedriftens.
Hvordan jeg organiserer kunnskap for å huske og lære lettere
Det som gjør denne måten å lære på funksjonell for meg, er at jeg ser på kunnskapen min som et nettverk av knagger. Når jeg lærer noe nytt, prøver jeg ikke å huske alt. Jeg prøver å finne ut hvor det hører hjemme, slik at jeg senere kan koble ny kunnskap til det jeg allerede vet.
Jeg kan for eksempel litt om elektronikk. Ikke nok til å kalle meg ekspert, men nok til å forstå grunnprinsippene. Derfor vet jeg også hvilke spørsmål jeg skal stille, hvilke begreper jeg skal søke etter, og hvordan jeg kan bygge videre når jeg står fast.
Jeg trenger ikke å huske alle detaljene. Jeg trenger bare å vite hvor kunnskapen hører hjemme, og hvordan den henger sammen med resten.
Jeg tror dette er noe som skjer med de fleste av oss gjennom livet. Som barn og unge bygger vi stadig nye knagger. Vi lærer språk, matematikk, sosiale ferdigheter, motorikk og tusen andre ting for første gang. Etter hvert handler læring mindre om å lage nye knagger og mer om å henge ny kunnskap på dem vi allerede har.
Ta bevegelse som eksempel. Som barn lærer vi å krype, gå, løpe, sykle og hoppe. Som voksen lærer vi sjelden helt nye måter å bevege oss på. I stedet bygger vi videre på erfaringene vi allerede har. Slik er det med mye av læringen vår. Jo flere knagger vi har, desto lettere blir det å finne plass til noe nytt.
Kunnskapens bredde er styrken
Jeg har innsett at det å ha litt kunnskap om mange forskjellige ting er en styrke. Det gir meg muligheten til å angripe problemer fra flere vinkler og en fleksibilitet som er uvurderlig når jeg møter nye utfordringer. Jeg trenger ikke å være ekspert på ett spesifikt tema. Det viktigste er å ha et bredt erfaringsgrunnlag som gjør det lettere å se sammenhenger og finne løsninger.
Et godt eksempel er barneoppdragelse. Jeg har ikke egne barn, men har likevel sett utallige dokumentarer og programmer om temaet gjennom årene. På papiret burde det ligge langt utenfor interessefeltet mitt. Likevel har mye av kunnskapen vist seg nyttig på helt andre områder. Mekanismer knyttet til læring, motivasjon, kommunikasjon, grensesetting og relasjoner går igjen enten man snakker om barn, kunder, kolleger eller ledelse.
Det er kanskje den største fordelen med å lære bredt. Man vet sjelden på forhånd hvilken kunnskap som vil bli nyttig senere. Ofte er det nettopp koblingen mellom ulike fagområder som gir de mest interessante innsiktene.
Så til deg som føler at du aldri blir ekspert på noe: Det viktigste er ikke nødvendigvis å vite alt om ett tema. Det viktigste er å ha nok kunnskap til å forstå sammenhenger, vite hvor du finner mer informasjon og kunne bruke den når behovet oppstår.
En annen viktig ferdighet er å knytte kunnskap sammen og gjøre den enkel å forstå. Hvis ikke, risikerer du å sitte på mye informasjon uten å klare å bruke den når det virkelig gjelder. Det er også noe av tanken bak denne bloggen – å utforske sammenhenger mellom ulike temaer og gjøre dem lettere å se.
Slik finner jeg mønstre på tvers av fagområder
Kanskje gjentar jeg meg selv litt nå, men konkrete eksempler er ofte lettere å huske enn teori. Derfor vil jeg vise hvordan den samme tankegangen dukker opp i tre områder som ved første øyekast virker helt forskjellige.
Produktlivssyklusen, fortellergrafen som brukes i film og konsentrasjonssykluser i undervisning har tilsynelatende lite til felles. Ser vi nærmere på dem, oppdager vi likevel at de følger mange av de samme mønstrene.
Eksempel 1: Produktets livssyklus
Denne grafen viser hvordan et produkt utvikles fra idé til lansering, vekst, modning og til slutt nedgang. Kurven illustrerer hvordan et produkt beveger seg gjennom ulike faser – fra oppstart og vekst til stagnasjon og eventuelt tilbakegang.
Eksempel 2: Historiens spenningskurve
Denne grafen, som ofte brukes i film og historiefortelling, viser hvordan en historie utvikler seg fra introduksjon, gjennom konflikt, til klimaks og deretter oppløsning. Den klassiske spenningskurven gir oss en naturlig struktur som publikum intuitivt forstår.
Eksempel 3: Konsentrasjon gjennom en skoletime
En skoletime kan også beskrives som en syklus, der elevens konsentrasjon varierer over tid. Grafen viser hvordan oppmerksomheten stiger og faller i løpet av timen, og hvordan undervisningen kan tilpasses for å holde interessen oppe i ulike faser.
Disse tre grafene viser at selv om innholdet er forskjellig, følger de mange av de samme mønstrene. For meg havner de derfor på den samme mentale knaggen. Jeg ser ikke først og fremst tre ulike fagområder, men tre eksempler på den samme underliggende strukturen.
Det er nettopp slik jeg organiserer kunnskap. Jeg prøver ikke å huske alle detaljene, men å forstå prinsippene bak. Da blir det lettere å hente frem relevant kunnskap når jeg trenger den, enten jeg jobber med teknologi, salg, produktutvikling eller noe helt annet.
Hvordan lære bedre, huske mer og løse flere problemer
Min tilnærming til læring passer kanskje ikke for alle, men den har definitivt fungert for meg. Kanskje du kan hente noe nyttig fra den? Her er noen tanker og tips:
- Start bredt
Ikke vær redd for å utforske mange forskjellige emner. Å ha et bredt kunnskapsgrunnlag gir deg oversikt og et variert sett av verktøy for å håndtere ulike situasjoner. Jo flere erfaringer og innsikter du samler, desto lettere blir det å finne løsninger på uventede utfordringer.
Se på det som en verktøykasse: Hvis du bare har en hammer, vil alt se ut som en spiker. Men hvis du har flere verktøy, kan du løse langt flere typer problemer – ofte på smartere og mer effektive måter.
- Se på kunnskapen som et nett
Læring er ikke en rett linje fra A til B – det er et nettverk av ideer og konsepter som kobles sammen. Når du står fast, handler det ofte ikke om å lære noe helt nytt, men om å bruke det du allerede kan på en ny måte. Tenk på det som et puslespill – selv om du ikke har alle brikkene, kan du likevel se konturene av bildet.
- Vær tålmodig
Det er helt normalt at fremgangen stopper opp etter en stund. Dette betyr ikke at du har stagnert, men at du er på vei til å forstå noe på et dypere nivå. Ikke mist motet! Noen ganger trenger hjernen tid til å bearbeide informasjon før den «klikker» på plass.
- Bekjemp glemselskurven
Hukommelsen vår jobber mot oss gjennom noe som kalles “glemselskurven” – en naturlig prosess der vi gradvis glemmer informasjon hvis vi ikke repeterer den. Løsningen er repetisjon og praktisk bruk. Jo mer du anvender kunnskapen din i nye situasjoner, desto bedre husker du den – og desto lettere blir det å bygge videre på den.
Eller gjør som meg: skriv om det du lærer. Start en blogg, del kunnskapen din, eller bare noter det ned for deg selv. Man husker ofte bedre når man formulerer tanker skriftlig, fordi det tvinger hjernen til å strukturere informasjonen. For meg er dette ekstra nyttig fordi jeg ofte gjør litt research i forbindelse med skriving – ikke bare for å samle tankene, men også for å se om noe har endret seg, eller om det har kommet ny innsikt på temaet jeg skriver om. På den måten blir skrivingen ikke bare en måte å huske på, men også en mulighet til å holde seg oppdatert og utvikle seg videre.
- Bruk erfaringene dine
Du har allerede lært mye, selv om du ikke har alle svarene. Erfaringene dine er et solid fundament for videre læring og utvikling. Mange utfordringer har fellestrekk, selv når de oppstår i ulike områder.
Et problem er et problem, uansett felt. Tenk på en selger og en helsearbeider – begge jobber for å finne de beste løsningene for dem de hjelper. Det handler om å identifisere hva utfordringen er og finne de rette verktøyene for å løse den – enten det gjelder helse, teknologi, eller noe helt annet. Med dette perspektivet kan vi utveksle erfaringer på tvers av roller og bransjer, noe som gir verdifulle innsikter uansett hvem vi snakker med eller hva vi jobber med.
Noen ganger kan en utfordring i én sektor, som stress fra utdatert teknologi på en arbeidsplass, ha konsekvenser som går langt utover selve problemet – kanskje til og med påvirke helsen til de ansatte. Kanskje medisiner kan gi midlertidig lindring, men den egentlige løsningen kan være å ta tak i det underliggende problemet – enten det er dårlig arbeidsflyt, ineffektive systemer eller manglende opplæring.
Når en omstart er nok
Læring er en kontinuerlig prosess, men ikke nødvendigvis en lineær en. For meg handler det om å bygge opp et arsenal av kunnskap jeg kan hente frem når jeg trenger det. Jeg trenger ikke å vite alt. Jeg trenger bare å vite nok til å komme dit jeg vil og oppnå de målene som faktisk betyr noe, enten det er mine egne eller bedriftens.
Noen ganger, når vi står fast, er løsningen heller ikke mer kunnskap. Ofte kommer de beste idéene når vi slutter å tenke aktivt på problemet og lar hjernen jobbe i bakgrunnen. Det minner meg om noe jeg ofte har sett i teknologiverdenen.
De fleste av oss har opplevd at en datamaskin, telefon eller annen elektronikk begynner å oppføre seg merkelig. Da er det gjerne én løsning som går igjen: en god, gammeldags omstart. Overraskende ofte er det nok til å få ting til å fungere som normalt igjen.
Kanskje gjelder det mennesker også. Noen ganger trenger vi ikke mer informasjon, flere analyser eller flere timer med grubling. Noen ganger trenger vi bare en pause som lar tankene falle på plass.
Når det gjelder teknologien på kontoret, er rådet like enkelt. En preventiv omstart innimellom kan spare mye frustrasjon. Og det som ikke starter opp igjen som det skal, har sannsynligvis gitt deg et varsel om at det er på tide med litt vedlikehold før det utvikler seg til et større problem.
