Innovasjon er ikke bare om å finne opp noe helt nytt

Da jeg leste saken om den norske luftblåseren som viste seg å ligne veldig på en kinesisk variant, tenkte jeg mest: Er folk virkelig overrasket? Det er jo sånn store deler av moderne produktutvikling fungerer. Mange av produktene vi omgir oss med i dag bygger på eksisterende teknologi, komponenter eller løsninger som allerede finnes.

Hvordan moderne produktutvikling faktisk fungerer

Det som egentlig slo meg da jeg skummet gjennom saken hos Tek.no, var hvor mange som fortsatt ser for seg innovasjon som personen alene i en garasje som finner opp noe verden aldri har sett før.

I praksis handler produktutvikling oftere om å:

  • forbedre noe eksisterende
  • kombinere teknologi på nye måter
  • forenkle brukeropplevelsen
  • tilpasse produkter til et marked
  • løse problemer smartere enn konkurrentene

Det minner meg litt om historien om Colgate, hvor hele “innovasjonen” i praksis handlet om å gjøre åpningen på tannpastatuben litt større. Folk brukte mer tannpasta uten å tenke over det, og salget økte kraftig.

Det høres nesten komisk enkelt ut, men illustrerer hvor ofte innovasjon handler om små justeringer fremfor store revolusjoner.

Det er også derfor mange produkter som ser “unike” ut på utsiden, ofte bygger på de samme komponentene, fabrikkene eller teknologiene under panseret. Forskjellen ligger ofte i brukeropplevelse, timing, distribusjon og evnen til å gjøre noe litt enklere, litt smartere eller litt mer relevant for markedet akkurat der og da.

Tannkremtuber fra Colgate og Supreme, fotografert i butikkmiljø. Bildet illustrerer merkevare og produktdesign med fokus på emballasje.
Les historien om hvordan en enkel endring på Colgates tannpastatube angivelig økte salget med 40 %, og hvorfor små justeringer ofte kan ha større effekt enn store revolusjoner.

Kina er ikke bare billige kopier

Jeg har selv vært flere ganger i Kina og jobbet med kinesiske utviklere og teknologimiljøer, både hos mindre produsenter og store internasjonale teknologigiganter. Det ga meg et ganske annet bilde enn det mange her hjemme ofte sitter med.

For ja, det finnes kopiering.
Ja, det finnes billige produkter.
Ja, mange fabrikker produserer lignende produkter for flere selskaper samtidig.

Men det finnes også ekstrem utviklingshastighet, høy teknologikompetanse og en produksjonskapasitet som er vanskelig å forstå før man har sett det på nært hold.

Noe av det som imponerte meg mest, var hvor raskt ting faktisk skjer. Beslutninger tas fort, prototyper utvikles raskt, og veien fra idé til ferdig produkt kan være overraskende kort sammenlignet med mange europeiske selskaper.

Mange undervurderer også hvor mye teknologi som faktisk utvikles i Kina i dag. Landet er ikke lenger bare “verdens fabrikk”. Det er også et av verdens største teknologimarkeder, med selskaper som utvikler alt fra telekommunikasjon og AI til batteriteknologi og elektronikk.

Det er også litt ironisk hvor mange som klager over “kinesiske produkter”, samtidig som store deler av teknologien vi omgir oss med enten er produsert, satt sammen eller inneholder komponenter fra Kina. Norge har faktisk ikke så mange egne teknologiprodusenter som mange kanskje tror.

Det er lett å undervurdere hvor profesjonelle disse miljøene faktisk er når man bare ser sluttproduktet i en nettbutikk eller på Temu.

Produktet er ofte den minste delen av jobben

Det mange uten erfaring fra produktutvikling ofte overser, er at selve produktet bare er én del av totalen.

Utfordringen ligger gjerne i alt rundt:

  • support
  • logistikk
  • dokumentasjon
  • kvalitetssikring
  • integrasjoner
  • opplæring
  • markedsføring
  • distribusjon
  • kundereise
  • tillit

Det hjelper lite med god teknologi hvis folk ikke skjønner hva produktet gjør, hvordan det brukes eller hvorfor de skal velge akkurat deg.

Jeg har selv vært med på å ta et eksisterende produkt fra Kina og tilpasse det for det vestlige markedet. Det interessante var at vi ikke la til flere funksjoner, vi fjernet dem. Kanskje 70 prosent av funksjonaliteten forsvant, noe som gjorde produktet enklere å forstå, bruke og selge. Når produktene ble mindre kompliserte, økte også salget kraftig, noe som egentlig sier ganske mye om hvor ofte vi forveksler “flere funksjoner” med “bedre produkter”.

Den raskeste veien til markedet er sjelden å starte fra null

I startup-miljøer er dette helt normalt. Mange starter med:

  • OEM-produkter
  • white-label-løsninger
  • eksisterende komponenter
  • tredjepartsplattformer
  • open source-teknologi

Det er ikke fordi de mangler kreativitet, men fordi de er smarte og vil teste markedet først fremfor å bruke flere år på å utvikle noe ingen vil kjøpe. Det er også derfor mange produkter utvikler seg gradvis. Først finner man ut om folk faktisk vil ha løsningen. Etterpå bygger man videre.

Ta butikkjedenes egne varer som eksempel. Mange tror fortsatt at First Price, Eldorado eller EMV-produkter kommer fra egne “billigfabrikker”, men ofte produseres de på samme fabrikk som de kjente merkevarene. Forskjellen ligger i emballasje, markedsføring, distribusjon og merkevaren rundt.

Teknologibransjen fungerer ofte på samme måte.

Kanskje vi misforstår hva verdiskaping egentlig er

Jeg tror mange blander sammen “egenutviklet” og “verdifullt”. Verdien kan like gjerne ligge i forståelsen av kunden, evnen til å bygge tillit, god support, smartere brukeropplevelse og hvordan produktet tilpasses markedet og kommuniseres til folk.

Det er litt som influencer-marketing. Da bloggere og influensere begynte å bli brukt i markedsføring, var det mange som lo av hele greia. I dag er det en milliardindustri.

Innovasjon handler ofte om å gjøre ting litt smartere

Jeg tror problemet er at vi fortsatt tenker litt for svart-hvitt rundt innovasjon. Enten skal noe være hundre prosent unikt, eller så blir det stemplet som kopi. Kan det være nettopp den tankegangen som gjør at mye innovasjon aldri skjer?

For hvis alt må være revolusjonerende, helt nytt og annerledes enn alt som finnes fra før, setter man også terskelen ekstremt høyt for å faktisk tørre å utvikle noe. Mange gode idéer stopper kanskje allerede på skissestadiet fordi folk tenker at “dette finnes jo allerede”.

De fleste gode produkter oppstår fordi noen ser noe som allerede finnes, forstår et behov og klarer å gjøre løsningen litt bedre, litt enklere eller litt smartere enn det som allerede er der.

Det er jo litt som strømbransjen. Vi har rundt hundre strømselskaper i Norge som i praksis selger den samme strømmen gjennom de samme ledningene. Likevel konkurrerer de på tjenester, brukeropplevelse, avtaler, kommunikasjon og tillit. Ingen forventer at hvert strømselskap skal finne opp strømmen på nytt.

Men tilbake til luftblåseren fra Hedgehog. Moderne produktutvikling handler ofte om å forbedre, forenkle og tilpasse eksisterende løsninger. Og denne saken viser hvor viktig forventningsstyring og ærlig kommunikasjon er. Folk reagerer ikke nødvendigvis på hvor eller hvordan produktet er produsert. Men i det øyeblikket markedsføringen blir litt for ivrig med ord som «unik», «norskutviklet» eller «egen innovasjon», kan det fort slå tilbake.

Man skal alltid fortelle sannheten. Man trenger bare ikke alltid fortelle hele sannheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *