Etter mange år i arbeidslivet, både som leder, kollega, kunde og leverandør, har jeg sett at alle gjør feil. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når og hvordan de håndterer feilene. Likevel er det mange som bruker mer energi på å forklare bort feil enn på å lære av dem. Det ironiske er at dette ofte har motsatt effekt. For det er ikke perfeksjon som skaper tillit. Det er evnen til å være ærlig, ta ansvar og rette opp i det som gikk galt. De tryggeste menneskene jeg kjenner, er ikke de som aldri gjør feil, men de som står støtt nok i seg selv til å si: «Jeg tok feil. La oss fikse det.»
Hvorfor er det så vanskelig for noen å innrømme feil?
Hvis det er så åpenbart at vi alle gjør feil, skulle man tro at det var enkelt å innrømme dem. Slik er det sjelden. For mange utfordrer en feil både selvbildet, tryggheten og følelsen av kontroll. Psykologien bak er godt dokumentert, og flere mekanismer gjør at vi instinktivt forsøker å forsvare oss i stedet for å være nysgjerrige på hva vi kan lære.
- Kognitiv dissonans – Når vi blir konfrontert med informasjon som motsier våre overbevisninger, skaper det en indre spenning. Hjernen vår misliker denne følelsen og prøver å redusere den ved å bortforklare, rasjonalisere eller avvise ny informasjon i stedet for å revurdere ståstedet.
- Usikkerhet og selvbilde – De som tviler på seg selv, frykter at én feil vil avsløre at de ikke er “gode nok.” Hvis selvbildet er bygget på å være dyktig og kompetent, kan det føles truende å innrømme feil – selv om ingen andre ser på det på den måten.
- Ego og identitet – Noen har investert så mye i et bestemt narrativ om seg selv (f.eks. “Jeg er alltid den som har rett“) at det føles som om hele identiteten er i fare hvis de må innrømme feil. De forsvarer ikke bare et argument – de forsvarer seg selv.
- Frykt for konsekvenser – I miljøer hvor feil blir straffet hardt, er det ikke rart at folk lærer å skjule dem i stedet for å ta ansvar. Hvis du har opplevd at en innrømmelse har ført til kritikk, irettesettelse eller tap av tillit, vil du instinktivt beskytte deg selv ved å benekte eller unngå temaet.
“Det er menneskelig å feile, men guddommelig å innrømme det.”
Ingen av disse mekanismene gjør oss svake eller dårlige mennesker. De er tvert imot helt naturlige reaksjoner. Utfordringen oppstår når behovet for å beskytte oss selv blir viktigere enn ønsket om å lære. Først når vi våger å undersøke om vi kan ha tatt feil, åpner vi døren for læring og ny innsikt.
Hvorfor aktiv lytting gjør deg klokere
De fleste av oss har vært i en samtale hvor det plutselig går opp for oss at den andre egentlig ikke lytter. De venter bare på sin tur til å snakke. Samtalen blir mindre en dialog og mer to parallelle monologer, hvor målet ikke er å forstå, men å forsvare eget syn eller finne svakheter i den andres argumenter.
God lytting handler om mer enn å høre ordene som blir sagt. Du må være oppriktig nysgjerrig på hvordan den andre tenker, og være villig til å vurdere informasjon som utfordrer egne oppfatninger. Det betyr ikke at du må være enig, men at du er åpen for at den andre kan ha et poeng du ikke har sett.
Neste gang du havner i en diskusjon, kan det være verdt å spørre deg selv:
- Hva hvis jeg har oversett noe?
- Hva kan jeg lære av det den andre sier?
- Forsøker jeg å forstå, eller forsøker jeg å vinne?
De beste samtalene oppstår sjelden når én person får rett, men når begge forlater samtalen med en større forståelse enn de hadde da den begynte.
Hvorfor det er viktig å ta ansvar for egne feil
Det er lett å si: «Dette var ikke min feil.» Men det som skiller mange av dem som lykkes, er evnen til å si: «Dette skal jeg ta tak i.»
Steve Jobs ble sparket fra sitt eget selskap. J.K. Rowling fikk avslag fra tolv forlag. Oprah fikk beskjed om at hun var for følelsesladet for TV. Felles for dem var ikke at veien til suksess var uten motgang, men at de brukte tilbakeslagene som læring og fortsatte videre.
Psykologen Carol Dweck beskriver denne måten å tenke på som et growth mindset, et tankesett der feil ikke blir sett på som bevis på manglende evner, men som en naturlig del av læring og utvikling.
- Fixed mindset: De som tror at evner og intelligens er fastsatt, ser ofte feil som et tegn på at de ikke er gode nok. Derfor unngår de gjerne utfordringer som kan avsløre svakheter.
- Growth mindset: De som ser feil som en del av læringsprosessen, bruker motgang til å utvikle seg. De vet at ferdigheter kan forbedres gjennom erfaring, innsats og refleksjon.
De som utvikler seg mest, er ikke nødvendigvis smartere enn andre. De er villige til å justere kursen, lære av erfaringene sine og prøve igjen. Det er forskjellen mellom å beskytte seg mot feil og å bruke dem som drivstoff for videre vekst. villige til å justere kursen, lære av feilene og prøve igjen. Det er forskjellen på å gi opp og å vokse.
Hvordan feil kan bli en kilde til læring
I et arbeidsmiljø der ingen tør å innrømme feil, skjer det ofte to ting. Folk skjuler feil i stedet for å rette dem, og innovasjon stopper opp fordi ingen tør å prøve noe nytt.
Den beste kulturen er ikke en kultur der ingen gjør feil. Det er en kultur der feil blir håndtert på en måte som skaper læring. En leder som skylder på ansatte, skaper frykt. En medarbeider som frykter konsekvensene av å innrømme feil, vil ofte bruke mer energi på å skjule dem enn å løse dem.
I 2018 var jeg frustrert over at jeg som Product Manager hadde ansvar uten tilstrekkelig myndighet. Jeg var overbevist om at problemet var rollen og at jeg trengte mer innflytelse for å lykkes. Først senere innså jeg at utfordringen ikke lå i rollen, men i min egen forståelse av den.
Jeg tok feil.
Det var ikke en behagelig erkjennelse, men det var en viktig en. Da jeg sluttet å forsvare min opprinnelige oppfatning og begynte å undersøke hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde, lærte jeg mer enn jeg hadde gjort på flere år.
Kanskje er det nettopp derfor evnen til å innrømme feil er en styrke. Ikke fordi det føles godt der og da, men fordi læring ofte begynner i det øyeblikket vi slutter å forsvare oss og begynner å være nysgjerrige.
Mer om denne erfaringen og hva den lærte meg om produktledelse, i artikkelen Product Manager – ansvar uten myndighet.
