Mange av oppgavene vi utsetter gjennom uka vokser seg større i hodet enn de egentlig er. Når du først tar tak, viser det seg ofte at motstanden var større enn selve oppgaven.
Hvorfor vi utsetter oppgaver
En liten oppgave dukker opp, du tenker at du skal ta den senere, og så blir den liggende. Den haster ikke nok der og da, men den forsvinner heller ikke. I stedet legger den seg et sted i bakhodet og dukker opp igjen med jevne mellomrom.
Som regel handler det mindre om oppgaven i seg selv og mer om det å starte. Det å komme i gang, ta en beslutning eller formulere det første svaret er ofte det som stopper flyten.
Hvordan hjernen overdriver motstand
Når noe blir liggende for lenge, skjer det noe med hvordan du ser på det. Oppgaven er den samme, men i hodet vokser den seg tyngre, mer uklar og mer krevende enn den egentlig er.
Slik hjernen fungerer, tolkes ubehag ofte som noe som bør unngås, og da kan oppgaver også fremstå mer krevende enn de er. Dermed blir terskelen for å starte høyere enn nødvendig, og det er nettopp her mye av det vi kaller prokrastinering oppstår.
Erfaringen er likevel ofte en annen. Idet du setter i gang, går det raskere enn forventet, og motstanden slipper taket ganske fort.
Derfor føles det lettere når du først begynner
Mange av oppgavene vi utsetter er verken komplekse eller tidkrevende, de er små ting som blir liggende fordi de ikke haster der og da. Samtidig er det nettopp disse som ofte tar mest plass, fordi de forblir uferdige.
Når du først gjør noe med dem, skjer det to ting samtidig. Oppgaven krymper, og hodet blir roligere.
Ofte holder det å svare på den ene e-posten, ta en rask avklaring eller starte på noe du har utsatt. Små handlinger med en effekt som gjerne er større enn man skulle tro.
Det samme gjelder når du står fast i noe litt større. Du vet at du nesten er i mål, men det føles som om noe mangler, og så stopper det opp. Ofte er det en liten avklaring eller et konkret neste steg som skal til før det løsner igjen.
Et lite mentalt skifte før helga
Hvordan du ser på det har mer å si enn du kanskje tror. I stedet for å tenke at alt må ryddes opp før helga, kan det være nok å ta tak i én ting som har ligget og surret.
Det er lett å tro at det er de store oppgavene som krever mest energi, men ofte er det de små, uferdige tingene som tar mest plass over tid. Når du gjør noe med én av dem, skjer det noe både praktisk og mentalt samtidig. Oppgavelisten blir litt kortere, og hodet litt roligere.
Det gir en følelse av fremdrift og gjør det enklere å legge fra seg resten.
