Vi snakker ofte om ideologi som noe nødvendig. Noe som gir retning, identitet og klare svar. Men hva om det å ikke være bundet til en bestemt ideologi faktisk kan være en styrke? Kanskje nettopp det gjør det lettere å være åpen, nysgjerrig og villig til å se flere sider av en sak før man bestemmer seg.
En liten setning som satte tankene i gang
For en stund siden leste jeg en kommentar om Donald Trump hvor noen skrev: «Det som er med Trump, er at han ikke har noen ideologi.» Jeg vet ikke om utsagnet var ment som kritikk, men det kan fort oppfattes slik. I mange sammenhenger blir det nemlig å mangle en tydelig ideologisk forankring tolket som noe negativt. Det kan gi inntrykk av mangel på retning, prinsipper eller tydelige standpunkter.
Hva om det å ikke ha en tydelig ideologi ikke nødvendigvis er en svakhet, men kanskje også kan være en styrke?
Jo mer jeg tenkte over det, desto vanskeligere ble det å svare ja. Jeg har selvfølgelig meninger om mange ting, både i politikk, samfunn og arbeidsliv, men jeg har aldri kjent et sterkt behov for å plassere meg i en bestemt ideologisk boks. Det fikk meg videre til en annen tanke. Kanskje det nettopp er derfor jeg ofte opplever at jeg kan være relativt åpen, mottakelig og ganske nøytral i mange diskusjoner.
Kanskje fraværet av en fast ideologisk ramme ikke nødvendigvis betyr at man mangler standpunkt, men at man heller starter et annet sted, med spørsmål, nysgjerrighet og en vilje til å vurdere flere perspektiver før man trekker en konklusjon.
Ideologi som tankefilter
En ideologi er i utgangspunktet et system av ideer om hvordan samfunnet bør organiseres og hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for beslutninger. For mange mennesker gir en ideologi både retning, identitet og et sett med verdier de kan navigere etter.
Når man identifiserer seg sterkt med et bestemt tankesett, begynner man gjerne, ofte uten å være klar over det, å tolke verden gjennom nettopp dette perspektivet.
Et enkelt eksempel kan være mennesker som velger å ikke spise kjøtt. Noen gjør det fordi de ikke liker smaken, eller fordi de av praktiske eller helsemessige grunner ønsker å spise mindre kjøtt. Andre gjør det ut fra en sterk overbevisning om at dyr ikke skal utnyttes av mennesker. Begge deler fører til det samme valget på tallerkenen, men begrunnelsen bak kan være helt forskjellig.
Når valget er personlig, handler det først og fremst om egne preferanser. Når det er ideologisk, blir det lettere også å tolke andres valg gjennom det samme perspektivet. Da kan kjøttspising for noen fremstå som et moralsk spørsmål, ikke bare som en matpreferanse.
Informasjon som bekrefter det man allerede mener, oppleves gjerne som riktig og troverdig. Informasjon som utfordrer det samme synet, kan lettere fremstå som feil, misvisende eller ideologisk motivert. Dette handler ikke nødvendigvis om intelligens eller refleksjon, men om hvordan menneskehjernen fungerer. Vi har alle en tendens til å søke konsistens i det vi tror på, og når vi først har investert i et verdensbilde, vil vi ofte også forsvare det.
Når du ikke passer inn i noen politisk boks
Når vi snakker om ideologi, tenker mange automatisk på politikk. Men politikk og ideologi er ikke helt det samme. Ideologi handler om grunnleggende ideer og verdier om hvordan samfunnet bør fungere, mens politikk ofte er den praktiske arenaen hvor disse ideene omsettes i beslutninger, kompromisser og partiprogrammer.
Det er likevel lett å forstå hvorfor de to ofte blandes sammen. Mange møter politikk tidlig gjennom partier og ungdomsorganisasjoner, hvor man lærer å diskutere samfunnsspørsmål og ta standpunkt. For noen blir dette starten på en politisk identitet som følger dem gjennom store deler av livet. Når verdier, fellesskap og tilhørighet over tid knyttes til et bestemt politisk miljø, kan politikk gradvis utvikle seg til en mer helhetlig ideologisk overbevisning.
Andre opplever imidlertid at de ikke passer helt inn i en slik ramme. De kan være enige med én politisk retning i én sak, med en helt annen i neste, og samtidig mene at begge sider bommer i en tredje. Resultatet er at de blir vanskeligere å plassere.
For noen fremstår dette som inkonsekvent, mens andre oppfatter det som pragmatisk. Men det kan også handle om erfaring. Når man lever, lærer og møter nye perspektiver, justeres standpunktene underveis. Det som en gang virket opplagt, kan etter hvert fremstå mer nyansert.
Noe av forklaringen kan også ligge i hvordan man er vant til å tenke om problemer.
Mennesker som jobber mye med problemløsning starter ofte ikke med en ideologisk posisjon, men med selve utfordringen: Hva er problemet vi prøver å løse? Hva fungerer i praksis? Hvilke erfaringer finnes allerede?
Denne tankemåten finner man ofte hos ingeniører, produktutviklere og entreprenører som arbeider tett på konkrete utfordringer. Der ideologi spør hva som passer med et bestemt verdensbilde, spør problemløsning heller hva som faktisk virker.
Kanskje er det nettopp derfor noen mennesker aldri helt passer inn i én ideologisk boks. Ikke fordi de mangler standpunkt, men fordi perspektivene deres hele tiden justeres i møte med nye erfaringer og ny kunnskap.
Å være åpen betyr ikke å være uten verdier
Det betyr likevel ikke at mennesker uten en tydelig ideologisk identitet mangler verdier. De fleste av oss navigerer etter noen grunnleggende prinsipper, selv om de ikke nødvendigvis er organisert i en politisk ideologi.
Man kan fortsatt mene at mennesker skal behandles med respekt, at ansvar er viktig, at makt bør utfordres, og at systemer bør forbedres når de ikke fungerer.
Forskjellen er kanskje bare at man vurderer hvert spørsmål litt mer for seg, i stedet for å starte med et ferdig svar.
Hvorfor ideologi kan gjøre diskusjoner vanskeligere
Dette påvirker også hvordan vi diskuterer med hverandre. I mange debatter virker det nesten som om folk først og fremst venter på tur til å svare, snarere enn å forsøke å forstå hva den andre faktisk sier.
Når identiteten er tett knyttet til et bestemt ideologisk ståsted, kan det oppleves som et nederlag å justere mening eller erkjenne at noen andre har et godt poeng.
Hvis man derimot ikke opplever at hele verdensbildet står og faller på ett standpunkt, blir det lettere å lytte. Ikke nødvendigvis fordi man er enig, men fordi man ikke trenger å forsvare en posisjon for enhver pris.
Kanskje vi trenger litt mindre ideologi
Ideologier vil alltid spille en rolle i politikken, og det er både naturlig og nødvendig. Samtidig kan det hende at vi av og til starter diskusjonene i feil ende. I stedet for å spørre hvilket tankesett noe passer inn i, kunne vi kanskje oftere begynne med et enklere spørsmål:
Hva er egentlig problemet vi prøver å løse?
Denne tankegangen er ikke bare relevant i samfunnsdebatten, men også i arbeidslivet. I mange organisasjoner møter man sterke faglige eller metodiske overbevisninger, nesten som små ideologier. Noen mener én metode alltid er riktig, andre sverger til helt andre tilnærminger.
Sterke overbevisninger kan være en styrke som gir retning, engasjement og tydelige prinsipper. Men når løsningen allerede er bestemt før problemet er forstått, kan det også gjøre innovasjon og samarbeid vanskeligere.
Kanskje er det derfor noen av de mest effektive teamene består av mennesker som ikke er låst til én bestemt tankeretning, men som er villige til å justere mening når ny innsikt dukker opp.
Å tenke selv krever mer enn å velge side
Kanskje handler det derfor ikke om å være uten mening, men om å være villig til å revurdere den. Når identiteten vår ikke er låst til en bestemt ideologi, blir det også lettere å justere kursen når virkeligheten endrer seg eller nye perspektiver dukker opp.
Det krever kanskje litt mer tålmodighet og refleksjon, men det gir også noe annet tilbake: friheten til å tenke selv.
Og kanskje er det nettopp der styrken ligger. Ikke i å ha alle svarene klare på forhånd, men i å være åpen nok til å stille spørsmålene.
For å rydde litt i begrepene som ofte blandes sammen, kan forskjellen kort oppsummeres slik:
- Ideologi
Et helhetlig system av ideer og verdier om hvordan samfunnet bør organiseres. Ideologier forsøker ofte å gi svar på mange spørsmål samtidig. - Overbevisning
En dyp personlig tro på at noe er riktig eller galt, ofte basert på erfaring, moral eller verdier. - Standpunkt
En mening eller posisjon i en konkret sak. Et standpunkt kan endre seg etter hvert som man får ny informasjon. - Verdier
Grunnleggende prinsipper som påvirker hvordan vi vurderer situasjoner, for eksempel rettferdighet, frihet eller ansvar. - Ideologisk identitet
Når en person knytter egen identitet til en bestemt ideologi eller politisk retning. - Åpen refleksjon
En tilnærming der man vurderer hver sak for seg, er villig til å justere mening og forsøker å forstå flere perspektiver før man trekker en konklusjon.
Kanskje er det nettopp denne siste tilnærmingen som gjør det mulig å stå litt utenfor boksene – og samtidig tenke litt friere.
