Kryptovaluta blir ofte fremstilt som noe mystisk og uregulerbart. Som penger som kan sendes over internett uten spor, helt anonymt og fritt for kontroll. Men her er den store ironien:
Kryptovaluta er bygd på en teknologi som er laget nettopp for sporbarhet.
Jeg skjønner greia, men har ikke helt kontroll på alt, og dykket litt ned i det for å lære mer. Og som vanlig, når jeg først begynner å grave, ender det ofte opp som en artikkel jeg vil dele med dere. Men før vi går for dypt, la oss begynne med noen begrepsavklaringer.
Hva er blockchain?
Blockchain er selve grunnmuren i det hele. Jeg skrev litt om blokkjedeteknologi for noen måneder siden, og brukte da en metafor med en digital loggbok, delt med mange mennesker, hvor hver side er en «blokk». Når noe nytt skjer (for eksempel at noen sender penger eller signerer en kontrakt), legges en ny side til boka. Men når en side først er skrevet, kan den ikke endres eller slettes.
Siden jeg nå skal snakke om kryptovaluta, altså penger, kan vi denne gangen tenke på blockchain som en åpen og desentralisert regnskapsbok, der alle transaksjoner blir skrevet ned – blokk for blokk – i en lang, uforanderlig kjede. Det er teknologien som gjør det mulig å overføre verdier uten mellomledd – men med full historikk.
Det er som å ha en gigantisk offentlig vegg hvor alle kan se hva som skjer. Hver gang noen flytter penger, skrives det opp for alle å se: «Adresse A sendte 2 BTC til adresse B.»
Men hvem som eier adresse A og B? Det er en annen sak.
Les også artikkelen «Slik fungerer blokkjedeteknologi«
Hva er kryptovaluta?
Kryptovaluta (som Bitcoin, Ethereum og mange andre) er én av mange mulige bruksområder for blockchain-teknologi. Det var faktisk Bitcoin som introduserte blockchain for verden – og derfor blir begrepene ofte blandet sammen.
- Blockchain = Teknologi
- Kryptovaluta = Bruk av teknologien
Hvorfor tror mange at krypto ikke kan spores?
Fordi transaksjonene ikke er koblet til navn, men til adresser – en lang rekke med tall og bokstaver. Dette kalles pseudonymitet. Det er ikke anonymt, men heller ikke personlig – med mindre du selv avslører hvem du er.
Og her er kjernen i misforståelsen: Du kan se alt som skjer – men ikke alltid hvem som står bak.
Det er nettopp dette som gjør at mange hevder at krypto ikke kan spores. Men det stemmer bare delvis. For det som kan spores, er selve transaksjonene og adressene. Alt er offentlig og gjennomsiktig. Du kan følge hele pengestrømmen fra start til slutt – blokk for blokk – og se hva en adresse har mottatt, sendt og vært i kontakt med.
Det som ikke alltid kan spores, er hvem som faktisk eier adressene. Men hvis du handler via en børs som krever legitimasjon (KYC), gjenbruker samme adresse mange ganger, eller noen klarer å knytte deg til IP-adressen din – da kan du spores. Og det er nettopp her mange, spesielt kriminelle, tar feil: De tror de er trygge fordi ingen navn står på blokkene. Men i praksis finnes det mange veier inn for dem som vil finne ut hvem du er.
Blockchain lar deg følge pengene, men ikke nødvendigvis finne ut hvem som holder i dem.
Men ofte holder de samme personen på pengene litt for lenge – og da blir de funnet.
Metaforen som forklarer alt: kontanter, bank og blockchain
La oss bruke noe alle kan forholde seg til: kontanter og bankkontoer. Og i denne sammenhengen utvider vi bildet:
Blockchain er banken.
Men i motsetning til tradisjonelle banker:
- Den er offentlig og distribuert – ingen enkelt aktør eier den.
- Den sladrer hele tiden, men bare i koder.
- Den glemmer aldri – alle transaksjoner er lagret for alltid.
Sammenligningstabell
| Betalingstype | Hva skjer? |
|---|---|
| Bankoverføring | Banken vet hvem du er, hvor pengene går, og hvor mye. Full kontroll og innsyn. |
| Kontanter | Du gir en 500-lapp til noen. Ingen vet hvor den kom fra eller hvor den går. |
| Bitcoin | Du sender «digitale kontanter», og hver overføring blir offentlig logget i et slags evig regnskap som alle kan se. |
| Monero | Du sender «digitale kontanter», men ingen ser hva som skjedde, hvor eller med hvem. Alt er skjult. |
- Bankkonto = Hver transaksjon er sporet og koblet til deg.
- Kontanter = Ingen spor. Ingen navn.
- Bitcoin = Alle transaksjoner vises på en offentlig vegg, men med kodenavn.
- Anonyme valutaer som Monero og Zcash = Alt skjer i mørket. Ingen spor, ingen vegg.
Hvordan fungerer det i praksis?
Når du sender Bitcoin, publiseres transaksjonen til hele nettverket. Det er som å feste en kvittering på en vegg i byen:
«Adresse 1A2b3C4D sendte 0.5 BTC til Adresse 9XyZ8T7.»
Alle kan se det. Men det er som postkasser: du ser hva som går inn og ut, men du vet ikke nødvendigvis hvem som eier dem.
Unntak? Jo – hvis du handler på en børs der du måtte vise legitimasjon (såkalt KYC – Know Your Customer), da vet noen hvem du er. Og hvis noen hacker, lekker eller sporer IP-adresser, kan det spores tilbake til deg. Ikke alltid, men ofte.
Et lite tilbakeblikk: Den gangen jeg lo av Bitcoin
For omtrent 10 år siden hadde jeg spart opp 20.000 kroner. Det tok meg et helt år å legge til side – jeg hadde akkurat nok til å klare meg, og det som var til overs, ble møysommelig lagt på sparekonto.
Så kom noen og foreslo at jeg burde investere 10.000 av dem i Bitcoin. Jeg lo. Høyt. Forklarte hvor tåpelig det hørtes ut.
Yeah right. Digitale penger på internett? Skal jeg satse halve årsinntekten på det?
Hvis jeg hadde gjort det, kunne jeg sikkert ha kjøpt 3–5 Bitcoin på det tidspunktet, og sittet igjen med rundt 3 millioner i skrivende stund. Men ærlig talt – det var ikke dumt å la være heller.
Man satser ikke mer enn man har råd til å tape, og det hadde jeg ikke da. Jeg vant ikke på det valget, men jeg tapte heller ikke nattesøvnen. Noen ganger er det godt nok.
Sometimes you’re ahead, and sometimes you’re behind.
Og noen ganger må du bare være fornøyd med at du overlevde reisen.
Så… er kryptovaluta anonym?
Ikke helt. Mange tror det – fordi det ikke står navn på transaksjonene – men det er faktisk pseudonymt, ikke anonymt.
Hva betyr det?
- Anonymitet betyr at ingen vet hvem du er – og det finnes heller ingen spor som kan koble deg til noe.
- Pseudonymitet betyr at du har et «brukernavn» (en adresse), men det er ikke direkte knyttet til navnet ditt – før du avslører det, eller noen klarer å koble deg til det på annen måte.
Og nettopp dette skjer oftere enn folk tror. Bruker du samme adresse mange ganger, handler på en børs med legitimasjonskrav (KYC), eller gjør overføringer som kan analyseres i sammenheng, kan identiteten din spores – selv uten navn i transaksjonen.
Så nei, Bitcoin og Ethereum er ikke anonyme, selv om de kan føles anonyme – og det er her mange tar feil.
Valutaer som Monero og Zcash derimot, er designet for full anonymitet: De skjuler både avsender, mottaker og beløp – og til og med selve transaksjonen kan være usynlig uten riktig nøkkel.
Oppsummert
Blockchain-teknologien er laget for å være gjennomsiktig og sporbar. Kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum bygger på dette prinsippet. Alle transaksjoner er synlige, men identiteten bak en adresse må eventuelt avdekkes på andre måter. Derfor er de ikke anonyme, men pseudonyme.
Samtidig finnes det kryptovalutaer som Monero og Zcash, som er laget for å skjule alt – både avsender, mottaker, beløp og selve transaksjonen. Og akkurat her stopper det litt opp for meg. Hvorfor trenger man så mye hemmelighold, med mindre man har noe å skjule? Det lukter ikke akkurat full åpenhet og ærlighet.
Jeg husker en samtale med noen unge grekere for ti år siden, midt under etterdønningene av finanskrisen. De ønsket seg vekk fra kontanter og over til digitale, sporbare transaksjoner. Ikke fordi de stolte blindt på systemet, men fordi de hadde sett hvordan korrupsjon og svart økonomi hadde trukket hele landet ned. For dem var sporbarhet veien mot tillit, transparens og ansvar.
Kanskje handler ikke dette først og fremst om teknologi, men om verdier. Og valget står ikke bare mellom anonymitet og innsyn – men mellom mistillit og ansvarlighet.
Så hva tenker du?
Hvorfor mener noen at det er viktig med full anonymitet og null sporbarhet i pengesystemer? Er det et spørsmål om personvern og frihet, eller handler det mest om å unngå innsyn fra myndigheter og samfunn?
Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet. Kanskje ser du noe jeg ikke har tenkt på.
