Etter ukens refleksjon om hvordan hiking-turer kan bli den nye datingarenaen, passer det vel med en liten historie om at timing, ærlighet og litt selvironi kanskje betyr mer enn alt annet.
En kvinne setter inn en annonse i avisen:
«Kvinne søker kjærlighet. Må være respektfull og aldri mishandle meg. Må ikke løpe til puben og komme hjem sent og full. Må være en fantastisk elsker.»
Noen dager senere ringer det på døren.
Hun åpner – og blir overrasket over å se en mann i rullestol uten armer og bein.
Han sier høflig: «Jeg er her på grunn av annonsen din.»
Kvinnen blir litt satt ut og spør:
«Hva får deg til å tro at du passer til beskrivelsen min?»
Mannen nikker og svarer rolig:
«Vel, jeg har ingen armer, så jeg kunne aldri slå deg eller mishandle deg.
Jeg har heller ingen bein, så jeg kan ikke løpe til puben og drikke meg full.»
Hun tenker seg litt om, myser og spør:
«Og hva får deg til å tro at du ville vært en god elsker?»
Han smiler og sier:
«Vel – jeg klarte jo å ringe på døra, gjorde jeg ikke?»
Avslutning
Kjærligheten dukker som regel opp når du minst venter det sies det. Men den finner sjelden veien til sofakroken av seg selv. Man må ut, møte folk og tørre å ta det første steget.
For kjærlighet handler tross alt ikke bare om armer og bein, men om å tørre å møte opp og vise seg som man er. Så enten du leter etter en turkamerat, en livspartner, eller bare en god latter, er det kanskje akkurat å møte verden med et glimt i øyet og et åpent sinn som er nøkkelen.
