I januar skrev jeg om kunstig intelligens og bærekraft, med særlig fokus på hvor mye ressurser som faktisk går med til å drive teknologien. Den gang viste flere studier at det kunne gå med opptil en halv liter vann bare for å svare på en liten rekke spørsmål. I dag leste jeg på Tek.no at Google presenterer helt andre tall.
Fra halvliter til fem dråper
Ifølge Tek.no viser en fersk Google-studie at deres AI-assistent Gemini bare bruker fem dråper vann per spørsmål, omtrent 0,26 milliliter. Strømforbruket skal være på 0,24 Wh, noe som tilsvarer ni sekunder med TV-titting, og utslippet på 0,03 gram CO₂.
Tallene er drastisk lavere enn tidligere anslag og kan gi inntrykk av at kunstig intelligens ikke lenger er en stor miljøbelastning. Men er bildet så enkelt?
Toppen av isfjellet
Som Tek.no skriver, mener flere forskere at Google pynter på virkeligheten. Shaolei Ren ved University of California peker på at studien bare regner med direkte vannforbruk i datasentrene, altså vannet som brukes til å kjøle ned serverne. Det indirekte vannforbruket, som oppstår når kraftverk produserer strøm og bruker store mengder vann i prosessen, er utelatt.
Forsker Alex de Vries-Gao ved Vrije-universitetet i Amsterdam beskriver dette som å bare se toppen av isfjellet. Selv om tallene per spørsmål kan virke små, vokser den totale belastningen dramatisk når bruken av KI øker i rekordfart.
Google svarer
Google Norge avviser kritikken. Til Tek.no sier de at datasentrene i hovedsak drives av fornybar energi som nesten ikke krever vann. De viser også til at selskapet følger en anerkjent standard (GHG-protokollen) når de rapporterer utslipp.
Likevel står spørsmålet igjen: viser tallene et reelt bærekraftig fotavtrykk, eller er dette først og fremst strategisk kommunikasjon?
Hva er GHG-protokollen?
GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er den mest brukte internasjonale standarden for å måle og rapportere klimagassutslipp. Den deler utslipp inn i tre kategorier:
- Scope 1: Direkte utslipp fra egne kilder, for eksempel kjøretøy eller fabrikkutslipp.
- Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi, som strøm og fjernvarme.
- Scope 3: Andre indirekte utslipp i verdikjeden, som produksjon av råvarer, transport, avfall og bruk av produkter.
Målet med protokollen er å sikre sammenlignbare og transparente tall på tvers av bransjer og land.
En bransje i ubalanse
Denne diskusjonen minner om poenget jeg tok opp i januar. KI-industrien er en bransje i ubalanse. Effektiviteten per spørsmål blir stadig bedre, men den samlede miljøkostnaden vokser fordi bruken eksploderer. Samtidig er de vanskelige temaene som mineralutvinning, lokal miljøpåvirkning og avfall fra maskinvare fortsatt lite synlige.
Veien videre
Oppdateringen fra Google, slik Tek.no omtaler den, viser to ting. Teknologien blir mer effektiv per spørsmål, men kritikken om manglende transparens er like sterk som før.
For at kunstig intelligens skal bli en reell del av det grønne skiftet, må vi løfte blikket fra pene tall per forespørsel og se på helheten. Det handler om råvareutvinning, strømproduksjon, lokalt vannforbruk og global ressursbalanse.
Konklusjonen er derfor fortsatt den samme som i januar. Kunstig intelligens er et tveegget sverd. Den kan bidra til grønn innovasjon, men den kan også forsterke miljøproblemene dersom industrien ikke tar reelt ansvar. Samtidig viser denne diskusjonen hvor raskt bildet endrer seg. Nye tall fra Google gir inntrykk av at ressursforbruket er minimalt, men forskernes kritikk minner oss om at vi fortsatt bare ser en liten del av helheten.
For å sette dette inn i et større perspektiv, fra vann og energi til mineraler og råvareutvinning, kan du lese min tidligere artikkel: Kunstig intelligens: Er det bærekraftig?
