Noen vitser treffer litt dypere enn vi forventer. Lille Johnny roper i fortvilelse fordi enda en illusjon står i fare for å forsvinne. Det er humor, men det er også et lite speilbilde av hvordan vi mennesker møter livet. For hver gang noe vi tror på rakner, står vi igjen og må justere kartet vårt over verden. Og det skjer oftere enn vi liker å innrømme.
Lille Johnny sin far spør ham om han vet hva «blomsten og bien» handler om.
«Jeg vil ikke vite det!» roper Johnny og bryter ut i gråt.
Forvirret spør faren hva som er galt.
«Å, pappa,» hulker Johnny, «først fikk jeg vite at det ikke finnes noen julenisse, så ingen påskehare, og til slutt ingen tannfe. Hvis du nå skal fortelle meg at voksne ikke egentlig har sex heller, så har jeg ingenting igjen å tro på!»
Litt mer mellom linjene
Det morsomme med Johnny er at han setter ord på det vi voksne ofte later som om vi har full kontroll på. Livet rokker ved forventningene våre, og plutselig sitter vi i vår egen lille «livskrise», store eller små. Når illusjoner faller, må vi finne nye grunnmurer. Det er kanskje derfor denne typen humor fungerer så godt. Den gir oss et glimt av sannhet pakket inn i latter, og minner oss på at ingen av oss går gjennom livet uten å få justert virkelighetsbildet et par ganger.
