Hvordan bruke lover og regler som konkurransefortrinn

Når nye lover og regler innføres, ser mange mer dokumentasjon, nye rutiner, økte kostnader og mer administrasjon. Spørsmålet blir ofte redusert til hva virksomheten som et minimum må gjøre for å oppfylle kravene, og hvordan det kan gjøres raskest og enklest mulig. Men hva om lover og regler også kan brukes til å skape et konkurransefortrinn?

Gjennom årene har jeg sett virksomheter bruke krav fra myndigheter, kunder og bransjer til å forbedre produkter, rydde opp i interne prosesser og redusere risiko. Å oppfylle kravene er først og fremst en forutsetning for å delta, men virksomheter som er tidlig ute eller gjennomfører arbeidet bedre enn konkurrentene, kan også bli enklere for kundene å velge.

Nye lover og regler: Fordelen med å være tidlig ute

Utviklingen i EU er særlig relevant for norske virksomheter, fordi mange regler diskuteres lenge før de får betydning i Norge. Likevel begynner mange først å arbeide med et nytt regelverk når det er vedtatt og fristen nærmer seg.

Et bedre utgangspunkt er å følge forslag fra EU, norske høringer, signaler fra myndigheter og tilsyn og nye krav hos større kunder. Ved å følge utviklingen tidlig får virksomheten bedre tid til å vurdere konsekvensene og tilpasse løsninger og arbeidsmåter. Det kan gi et forsprang på konkurrentene. Hvis kravene senere blir standard, ligger den videre verdien i forbedringene virksomheten har fått til.

Selv forslag som aldri blir vedtatt, kan være verdt å følge. At noen foreslår nye krav, og forslaget kommer så langt som til en høring, kan peke på problemer eller behov som noen ønsker å få løst. For virksomheten kan det være en anledning til å undersøke om kundene har det samme behovet. Kanskje finnes det allerede et marked for en løsning, selv om kravet aldri blir obligatorisk?

Hvordan krav og regelverk påvirker leverandører

Det er viktig å forstå hvilke krav kundene dine må følge, og hvordan disse påvirker valget av leverandører. Store virksomheter ber om dokumentasjon fra mindre leverandører, og offentlige innkjøpere bygger krav inn i konkurransegrunnlagene. Et regelverk kan derfor påvirke virksomheten gjennom kundenes krav, selv om det ikke gjelder direkte for virksomheten selv.

GDPR er et godt eksempel. Da regelverket nærmet seg, opplevde mange virksomheter personvern som et juridisk og administrativt prosjekt. Personvernerklæringer måtte oppdateres, databehandleravtaler inngås og behandlingen av personopplysninger kartlegges. Men arbeidet kunne også gjøre det enklere å bli valgt som leverandør.

En kunde som skal vurdere en leverandør, kan trenge svar på hvor data lagres, hvem som har tilgang, hvordan opplysningene beskyttes og hva som skjer når kundeforholdet avsluttes. Når kunden selv må dokumentere vurderingen, holder det ikke alltid å si at sikkerheten er god. Kunden trenger informasjon som kan brukes i egne risiko- og leverandørvurderinger.

To leverandører kan derfor tilby omtrent det samme produktet, men stille svært ulikt i en salgsprosess. Hvis den ene har sikkerhetsdokumentasjon, oversikt over underleverandører og relevante rutiner tilgjengelig, mens den andre bruker flere uker på å samle den samme informasjonen, blir den første enklere å kjøpe fra.

I noen markeder handler dette også om å kvalifisere til oppdrag. Krav til sikkerhet, kvalitet eller dokumentasjon kan avgjøre hvilke leverandører som får delta, og skape en inngangsbarriere for konkurrenter som trenger tid og ressurser på å oppfylle dem.

Et lovkrav kan også føre til et bedre produkt

Universell utforming viser hvordan lovkrav kan bidra til produktutvikling. Kravene skal først og fremst sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser, men mange av tiltakene gir også bedre løsninger for andre brukere.

Tydelig navigasjon, gode kontraster, forståelige skjemaer og løsninger som fungerer med tastatur, kan gjøre en nettside enklere å bruke for flere. Arbeidet blir dermed en anledning til å forbedre produktet. Regelverket setter et minimumsnivå, men det er fortsatt mulig å konkurrere på hvor god løsningen blir.

Kunstig intelligens: Krav til ansvar og dokumentasjon

Kunstig intelligens er et område hvor mange av de samme problemstillingene nå dukker opp. Virksomheter tar i bruk KI i produkter og interne prosesser, samtidig som kravene til ansvar, dokumentasjon og risikostyring blir tydeligere.

Det kan være fristende å vente til alle krav er endelig avklart, men mye av arbeidet som vil bli nødvendig er også fornuftig virksomhetsstyring. Virksomheten bør vite hvilke KI-systemer som brukes, hvilke data de får tilgang til, hva resultatene brukes til, hvem som har ansvar og hvilke leverandører man er avhengig av.

Når kunder spør hvordan KI brukes i et produkt, bør svarene kunne hentes fra denne oversikten. Det sparer virksomheten for gjentatte kartlegginger og gir kunden informasjon som kan brukes i egne risiko- og leverandørvurderinger. Konkrete svar og god dokumentasjon kan dermed få betydning i salgsprosessen.

Fra krav til konkurransefortrinn

Arbeidet med nye krav bør kunne brukes flere steder i virksomheten. Oppdatert dokumentasjon om personvern, sikkerhet, leverandører og kvalitet kan spare både salg og fagpersoner for nye kartlegginger hver gang en kunde stiller spørsmål. Det kan redusere tidsbruken per kunde og gjøre arbeidet enklere å gjenbruke når virksomheten vokser eller går inn i nye markeder.

Kunnskap om nye krav bør heller ikke bli liggende hos juridisk avdeling eller den som har ansvar for compliance. Salg bør vite hva som kan brukes i kundedialogen, produktutvikling bør forstå hvilke krav som kan påvirke løsningen, og ledelsen bør vite hvilke endringer som kan påvirke markedet.

Slik kan lover og regler gi et varig konkurransefortrinn

En konkurrent kan kopiere en funksjon eller justere en pris. Kompetanse, gjennomarbeidede prosesser, dokumentert kvalitet og tillit bygges derimot over tid.

Det betyr ikke at virksomheten bør forsøke å ligge foran på alle nye lover og regler. Mye er irrelevant, og enkelte forslag blir aldri vedtatt. Oppgaven er å identifisere endringene som kan påvirke virksomheten, kundene eller markedet, og handle tidlig når den mulige gevinsten forsvarer innsatsen.

Når et nytt krav dukker opp, bør spørsmålet derfor ikke bare være hva virksomheten må gjøre for å følge det. Spør også: Kan dette brukes til å forbedre produktet, redusere kundens risiko, åpne nye markeder eller gjøre virksomheten enklere å velge?