Noen ganger dukker det opp små tekster i sosiale medier som treffer overraskende godt. For en stund siden kom jeg over et Facebook-innlegg på en gresk side som beskrev et møte i kassa på Rema 1000. Teksten gjorde inntrykk, kanskje fordi den sier noe interessant om hvordan vi snakker om miljø i dag. Innlegget var opprinnelig skrevet på gresk, og det jeg gjengir her er en fri oversettelse til norsk.
For en stund siden stod jeg i kassa på Rema 1000 med noen få varer på båndet. Brød, melk og litt frukt. En helt vanlig handletur.
Den unge kassadamen scannet varene raskt før hun så opp på meg og sa; “Du burde ta med egne poser neste gang. Plastposer er ikke så bra for miljøet.“, sa hun på en måte som fikk det til å høres mer ut som en liten korreksjon enn et vennlig tips.
Jeg smilte litt og trakk på skuldrene før jeg beklaget at “på min tid snakket vi ikke så mye om disse grønne miljøgreiene.“
Ansiktet hennes strammet seg før hun sa: “Det er nettopp problemet. Generasjonen deres brydde seg ikke nok om å ta vare på miljøet for framtidige generasjoner.“
Ordene ble hengende litt i lufta.
Jeg betalte, tok med meg varene og gikk litt skamfull ut av butikken.
På vei hjem begynte jeg å tenke på det hun sa.
Og kanskje hadde hun rett i én ting. Vi kalte det ikke miljøvennlig den gangen.
Men hverdagen så også litt annerledes ut.
En hverdag med mer gjenbruk
Den gangen leverte vi melkeflasker, brusflasker og ølflasker tilbake til butikken. Flaskene ble vasket, sterilisert, fylt opp igjen og satt tilbake i omløp.
Gjenbruk var ikke et miljøtiltak. Det var bare slik systemet fungerte.
Mindre maskiner, mer bevegelse
Vi gikk i trapper fordi ikke alle bygg hadde rulletrapper som brukte strøm.
Vi gikk til butikken i stedet for å starte en motor med hundrevis av hestekrefter for å kjøre noen få hundre meter.
Det handlet ikke om klimaregnskap, men om hvordan hverdagen faktisk var.
Ting ble brukt lenger
Vi vasket tøybleier fordi engangsbleier knapt fantes.
Klær ble tørket ute i vind og sol i stedet for i tørketrommel.
Barn arvet klær fra eldre søsken.
Å bruke ting lenge var helt normalt.
Mindre forbruk
De fleste familier hadde én TV eller radio i huset, ikke en skjerm i hvert rom.
Når noe skulle pakkes inn, brukte vi gamle aviser i stedet for bobleplast.
Gresset ble klippet med håndklipper, drevet av egne bein.
En enklere hverdag
Vi drakk vann rett fra springen i stedet for å kjøpe engangsflasker av plast.
Penner ble fylt med blekk på nytt, og barberhøvler fikk nye blader i stedet for å bli kastet.
Barn syklet eller gikk til skolen.
Hjemmene hadde få stikkontakter og langt færre elektriske apparater.
Og ingen trengte satellitter i verdensrommet for å finne nærmeste spisested.
Kanskje handler det mest om hva vi kaller det
Det er litt ironisk at noen i dag tror tidligere generasjoner ikke brydde seg om miljøet, bare fordi vi ikke brukte ord som bærekraft eller miljøvennlig.
Så ja.
Det er litt trist at noen yngre tror vi sløste med ressursene, bare fordi vi ikke kalte det «miljøvennlig» den gangen, når sannheten er at vi levde langt mer miljøvennlig enn mange gjør i dag.
Og der slutter historien jeg leste.
Men den fikk meg til å tenke litt videre på alle dem som kjører bil til treningssenteret for å løpe på tredemølla.
