Vi kjenner alle følelsen av å kjøpe noe som inneholder langt mer enn det vi faktisk trenger. Du betaler for funksjonalitet du aldri tar i bruk, samtidig som det du faktisk trenger drukner litt i mengden.
Det er nettopp dette modularitetsstrategi forsøker å løse.
Hva ligger i en modularitetsstrategi?
En modularitetsstrategi handler om å bygge produkter som består av flere selvstendige deler som kan kombineres etter behov. I stedet for én fast pakke, får kunden mulighet til å sette sammen sin egen løsning basert på hva som faktisk gir verdi i deres hverdag.
Det kan minne litt om hvordan man bygger med LEGO, men overført til produkter og tjenester. Hver del har en tydelig funksjon, og det er først når de settes sammen at helheten oppstår. Forskjellen er at det ikke er leverandøren alene som definerer hva helheten skal være.
En mer rettferdig måte å prise på
En av de tingene som gjør denne strategien interessant, er hvordan den oppleves fra kundens side. Når du betaler for det du faktisk bruker, oppleves det mer balansert. Inngangsbilletten blir lavere, og terskelen for å komme i gang reduseres.
Samtidig gir det rom for å vokse i takt med behovet. Mange kunder vet ikke helt hva de trenger i starten, og da er det en fordel å kunne begynne enkelt og heller utvide etter hvert som behovene blir tydeligere.
Denne fleksibiliteten gjør også noe med relasjonen mellom kunde og leverandør. Det føles mindre som et salg og mer som en utvikling over tid.
Produktutvikling med tydeligere retning
Fra et produktperspektiv gir modularitet en interessant effekt. Når kunder aktivt velger hvilke deler de vil bruke, etterlater de seg samtidig spor som er langt mer verdifulle enn generelle tilbakemeldinger.
Du ser hva som faktisk tas i bruk, hva som velges bort, og hvor det eventuelt oppstår behov som ikke er dekket. Det gir et bedre grunnlag for prioriteringer, og gjør det enklere å styre utviklingen i en retning som oppleves relevant.
Det reduserer også behovet for å bygge store, omfattende løsninger basert på antakelser. I stedet kan man utvikle stegvis, basert på faktisk bruk.
Kompleksiteten flyttes bakover
Selv om dette ser enkelt ut fra utsiden, flyttes en del av kompleksiteten internt i organisasjonen. Det som tidligere var én pakke, blir nå mange kombinasjoner som må håndteres.
Det merkes særlig i områder som:
- prising og fakturering, hvor flere variabler skal henge sammen
- salgsprosesser, hvor løsningen må tilpasses mer individuelt
- support og opplæring, hvor ulike kunder sitter med ulike oppsett
- systemstøtte, som må håndtere fleksibiliteten uten at det skaper friksjon
Dette er ikke nødvendigvis et problem, men det stiller krav til struktur og gode systemer. Hvis ikke, kan det fort oppleves mer komplisert internt enn det trenger å være.
Når fleksibilitet blir for mye av det gode
En klassisk fallgruve er at man lar fleksibiliteten løpe litt for langt. Når alt kan kombineres med alt, kan resultatet bli et produkt som er vanskelig å forstå, både for kunden og for de som skal selge og levere det.
Det er ofte her behovet for tydelige rammer melder seg. Selv om produktet er modulært, betyr ikke det at alt må være helt åpent. Mange lykkes bedre når de kombinerer fleksibilitet med noen tydelige anbefalinger eller naturlige sammensetninger.
Det gjør det enklere å ta valg, uten at man mister fordelene modulariteten gir.
Hvorfor denne strategien treffer
Det er noe med balansen i denne tilnærmingen som fungerer godt i praksis. Kunden får en lav terskel for å komme i gang, samtidig som løsningen kan utvikle seg videre i takt med behovet.
For leverandøren gir det bedre innsikt i hva som faktisk skaper verdi, og det gjør det enklere å prioritere riktig over tid.
Det krever litt mer struktur bak kulissene, men til gjengjeld får man et produkt som oppleves mer relevant, mer rettferdig og ofte også mer bærekraftig i lengden.
