Jeg har tidligere skrevet om kulturforskjeller, og et av hovedpoengene mine er at uansett hvor du kommer fra, eller hvem du møter, handler det om å møtes på midten. Det dreier seg ikke om at den ene parten skal tilpasse seg den andre, men om at begge må gi litt. Først da kan ekte forståelse oppstå.
Det er nettopp her mange støter på problemer. Vi er flinke til å kreve forståelse, men ikke alltid like flinke til å gi den. Og akkurat der ligger kjernen i hvorfor Durek Verrett stadig havner i konflikt med norsk presse – og egentlig også med det norske folket.
Jeg har tidligere skrevet om hvor mye som kan løses når to åpne sinn møtes, og hvor viktig det er at begge parter bidrar for å skape ekte forståelse. Les mer i artikkelen «Når to åpne sinn møtes, skjer det magiske ting».
Durek Verrett sier at nordmenn ikke forstår ham, at vi ikke tar oss tid til å lytte ordentlig, og at alt han sier blir tatt ut av kontekst. Men hvordan skal vi kunne forstå en mann som nekter å møte oss på halvveien? Han krever å bli sett og hørt, men stiller ikke opp for norske medier. Han mener vi misforstår ham, men gjør ingenting for å hjelpe oss å forstå. Det blir som å delta i en samtale der bare den ene snakker, mens den andre forventes å nikke og smile.
Det er lett å skylde på kulturforskjeller. Amerikanere snakker annerledes, de er mer direkte og bruker store ord, mens nordmenn ofte er mer reserverte og forsiktige. Det er helt greit, men det forklarer ikke alt. Kulturforskjeller kan belyse mye, men de unnskylder ikke alt. Når man velger å bosette seg i et annet land, er det en del av pakken at man også må lære seg kodene der. Det betyr ikke at man skal miste seg selv, men at man må forstå at kommunikasjon handler like mye om hvordan budskapet tolkes som om hva som blir sagt.
Jeg har tidligere skrevet mer inngående om dette i artikkelen «Kulturforskjeller: Ikke bare hva, men hvorfor», hvor jeg ser nærmere på hvordan kulturforskjeller mellom Norge og USA formes av systemene bak – og hvorfor det gjør oss så ulike i måten vi kommuniserer på.
Tillit og respekt i Norge bygges over tid. Vi liker ikke å bli fortalt hvem vi er; vi foretrekker å finne ut av det sammen. Derfor blir det vanskelig å møte Durek med åpne ører når han sier at «nordmenn ikke forstår rasisme», uten å forklare hva han faktisk mener før det eksploderer i mediene.
Kanskje det er nettopp dette som er kjernen i de fleste misforståelser – enten det handler om kultur, politikk eller et vanlig forhold. Begge må gi litt, begge må tåle å bli utfordret, og begge må være villige til å se seg selv utenfra.
For sannheten ligger som oftest et sted midt imellom, og den som aldri beveger seg, vil alltid føle seg misforstått.
Dette handler ikke bare om kulturforskjeller, men også om hvordan vi møter hverandre som mennesker. Jeg har skrevet mer om dette i artikkelen «Å gi råd uten å eie sannheten», som handler om viktigheten av å møte andres virkelighet med ydmykhet, nysgjerrighet og vilje til å forstå – i stedet for å tro at vi allerede vet.
