I en tidligere artikkel skrev jeg at jeg nylig hadde booket leiebil via DiscoverCars, fra et selskap som het United Rent A Car, med ekstra forsikring inkludert. Prisen var rundt 200 euro for ti dager, omtrent halvparten av det de store aktørene krevde. Alt virket lovende, helt til jeg ringte utleieselskapet for å si ifra at vi ikke trengte hente-service på flyplassen. Da jeg nevnte at bestillingen var gjort via DiscoverCars, endret tonen seg umiddelbart. Det ble mye mas om hvor viktig det var å ha med kredittkort for depositumet. Varsellampene blinket, men jeg valgte likevel å ta sjansen. For læringens skyld.
Nå har jeg fasiten. Og det blir med den ene gangen.
Alt så greit ut på papiret. Jeg følte jeg hadde gjort hjemmeleksa og lest meg godt opp. Men da vi ankom utleiekontoret, ble det raskt klart at virkeligheten var en annen. De tok én titt på papirene og gjorde det tydelig at de ikke tok ansvar for det DiscoverCars hadde solgt oss. «Do you want full insurance?» spurte hun bak skranken, og ristet på hodet da vi forklarte at vi allerede hadde betalt for full dekning gjennom DiscoverCars – to nivåer over standardforsikringen som alltid er inkludert.
Hun fulgte opp med å fortelle at det var dumt av oss å bruke DiscoverCars, og hevdet rett ut at det vi hadde betalt for, bare var «luft». Alt ville vært både enklere og billigere om vi hadde bestilt direkte hos dem. Vi kunne selvsagt si nei til deres egen forsikring, for den var teknisk sett valgfri. Men etter det vi ble fortalt, føltes det ikke som et reelt valg. Vi stolte rett og slett ikke lenger på avtalen vi trodde vi hadde inngått.
Tilbudet deres var tydelig: Betal 30 euro per dag ekstra, så får du full dekning som reduserer depositumet fra 1100 til 500 euro. Vi tok det, fordi magefølelsen sa at noe kom til å skje. Og den følelsen skulle vise seg å stemme.
Bilen? Sliten. Mottakelsen? Strategisk.
Kjøretøyet vi fikk var tydelig preget av hard bruk. Så mange småskader og defekter at jeg knapt så poenget med å markere dem. Det var riper, bulker, steinsprut og slitasje overalt. Utleier gikk likevel en runde og noterte noen av skadene. Enkelte sto i papirene, andre gjorde det ikke. Jeg la spesielt merke til en ripe på den ene skjermen som ikke var dokumentert. Jeg sa ingenting, men tok mange bilder og videoer, både av akkurat den skaden og resten av bilen fra flere vinkler.
Til tross for prisøkningen opplevde jeg servicen ved henting som overraskende hyggelig. Vi ble møtt med et smil, fikk rask hjelp og opplevde at alt virket greit. Den følelsen ble snudd på hodet da vi kom tilbake for å levere bilen.
Han som tok imot oss, virket irritert allerede før vi hadde sagt noe. Ingen hei, ingen øyekontakt – bare en kald og mistenksom holdning som gjorde at vi umiddelbart følte oss uvelkomne. Som om vi var til bry, og han ventet på en unnskyldning eller når som helst skulle gi oss kjeft.
Han tok ikke en eneste titt på resten av bilen. Han gikk rett bort til den ene ripen på skjermen – akkurat den skaden jeg hadde lagt merke til ved henting, og som ikke var nevnt i papirene. Det var som om han visste nøyaktig hvor han skulle se. Det eneste han ville vite, var om vi kunne dokumentere skaden med bilder eller video. Det kunne vi heldigvis. Men hele situasjonen virket langt fra tilfeldig. Dette fremsto ikke som et arbeidsuhell. Det virket planlagt. En metode. En felle.
Heldigvis hadde jeg gjort det jeg burde. Bildene og videoene fra henting reddet oss fra ekstra kostnader. Men magefølelsen var tydelig. Dette var ikke en glipp. Det var et forsøk.
Lærdommen: Hold deg unna DiscoverCars
Opplevelsen etterlot ingen tvil. DiscoverCars kan virke billig, men du står helt alene når det gjelder. Hvis noe går galt, er det ingen som tar ansvar. Og det kan bli dyrt – både økonomisk og mentalt.
Dette er hvorfor jeg aldri bruker dem igjen:
- Forsikringen gjelder ikke direkte hos utleieselskapet
- Ved skade tar utleier hele depositumet, og du må selv kreve refusjon fra tredjeparten
- Utleierne vet dette, og presser deg til å kjøpe en ny, dyrere forsikring på stedet
- Prisene dobles lett, og du mister oversikten over hva du faktisk betaler for
- Ingen tar ansvar hvis det oppstår uenighet
- Enkelte selskaper vet akkurat hvordan de skal utnytte situasjonen
Utleieren vi møtte var krystallklar: Det vi hadde betalt til DiscoverCars, var «for luft». Hadde vi bestilt direkte, kunne vi spart både penger og stress.
Som jeg skrev i den forrige artikkelen: Hvis du kjøper forsikring gjennom en sammenligningstjeneste, gjelder den ikke hos utleieselskapet. Du må selv legge ut hele egenandelen og håpe på tilbakebetaling senere. Dette gjelder blant annet for DiscoverCars sin «full dekning». Noen foretrekker derfor å kjøpe forsikring direkte i skranken. Det er dyrere, men gir ofte færre overraskelser og mindre diskusjon.r bilen. Da vet du hvem du forholder deg til, hva du betaler for, og hva som faktisk gjelder.
Avslutningsvis
Bruk gjerne sammenligningstjenester for å finne priser og flytider, men bestill leiebilen direkte hos utleieselskapet. Og kjøp forsikringen når du henter bilen. Da vet du hvem du forholder deg til, hva du betaler for, og hva som faktisk gjelder.
Jeg betaler heller litt mer og bestiller direkte hos en pålitelig aktør. En som tar ansvar, gir tydelig informasjon og har god kundeservice. Det handler ikke om luksus – det handler om risiko.
Hvordan det ville endt om vi hadde holdt oss til den opprinnelige avtalen, vet jeg ikke. Kanskje ville det gått helt fint. Kanskje ikke. Men basert på både opplevelsen vi hadde, dialogen underveis og anmeldelser på Trustpilot, er jeg ikke villig til å ta sjansen en gang til.
For billig bil kan fort bli en dyr opplevelse. Og selskapet vi faktisk leide fra het Apollo Rent A Car. Skiltet med «United Rent A Car» var bare et lite merke på veggen bak skranken. Det sier vel sitt.
Her kan du lese artikkelen jeg skrev før jeg hentet bilen: Hvor bestille fly, hotell og leiebil? Slik unngår du de vanligste tabbene.
