Da jeg skrev forrige artikkel om viktigheten av å forstå det underliggende problemet, fikk jeg mange gode tilbakemeldinger. Men én tanke har blitt værende: Hva hvis det faktisk ikke er noe problem? Jeg delte nylig en idé med en venn. Han spurte hvilket problem jeg prøvde å løse, men det fantes ikke noe. Jeg ville bare gjøre det på en annen måte – som å male huset i en ny farge uten at den gamle er slitt. Noen ganger handler det bare om smak og lyst til å prøve noe nytt.
Hvilket problem prøver du å løse?
I produktutvikling, innovasjon og strategi har dette spørsmålet nesten fått status som et mantra. Det dukker opp i møter, pitches, workshops og intervjuer, og fungerer som en usynlig portvakt: Hvis du ikke kan peke på et klart definert problem, blir ideen ofte avfeid som utydelig eller unødvendig.
Det er forståelig. Spørsmålet er nyttig når målet er å rette opp noe som ikke fungerer. Men når det brukes som universell mal for all nytenkning, begrenser det også blikket. Det fanger opp smertepunkter, men ikke nødvendigvis muligheter.
For noen ganger finnes det faktisk ikke et problem. Noen ganger finnes det bare en tanke, en fornemmelse, et «dette kunne vært gjort annerledes». En idé uten smertepunkt, men med potensial. Og kanskje er det nettopp slike ideer som åpner rom vi ellers ikke hadde sett.
Fra problemløsning til mulighetsskaping
Mange av de mest vellykkede produktene i historien ble ikke skapt for å løse et konkret problem. De oppsto fordi noen så en mulighet til å gjøre noe bedre, enklere – eller bare annerledes.
Ingen ba om en iPhone. Nokia fungerte utmerket. Likevel utfordret Apple hele forståelsen av hva en telefon kunne være. Spotify fjernet ikke et samfunnsproblem, men endret forholdet vårt til musikk. Airbnb løste ikke boligmangel, men oppdaget en smartere måte å bruke eksisterende ressurser på.
Slike produkter ble ikke til ved å følge skoleboka punkt for punkt. De ble til fordi noen våget å se bort fra malen, stole på magefølelsen og prøve noe som ikke kunne forklares med et klart problem eller en ferdig definert metode.
For innovasjon drives ikke alltid av smerte. Like ofte drives den av nysgjerrighet og motet til å utforske en idé som ikke passer inn i skjemaet – men som kan vokse til en suksesshistorie nettopp fordi den ikke gjorde det.
«Hva er problemet du prøver å løse?»
Dette spørsmålet møter meg ofte når jeg deler en idé. Og det er som regel et godt spørsmål. Men noen ganger fungerer det mer som en mental sperre enn som hjelp.
For hva om ideen min ikke springer ut av et problem, men av en fornemmelse?
Ikke alt handler om at noe er ødelagt eller mangelfullt. Noen ganger handler det om at ting kan flyte bedre, føles lettere eller gjøres enklere – selv om den gamle veien mellom A og B fungerer helt fint.
For meg handler idéutvikling like mye om følelse som om funksjon. Det er den lille gnisten som sier at noe kan bli bedre, uten at dagens løsning må erklæres som dårlig først.
Dette henger forresten tett sammen med noe jeg skrev tidligere i artikkelen «Det finnes ikke problemer, kun utfordringer». Der løftet jeg fram hvordan språket vårt påvirker hva vi ser etter. Ordet problem peker oss automatisk mot feil og mangler. Det snevrer inn blikket. Når vi i stedet snakker om utfordringer, åpner vi for nysgjerrighet, læring og forbedring.
Det samme gjelder i innovasjon. Hvis vi kun leter etter problemer, begrenser vi oss til å reparere. Når vi leter etter muligheter, åpner vi rom for utvikling.
Menneskelig variasjon – markedets sanne drivkraft
Vi mennesker tenker forskjellig, og det er nettopp derfor markedet aldri blir ferdig. Se bare på bilbransjen. Der finnes det hundrevis av modeller som i praksis gjør akkurat det samme: kjører fra A til B. Hvis kriteriet for å starte et nytt bilmerke var «hvilket problem prøver du å løse?», ville halvparten av dagens bilfabrikker aldri eksistert. Det var jo ikke noe problem. Vi hadde biler, og de fungerte.
Men noen så for seg en bil som så litt annerledes ut, som føles annerledes, som uttrykte noe annet. Og fordi noen stolte på den magefølelsen, ble det bygget nye fabrikker, nye merker og nye identiteter.
Det er dette som driver variasjon generelt. Ikke alle vil ha det raskeste eller mest effektive. Noen vil ha det enkleste, det vakreste – eller bare det som føles riktig. Derfor finnes det produkter som treffer fordi de løser et problem, og produkter som treffer fordi de resonnerer.
Kanskje er det her innovasjonens egentlige kraft ligger: i å våge å skape noe uten å kunne forklare hvorfor. I å balansere det rasjonelle med det intuitive. I å følge en fornemmelse av potensial, selv når ingen spør etter en løsning.
For ikke all utvikling starter med smerte.
Noen ganger starter den med en idé som bare vil ut i verden.
