Vi lever i en tid hvor «å finne opp hjulet på nytt» ofte er sløsing med tid. Vi gjenbruker, optimaliserer og lar AI hjelpe oss med å gjøre ting smartere. Det er effektivt – helt til vi glemmer å tenke selv.
En irsk mann og en nordmann søkte på den samme jobben.
Stillingen var hos et ingeniørfirma i Dublin.
Begge gjorde det så bra på intervjuet at sjefen ikke klarte å bestemme seg for hvem han skulle ansette, så han satte opp en liten egnethetstest.
Igjen fikk begge like gode resultater – 19 av 20 riktige svar.
Etter en stund kom sjefen ut og sa til iren:
«Beklager, men denne gangen har vi bestemt oss for å ansette nordmannen.»
Iren ble opprørt og utbrøt:
«Men hallo, jeg er jo irsk! Skulle ikke det bety at du gir jobben til meg i stedet for en utlending?»
Sjefen svarte rolig:
«Vel, vi baserte ikke avgjørelsen på hvor mange riktige svar dere hadde, men på hvilket svar dere hadde feil.
På spørsmål nummer 7 skrev nordmannen ‘Jeg vet ikke’.
Du svarte: ‘Ikke jeg heller’.»
Det får meg til å tenke litt på hvordan vi jobber i dag. For la oss bare være helt ærlige med oss selv; Det er ikke så mange som finner opp noe nytt lenger. Vi gjenbruker. Vi kopierer. Vi bygger videre på det som allerede finnes.
Utviklere vet dette godt, og er ikke redde for å innrømme det heller. De skriver ikke ny kode for moro skyld når de kan bruke ferdige, optimaliserte løsninger som andre har brukt år på å perfeksjonere.
Likevel er det fortsatt et visst stigma rundt det å bruke AI for å gjøre jobben lettere – som om det å bruke et smartere verktøy betyr at man jukser, snarere enn at man tenker effektivt. Men hvorfor bruke smørkniv til å kutte en planke når du har en sag tilgjengelig?
Vi kopierer ikke fordi vi er late. Vi gjør det for å gjøre ting smartere, raskere og bedre.
Å kopiere er helt greit – så lenge du forstår hva du gjør. Kunne du gjort det selv hvis du hadde tid nok, så er det fullt innafor å bruke snarveien. Men hvis du ikke aner hvordan det fungerer, eller hvorfor du gjør det, da blir det fort for dumt.
Noen ganger – bare noen ganger – handler det ikke om å kopiere.
Det handler om å tenke selv.
