Vi har alle hørt det: «Når en dør lukkes, åpnes en annen.» En trøstende tanke, men også litt passiv. For den forutsetter at vi bare skal stå der og vente på at universet skal ordne opp for oss. Så snublet jeg over en variant som traff mye bedre: When life shuts a door… open it again. It’s a door. That’s how they work.
Ikke lenger skjebne, men handling
De fleste av oss bruker uttrykket om dører som en måte å akseptere nederlag på. Jobben vi ikke fikk. Forholdet som tok slutt. Planen som ikke ble noe av. Vi sier «jaja, da åpner det seg sikkert noe annet», og så blir vi sittende litt på gulvet og stirre på den stengte døra, mens vi håper at livet snart sender oss en ny.
Men denne tegningen snur hele perspektivet. Den handler ikke om at en ny dør automatisk åpner seg et annet sted. Den handler om at den samme døra kanskje aldri var låst i utgangspunktet. Budskapet er egentlig ganske brutalt ærlig: Du har ikke fått et tegn. Du har fått et håndtak.
Det betyr at det ikke alltid er nye muligheter vi skal vente på. Noen ganger handler det om å prøve én gang til. Å justere grepet. Å se om døra faktisk er stengt, eller om vi bare ga oss litt for tidlig.
Andre analogier
Det minner meg om hvordan vi ofte snakker om gresset på den andre siden. Mange sier: «Gresset er ikke grønnere på den andre siden.» Jeg liker bedre å si: Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Ikke fordi det faktisk er det, men fordi det tvinger oss til å bevege oss, utforske og lære. Det holder oss i bevegelse, ikke i forsvar.
Det samme gjelder livsfilosofien «du lever bare én gang». Jeg foretrekker: Du lever hver dag. Du dør bare én gang. For det flytter fokus fra det dramatiske til det praktiske. Fra «nå må alt skje» til «hva gjør jeg med dagen i dag».
Begge disse handler egentlig om det samme som døra i tegningen. Om å bytte ut venting med handling. Om å gå fra tanken om at ting bare skjer med oss, til tanken om at vi faktisk er med og former dem selv.
Dette er det jeg kaller et positivt tankesett. Ikke naiv optimisme. Ikke «alt ordner seg». Men troen på at du har påvirkning, at du kan gjøre noe, og at du ikke bare er passasjer i ditt eget liv.
Det betyr ikke at alle dører bør sparkes opp. Noen er låst av en grunn. Noen fører inn i rom du ikke skal være i. Men veldig mange dører er bare lukket, og de kan åpnes hvis du faktisk går bort og prøver.
I stedet for å sitte på gulvet og vente på et tegn, kan du:
– reise deg
– ta i håndtaket
– og se hva som faktisk skjer
Det er ofte det som skiller håp fra handling.
Å ta med seg videre
At denne artikkelen publiseres på fredag den 13., er egentlig ganske passende. For noen er det en ulykkesdag, for andre er det bare… fredag. Uflaks har nemlig en tendens til å oppføre seg litt som dørene i denne teksten, den finnes ofte bare der vi forventer den.
Neste gang du tenker «vel, da var den døra lukket», kan du like gjerne spørre deg selv om den faktisk er stengt, eller om du bare har bestemt deg for at den er det. For akkurat som med fredag den 13. handler det sjelden om selve dagen, det handler om historien vi har lært oss å tro på.
Et positivt tankesett betyr ikke at alt ordner seg, men at du ikke lar gamle fortellinger bestemme hvilke dører du prøver å åpne. Noen ganger er døra virkelig stengt. Andre ganger er den bare mentalt låst. Og da er det ikke flaks du mangler, det er bare et håndtak du ikke har tatt i ennå.
