Hva er egentlig viktigst når man velger jobb: høyere lønn, mer fritid eller større frihet i arbeidet? For meg ble svaret tydelig da jeg fikk tilbud om mer penger for å bli i en jobb jeg trivdes i, men likevel valgte å gå.
Jeg kom nylig over et innlegg på Glassdoor der en person spurte hva han burde velge: en jobb med høyere lønn eller en med bedre balanse mellom jobb og fritid. En av kommentarene tok utgangspunkt i hvor mange ekstra arbeidstimer den høyere lønnen ville kreve, og hva han egentlig ville få betalt for den ekstra tiden.
Det er en fornuftig måte å vurdere valget på. Samtidig fikk spørsmålet meg til å tenke på andre forhold som kan være avgjørende når man velger jobb: fleksibilitet, mening, utviklingsmuligheter og frihet til å påvirke arbeidet.
Lønn eller fritid – hva er mest verdt?
Lønn betyr mye når økonomien begrenser valgene man kan ta. Forskjellen mellom for lite og nok bør ikke undervurderes. Men hva som er nok, avhenger av hvor man bor, hva boligen koster, og hvor mange inntekten skal forsørge.
For meg kom et vendepunkt da jeg gikk fra 470.000 til 530.000 kroner i årslønn. Da fikk jeg endelig litt til overs og kunne spare. Jeg sluttet å tenke på penger hele tiden. I dag, noen år senere, tror jeg at jeg ville trengt rundt 800.000 kroner for å oppleve den samme økonomiske roen i Oslo. Det er ingen fasit. I dyre byer som Oslo og Tromsø trenger man gjerne høyere lønn for å få den samme økonomiske roen som en lavere lønn kan gi på steder med lavere boligkostnader.
Når økonomien ikke lenger krever oppmerksomhet hele tiden, kan andre sider ved jobben veie tyngre: tid, fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og friheten til å bruke egen kompetanse. Forskjellen mellom nok og litt mer enn nok blir mindre viktig enn forskjellen mellom for lite og nok.
For min del har titler aldri vært særlig interessante, og lønn alene har ikke vært en sterk motivasjon når jeg ellers har trivdes. Jeg er mer opptatt av at arbeidet har en hensikt, at jeg får brukt det jeg kan, og at ansvaret jeg får, følges av muligheten til å påvirke resultatet.
Når høyere lønn ikke løser problemet
Da jeg vurderte å bytte jobb, handlet det verken om lønn eller mistrivsel. Jeg likte både arbeidet og menneskene rundt meg. Likevel hadde det over tid oppstått et misforhold mellom ansvaret jeg hadde, og muligheten til å påvirke resultatene jeg skulle levere.
Da jeg fikk tilbud om en annen jobb, gjorde arbeidsgiveren det tydelig at lønn ikke skulle være grunnen til at jeg gikk. Uansett hva den andre arbeidsgiveren tilbød, ville de betale mer.
Hadde lønn vært problemet, ville løsningen vært enkel. Men jeg ønsket ikke mer penger eller større myndighet for å kunne bestemme mer. Jeg ønsket en rimelig mulighet til å lykkes med ansvaret jeg allerede hadde.
Arbeidsgiveren kunne øke lønnen, men klarte ikke å endre forholdet mellom ansvar og handlingsrom. Jeg ville dermed fått bedre betalt for å stå i den samme situasjonen.
Ansvar og myndighet må henge sammen
I arbeidslivet må vi ofte ta ansvar for mer enn det vi selv kontrollerer. Vi er avhengige av kolleger, kunder, ledelse, budsjetter og beslutninger andre steder i organisasjonen. Mange resultater skapes på tvers av avdelinger, og de som får ting til å fungere, gjør ofte mer enn stillingsbeskrivelsen krever.
For meg er det naturlig å ta tak når noe må løses, heller enn å peke på hvor mitt formelle ansvar slutter. Det er en del av måten jeg jobber på.
Ansvar og myndighet vil sjelden være perfekt balansert. Problemet oppstår når misforholdet blir så stort og varig at man holdes ansvarlig for resultater uten reell innflytelse på beslutningene som avgjør utfallet.
Handlingsrom handler derfor ikke om å bestemme alt selv, men om å kunne påvirke de viktigste forutsetningene for det man forventes å levere. Uten det blir ansvaret vanskelig å ta på en meningsfull måte.
Et godt mottilbud begynner med å lytte
“Folk slutter ikke i jobben, de forlater sjefen“’, heter det. Det er ikke hele sannheten, men uttrykket minner oss om hvor viktig det er å bli sett, hørt og tatt på alvor på jobb.
Når en dyktig medarbeider vurderer å gå, er det forståelig at arbeidsgiveren vil beholde dem. Medarbeideren tar med seg erfaring, kunnskap og relasjoner som det kan ta lang tid å erstatte. Verdien ligger i mer enn oppgavene som står i stillingsbeskrivelsen.
Men ønsket om å beholde noen må følges av interesse for hvordan de faktisk har det. Hva opplever medarbeideren som vanskelig? Hva savner de, og hva trenger de for å trives og lykkes?
Lønn kommer gjerne raskt på bordet fordi penger er konkrete og forholdsvis enkle å justere. Er lønn problemet, kan det hjelpe. Er det fleksibilitet som mangler, kan større frihet være løsningen. Handler det om tillit, ledelse eller ansvar uten handlingsrom, må endringen skje i selve arbeidshverdagen.
Et godt mottilbud begynner derfor med å lytte, og får verdi når det medarbeideren forteller, blir tatt på alvor og fulgt opp. Den interessen bør være til stede lenge før oppsigelsen ligger på bordet.
Hva trenger man egentlig fra en jobb?
Svaret på spørsmålet fra Glassdoor avhenger av livssituasjon og hva man trenger. Høyere lønn kan gi trygghet og nye muligheter. Når økonomien er trygg nok, kan tid med familien, fleksibilitet, utvikling eller meningsfulle oppgaver veie tyngre.
Når man vurderer en ny jobb eller et mottilbud, bør man derfor spørre: Hva ønsker jeg skal bli annerledes, og vil tilbudet faktisk gi meg det?
Jeg byttet jobb selv om arbeidsgiveren min var villig til å betale mest. Jeg trengte ikke full kontroll, men bedre forutsetninger for å lykkes med ansvaret jeg allerede hadde. Høyere lønn kunne ikke gi meg det handlingsrommet.
For andre vil svaret være et annet. Det avgjørende er å forstå hva man faktisk savner, før man lar lønnsslippen avgjøre om man skal bli eller gå.
