Jeg hadde en arbeidsgiver en gang som alltid snakket varmt om sine ansatte. De var «verdifulle ressurser», «helt avgjørende for selskapets suksess» og «en del av familien». Helt til den dagen de ikke jobbet der lenger.
Plutselig ble de samme menneskene omtalt på måter man tidligere ikke kunne forestilt seg. De som i går var «engasjerte og dedikerte», ble over natta «vanskelige», «lite lojale» eller «en utfordring».
Jeg har sett dette flere ganger, og siden jeg har hørt andre fortelle om det samme, er det åpenbart et alt for vanlig fenomen: Den dagen du går ut døren, forsvinner også anerkjennelsen.
Jeg har til og med opplevd at en leder byttet ut systemer og rutiner som en tidligere ansatt hadde bygget opp – nærmest for å viske bort alle spor etter dem. Som om arbeidet de hadde lagt ned, ikke lenger hadde verdi når personen var ute av bildet. Det sier mye om hvor sterkt behovet for å forsvare egen fortelling kan være.
Og kanskje er det nettopp der grensen mellom selvbeskyttelse og selvforherligelse begynner å viskes ut – et tema jeg ikke skal dykke ned i her, men som er verdt å ha i bakhodet. For slike mønstre sier mye om dynamikken som oppstår når noen velger å gå, og legger grunnlaget for det forskningen viser om hvordan ledere håndterer nettopp det.
Hvorfor noen ledere snakker ned folk som slutter
Flere studier innen organisasjonspsykologi viser at enkelte ledere kan ha en tendens til å “devaluere” tidligere ansatte. De gjør det sjelden bevisst, men som en psykologisk forsvarsmekanisme. Når en medarbeider slutter, kan det oppleves som et tap eller en trussel, og da kan det være lettere å rettferdiggjøre situasjonen ved å fokusere på personens svakheter i ettertid.
Hva forskningen viser:
- Selvbeskyttelse: Forskning på destruktiv ledelse viser at enkelte ledere reagerer med å undergrave eller snakke ned ansatte når lojaliteten oppleves brutt.
- Kognitiv dissonans: Studier viser at mennesker har behov for å redusere ubehag når virkeligheten ikke stemmer med egen fortelling – for eksempel når en ansatt man har rost høyt, plutselig velger å slutte.
- Kultur og tillit: Arbeidsmiljøforskning viser at hvordan en organisasjon omtaler tidligere ansatte, påvirker både tillit, trygghet og psykologisk sikkerhet blant de som blir igjen.
Kilder:
– Frontiers in Psychology (2025): “The Bidirectional Relationship Between Destructive Leadership and Organizational Commitment”
– William James College (2024): “Workplace Culture and The Great Resignation”
– Annual Review of Organizational Psychology (2024): “Leader–Member Dynamics in Employee Transitions”
Når frykten flytter inn
Men det som kanskje er mest interessant, er hvordan dette påvirker de som blir igjen. For når du ser kolleger som tidligere ble løftet frem, plutselig bli snakket ned, setter det seg en tanke i bakhodet: Hva vil de si om meg den dagen jeg går?
Og akkurat derfor begynner den egentlige offboardingen den dagen du starter i bedriften.
Fordi måten folk blir snakket om etterpå, former hvordan alle andre forholder seg til ledelsen, til trygghet og til lojalitet. Det blir en stille kontrakt mellom arbeidsgiver og ansatt: «Vi er på lag – men bare så lenge jeg er nyttig for deg.»
Tillit uten utløpsdato
Tillit er ikke noe man får, det er noe man bygger – over tid, gjennom handlinger og ærlighet. Brytes den, har man ikke mye å jobbe videre med, verken i et arbeidsforhold eller en relasjon. For meg handler lojalitet også om det som skjer etterpå – om å vise respekt, skjerme personer og ivareta personvern. Jeg bruker ofte egne erfaringer som utgangspunkt, men er alltid bevisst på å balansere mellom å dele og å beskytte.
En god arbeidskultur handler ikke bare om hvor lenge folk blir, men hvordan man møter dem når de går. For lojalitet bør ikke ha utløpsdato.
Les også: Onboarding og Offboarding – to sider av samme mynt
Hvor finner man ærlige vurderinger av arbeidsgivere
Det finnes flere nettsteder hvor ansatte og tidligere ansatte deler erfaringer om arbeidsplasser – både i Norge og internasjonalt. Noen av disse er:
- Glassdoor – global plattform der ansatte anonymt vurderer arbeidsgivere, lønn og arbeidsmiljø.
- Indeed – jobbportal med anmeldelser og vurderinger av arbeidsgivere fra nåværende og tidligere ansatte.
- Jobbi – norsk tjeneste hvor ansatte anonymt kan vurdere norske bedrifter og dele erfaringer fra arbeidsplassen.
Meningene om slike sider er delte. Noen mener de skaper unødvendig misnøye, mens andre ser verdien av åpenhet. Jeg tenker det blir litt som en CV – bare for arbeidsgiveren. Har man behandlet folk ordentlig, har man sjelden noe å frykte. Joda, det finnes alltid noen som er vanskelige og skriver dritt uansett, men de fleste klarer å lese mellom linjene. Leser man ti tilbakemeldinger, vet man som regel hvem som snakker sant – og hvem som bare er bitter. Så hva er egentlig problemet?
