Når ord blir våpen: En innledning til hersketeknikker

Har du noen gang gått ut av en samtale med en merkelig følelse av at noe ikke stemte? Du ble kanskje avbrutt, oversett eller satt på plass uten at du helt klarte å forklare hvorfor. Hersketeknikker er sjelden åpenbare. De skjuler seg ofte i helt vanlige samtaler, på jobb, i relasjoner og i møte med systemer som har mer makt enn deg.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de vanligste hersketeknikkene, hvordan de henger sammen med psykisk vold og hva du kan gjøre for å gjenkjenne og beskytte deg mot dem. Hersketeknikker kan ramme både kvinner og menn, unge og gamle, på alle samfunnsnivåer.

Å bli utsatt for hersketeknikker kan være svært belastende. Over tid kan det få deg til å tvile på både deg selv og egne vurderinger. Husk at problemet ofte ligger hos den som utøver teknikken, ikke hos den som blir utsatt for den.

Hva er hersketeknikker?

Hersketeknikker er ulike taktikker som brukes for å dominere, kontrollere eller undergrave en annen person gjennom kommunikasjon og atferd. Det kan dreie seg om alt fra å ignorere og overskride andres grenser til å latterliggjøre eller holde tilbake viktig informasjon.

Hersketeknikker finnes overalt. Noen bruker dem bevisst for å oppnå kontroll eller innflytelse, mens andre gjør det uten å tenke over konsekvensene. Fellesnevneren er at de kan få den som rammes til å føle seg mindre verdt, usikker eller overkjørt.

Vanlige hersketeknikker

Det første møtet med en hersketeknikk er gjerne når foreldrene dine plutselig bruker fullt navn på deg. Da vet du at du er i trøbbel. Men de mer klassiske hersketeknikkene finner vi både på jobb, i vennegjengen og i nære relasjoner:

• Usynliggjøring handler om å ignorere, avbryte eller overse noen. Det kan også være å «glemme» å invitere dem til møter eller holde dem utenfor viktige diskusjoner.

• Latterliggjøring skjer når noen bruker sarkasme, nedlatende kommentarer eller kroppsspråk som himling med øynene for å svekke budskapet ditt.

• Tilbakeholdelse av informasjon innebærer å holde tilbake informasjon du trenger for å gjøre en god jobb eller ta gode beslutninger, slik at du fremstår dårligere enn nødvendig.

• Fordømmelse uansett hva du gjør betyr at ingenting blir riktig. Du får kritikk enten du er for aktiv eller for passiv, for rask eller for treg.

• Påføring av skyld og skam handler om å få deg til å føle ansvar eller skyld for ting som ikke egentlig er ditt ansvar.

Det er viktig å huske at slike teknikker ikke alltid er bevisste. Noen ganger handler det om dårlige kommunikasjonsvaner, sosiale blindsoner eller klønete formuleringer uten vond hensikt.

Personlig har jeg lært å overse enkelthendelser og heller se etter mønstre. Varsellampen begynner først å blinke når den samme følelsen dukker opp igjen og igjen. Hvis du stadig sitter igjen med en gnagende følelse av å bli overkjørt, oversett eller satt på plass, er det verdt å stoppe opp og spørre seg hvorfor.

Hvordan skille mellom klønete formuleringer og faktiske hersketeknikker?

Ikke alt som føles ubehagelig, er nødvendigvis en hersketeknikk. Noen ganger handler det om dårlig formulering, misforståelser eller sosiale blindsoner. Men hvordan vet du forskjellen?

Intensjon og effekt

Spør deg selv: Virket dette som en bevisst handling for å undergrave meg, eller kan det ha vært en klønete formulering?

En hersketeknikk kjennetegnes ofte ved at den skaper en ubalanse i relasjonen. Du sitter igjen med mindre rom, mindre innflytelse eller mindre tro på deg selv.

En misforståelse er som regel en enkelthendelse. Når den påpekes, vil den andre ofte forsøke å rydde opp eller forklare hva som var ment.

Mønster eller enkelthendelse

En enkelt kommentar eller episode trenger ikke bety noe. Det er når den samme typen oppførsel gjentar seg over tid at det er verdt å være oppmerksom.

Hvis du stadig blir avbrutt, oversett, latterliggjort eller satt i en situasjon der du må forsvare deg, kan det være grunn til å se nærmere på hva som skjer.

Hvordan ta det opp?

Hvis du er usikker, kan det være lurt å spørre på en rolig og direkte måte:

«Når du sa X, opplevde jeg det som at du overkjørte meg. Var det ment slik?»

Måten personen reagerer på kan gi nyttig informasjon. Noen vil bli overrasket og forsøke å forklare eller beklage. Andre vil avvise opplevelsen din, bagatellisere den eller snu samtalen tilbake på deg.

Ingen enkelt reaksjon gir nødvendigvis svaret alene. Det viktigste er å se etter mønstre over tid og være oppmerksom på hvordan du sitter igjen etter gjentatte møter med den samme personen.

Husk: Det er ikke din jobb å forklare andre hvordan de bør oppføre seg, men du har alltid rett til å sette grenser for hvordan du vil bli behandlet.

Når ordene blir våpen

Jeg kuttet kontakten med en venninne gjennom nesten 20 år da jeg innså hvordan hun brukte ordene sine til å trykke meg ned, «mute» meg og få meg til å tvile på meg selv. Mange gang hun spurte meg om noe, rakk jeg knapt å svare før jeg ble avbrutt – og ikke nok med det, hun kom med en konklusjon som var stikk motsatt av det jeg faktisk mente. Når jeg forsøkte å rette opp misforståelsen, skjedde det samme: avbrudd, etterfulgt av en kjølig konklusjon:

«Ser du? Nå går du i forsvar – det bekrefter bare at jeg har rett.»

Det tok tid før jeg forsto hva som egentlig foregikk. Men etter hvert la jeg merke til mønsteret. Hver samtale ble en kamp, og hver gang jeg prøvde å gjøre stemmen min hørt, ble den vippet av banen. Til slutt begynte jeg å lure: Er det jeg som tar feil? Vet jeg egentlig hva jeg føler, eller har hun rett?

Ingen andre kan definere hva du tenker eller føler. De kan ha meninger om det, men de kan ikke eie din virkelighetsoppfatning.

Hersketeknikker i arbeidslivet og i offentlige etater

Hersketeknikker i forretningslivet

En mer strukturell form for hersketeknikk finner vi i enkelte virksomheter og offentlige systemer, der prosesser og rutiner kan gjøre det vanskelig å få gjennomslag eller bli hørt. De følger loven ved å ha alt tilgjengelig som lover og regler krever, men de gjør det så vanskelig at brukerne gir opp før de når målet ditt.

Eksempler på dette finner vi på Google, Facebook og offentlige etater som NAV. Hersketeknikker i næringslivet handler ofte om subtil maktutøvelse gjennom struktur, kommunikasjon og prosesser. Noen klassiske eksempler er:

• Kompliserte klageprosesser
  Bedrifter følger loven til punkt og prikke, men gjør det unødvendig krevende å få svar eller innsyn. Skjemaer er vanskelige å fylle ut, kontaktinformasjon er utilgjengelig, og saksgangen er uoversiktlig.

• Strategisk møteplanlegging
  Agendaen gir deg minimalt med presentasjonstid, men åpner for en rekke spørsmål i etterkant, noe som setter deg på prøve.

• Makt gjennom antall
  Når én ansatt møter flere fra ledelsen samtidig, skapes en ubalanse der det er vanskelig å få gjennomslag eller stå imot press.

Hersketeknikker i offentlige etater (for eksempel NAV)

I møte med offentlige etater kan maktbalansen oppleves skjev. På papiret har du rettigheter, klagemuligheter og tilgang til informasjon. I praksis kan systemet likevel føles uoversiktlig og vanskelig å navigere i, særlig når du står midt i en sak som er viktig for deg.

• Uoversiktlig informasjon
  Regelverk og retningslinjer er ofte tilgjengelige, men ikke nødvendigvis enkle å forstå. Dersom saken din ikke passer inn i standardkategoriene, kan det være krevende å finne frem til riktig informasjon eller vite hvilke rettigheter du faktisk har.

• Manglende forutsigbarhet
  Motstridende beskjeder, lange behandlingstider eller hyppige bytter av saksbehandler kan gjøre prosessen frustrerende. Selv når ingen ønsker å gjøre det vanskelig, kan resultatet bli at du føler deg usikker og maktesløs.

• Byråkratisk obstruksjon
  Noen ganger oppleves prosessene mer kompliserte enn nødvendig. Du kan for eksempel fylle ut et skjema digitalt, men likevel måtte skrive det ut og sende det per post. Slike løsninger er ikke nødvendigvis laget for å motarbeide brukeren, men de kan bidra til at veien frem til en løsning føles lengre og mer krevende enn den burde være.

Personlig har jeg flere ganger opplevd hvordan maktbalansen kan vippe i systemets favør. Da jeg klaget på en avgjørelse, forventet jeg en åpen diskusjon om saken. I stedet satt jeg igjen med følelsen av at konklusjonen allerede var trukket, og at møtet handlet mer om å gjennomføre prosessen enn å diskutere innholdet.

Det er nettopp denne følelsen av avmakt som kan være vanskelig å håndtere. Ikke nødvendigvis fordi noen ønsker å overkjøre deg, men fordi systemet i seg selv kan gjøre det utfordrende å bli hørt og forstått. Når du står alene mot en organisasjon med langt større ressurser, kunnskap og erfaring, kan det være lett å begynne å tvile på både saken din og deg selv.

Psykologiske mekanismer bak hersketeknikker

For å forstå hersketeknikker bedre, kan det være nyttig å se på hvorfor folk bruker dem:

• Usikkerhet
  Mange som utøver hersketeknikker, gjør det fordi de selv føler seg truet eller mindreverdige. Ved å undergrave andre, forsøker de å heve sin egen posisjon.

• Makt og kontroll:
  Hersketeknikker er et middel for å opprettholde kontroll og dominans. De som ønsker å ha makt, benytter ofte disse teknikkene for å holde andre i sjakk.

• Sosiale normer:
  I enkelte miljøer kan hersketeknikker være så normaliserte at de til og med anses som en del av den etablerte kulturen. Det er da viktig å være bevisst på at slike normer ofte er et resultat av maktstrukturer, og ikke en naturlig måte å kommunisere på.

Oppdage og håndtere hersketeknikker

Bevisstgjør deg selv

Hersketeknikker kan være subtile, og det første steget er å bli bevisst på hva som skjer.

• Gjenkjenn tegnene
  Hvis du plutselig føler deg usikker, mindreverdig eller tvilende på deg selv i en samtale, stopp opp og spør deg selv:
  «Hva skjedde nettopp nå?»

• Er det en enkelt hendelse eller et mønster?
  Noen kan være klønete i kommunikasjonen sin, men hvis du stadig føler deg overkjørt av den samme personen, kan det være en bevisst hersketeknikk.

Sett ord på følelsene

Å ta opp en sak kan være vanskelig – spesielt når du mistenker at du blir utsatt for en hersketeknikk. Likevel er det ofte den beste måten å teste hva som egentlig foregår. Prøv å si fra på en saklig måte:

• «Det du sier nå, får meg til å føle meg oversett. Er det slik du mente det?»
• «Når du avbryter meg slik, opplever jeg det som at det jeg sier ikke betyr noe. Stemmer det?»

Ved å stille spørsmål tvinger du den andre til å avklare hensikten. Hvis personen ikke hadde dårlige intensjoner, vil de ofte justere seg og beklage.

Men hvis motparten blir defensiv, bagatelliserer det du sier eller vrir samtalen til å handle om noe annet, da har du fått svaret ditt: Det var ikke en misforståelse.

Og her er det viktigste: Hvis personen ikke møter deg med empati og forståelse når du sier fra, er du på feil plass. Da bør du komme deg unna så raskt som mulig – for det blir sannsynligvis ikke bedre.

Hold fast i sakligheten

Hersketeknikker fungerer best når du blir satt ut eller dratt inn i en følelsesladet diskusjon. Det beste motmiddelet er å holde deg rolig og konkret:

• Pek på situasjonen
  «Du sa X da jeg tok opp Y. Kan du forklare hva du mente?»

• Unngå å gå i forsvarsposisjon
  I stedet for å forsvare deg, be om en utdyping av hva de mener. Det gjør det vanskeligere for dem å vri seg unna eller snu situasjonen mot deg.

Søk støtte

Hvis du står i en situasjon der hersketeknikker brukes mot deg over tid, ikke stå alene i det:

• Snakk med noen du stoler på
  Venner, kollegaer eller familie kan gi et utenforstående perspektiv og bekrefte at du ikke innbiller deg ting.

• Vurder faglig hjelp
  Hvis du opplever psykisk nedbrytning, for eksempel i en voldelig relasjon eller på en arbeidsplass med giftig kultur, kan juridisk eller profesjonell veiledning være nødvendig.

Beskytt deg i øyeblikket

Her er noen verktøy du kan bruke i sanntid:

• Speil teknikken
  Hvis noen for eksempel himler med øynene, kan du rolig spørre: «Ser jeg morsom ut, eller er det noe du ønsker å si?»

• Bryt mønsteret
  Dersom du stadig blir avbrutt, si: «Jeg trenger å fullføre min tanke – kan vi ta den derfra?»

• Trekke frem det usagte
  Påpek rolig hva du merker: «Jeg opplever at vi ofte ender opp med at jeg ikke får sagt mitt. Hva tenker du om det?»

Kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon

Hersketeknikker handler ikke bare om ord. Kroppsspråk kan være et like kraftig verktøy for å dominere eller undergrave noen. Ofte skjer det så subtilt at du ikke helt klarer å sette fingeren på hva som skjer, du bare kjenner det på kroppen.

Les artikkelen “Hva sier vi egentlig uten ord“

Hvordan kroppsspråk kan brukes som hersketeknikk

Noen signaler kan være bevisste, andre ubevisste, men felles for dem er at de påvirker dynamikken i en samtale:

• Himling med øynene
  En klassisk måte å vise forakt eller avvise det du sier uten å måtte bruke ord.

• Sukk og utålmodige bevegelser
  Kommuniserer at du er brysom eller tar opp unødvendig tid, noe som kan få deg til å trekke deg tilbake.

• Plassering i rommet
  Noen stiller seg fysisk tett på deg for å skape ubehag, eller posisjonerer seg bak deg i møter for å signalisere kontroll.

• Manglende øyekontakt
  Å unngå blikket ditt kan være en måte å distansere seg, vise makt eller ignorere deg på en subtil måte.

Hvordan lese faresignalene?

Kroppsspråk påvirker hvordan vi oppfatter hverandre, og kan derfor også brukes til å skape ubalanse i en samtale. Å bli bevisst på det gjør at du kan gjenkjenne når det brukes som en hersketeknikk. Det handler ikke om enkeltstående bevegelser, men om mønsteret og konteksten:

• Spenningsnivå
  Kjenner du på en uro i kroppen, uten at du helt vet hvorfor? Det kan være et tegn på at den andres kroppsspråk sender negative signaler.

• Endringer i tonefall
  En plutselig kald eller overdrevent rolig stemme kan være et maktgrep for å få deg til å føle deg irrasjonell eller emosjonell.

• Unngåelse av øyekontakt
  Ser de bevisst vekk eller ser rett gjennom deg? Det kan være en måte å redusere din tilstedeværelse i rommet.

• Følelsen av å bli “satt på plass”
  Hvis du etter et møte eller en samtale sitter igjen med en vag følelse av å ha blitt overkjørt eller nedvurdert, er det verdt å tenke gjennom hvilke ikke-verbale signaler som kan ha bidratt til det.

Slik gjenkjenner og håndterer du hersketeknikker

Hersketeknikker kan dukke opp i relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med offentlige instanser. Noen ganger er de bevisste, andre ganger ikke. Uansett kan de få deg til å tvile på deg selv, trekke deg tilbake eller sitte igjen med en følelse av avmakt.

Det viktigste er å kjenne igjen mønstrene. Når du blir bevisst på hva som skjer, mister hersketeknikkene mye av kraften sin. Stopp opp, kjenn etter og spør deg selv hvorfor du reagerer som du gjør. Hvis noe føles feil over tid, er det ofte verdt å undersøke nærmere.

Og ja, jeg har sikkert brukt hersketeknikker selv. Ikke bevisst, men jeg vet at det har skjedd. Det er en erkjennelse som ikke alltid er behagelig. Vi gjør alle feil, sier ting vi angrer på og behandler mennesker dårligere enn vi burde fra tid til annen.

Det viktigste er ikke å være feilfri. Det viktigste er å være villig til å ta ansvar når man innser at man har tråkket feil. For roter du, må du også rydde opp.

Utsatt for fysisk eller psykisk vold? Kontakt Mental Helse som kjemper for økt åpenhet og et mer inkluderende samfunn, eller sjekk ut Dinutvei – Nasjonal veiviser ved vold og overgrep