Jeg begynte å skrive denne artikkelen etter å ha lest om forslaget om å endre Grunnloven slik at prinsesse Ingrid Alexandra kunne fungere som regent dersom både Kong Harald og daværende kronprins Haakon var forhindret. Det var ikke selve saken som interesserte meg mest, men hvor naturlig løsningen virket: Hvis reglene ikke passer situasjonen, kan vi vurdere å endre dem.
Før jeg rakk å skrive ferdig, døde Kong Harald, Haakon ble Kong Haakon VIII og Ingrid Alexandra ble kronprinsesse. Hun ble dermed arveberettiget og kan etter dagens grunnlov fungere som regent når Kongen er syk eller på reise. Utgangspunktet forsvant, men spørsmålet ble igjen: Hvorfor ser vi noen ganger at regler kan endres, mens vi andre ganger behandler dem som naturlover?
Hvordan lover og regler kan endres når samfunnet forandrer seg
Koronapandemien viste hvor raskt ting kan skje når behovet oppfattes som stort nok. Koronaloven ble vedtatt av Stortinget på få dager og ga regjeringen, innenfor bestemte rammer, anledning til å utfylle, supplere eller fravike en rekke lover.
Vi så noe lignende vinteren 2021, da strømprisene steg kraftig. Forslaget til strømstønadslov ble lagt fram 16. desember og vedtatt av Stortinget fire dager senere. Loven ga grunnlag for midlertidig støtte til husholdninger med ekstraordinært høye strømutgifter.
Jeg skal ikke diskutere om disse lovene var riktige eller gale. Poenget er at vi fant løsninger da situasjonene ble oppfattet som alvorlige nok. Også i diskusjonen om Ingrid Alexandra vurderte man å endre Grunnloven fordi den ikke passet helt til situasjonen man ønsket å forberede seg på. Samfunnet endrer seg, og noen ganger må reglene følge etter.

«Systemet tillater det ikke» – hva betyr det for kunden?
De fleste har sikkert hatt en kundesamtale der den ansatte forstår problemet og kanskje til og med er enig i at resultatet virker merkelig. Så kommer setningen:
«Dessverre er det sånn systemet fungerer.»
Det kan være banken, forsikringsselskapet, et flyselskap eller en offentlig etat. Den ansatte vil kanskje gjerne hjelpe, men mangler fullmakt. Kanskje sier rutinene noe annet, eller så finnes det ingen funksjon i datasystemet som løser problemet.
Felles regler er nødvendige i store organisasjoner. Men når svaret er at datasystemet ikke tillater noe, kan det høres ut som om saken er avgjort. Et datasystem vurderer ikke saken din. Det følger bare rammene noen har laget for det.
Det kan selvsagt være gode grunner til at en funksjon mangler. Den kan være dyr å utvikle, skape sikkerhetsproblemer eller åpne for misbruk. Da er det disse grunnene vi bør snakke om. At funksjonen ikke finnes i dag, betyr ikke at den ikke kan utvikles.
Prosedyrer i bedrifter: Når bør de oppdateres?
Jeg har tidligere skrevet på hohoy.no om hvorfor bedrifter lager prosedyrer. En god prosedyre skal gjøre arbeidsflyten enklere, ta vare på kunnskapen og bidra til at kundene får jevn service – uavhengig av hvem som hjelper dem.
Derfor bør vi være nysgjerrige når ansatte stadig går utenom en prosedyre. Kanskje trenger de tydeligere opplæring. Men kanskje har arbeidsflyten endret seg, eller prosedyren gjør jobben vanskeligere enn den trenger å være. Hvis kundeservice stadig må beklage det samme utfallet, eller mange kunder strever med den samme funksjonen, kan det også være produktet som bør forbedres.
Prosedyrer bør gjennomgås med jevne mellomrom og når arbeidsmåtene eller behovene endrer seg. Ellers risikerer vi å følge en beskrivelse av hvordan jobben ble gjort før, selv om den ikke lenger passer til dagens arbeid. Når en prosedyre skaper problemer, bør vi altså undersøke både hvordan den følges, og om den fortsatt hjelper folk med å gjøre en god jobb.

Når regelverket hindrer en løsning: Kan reglene endres?
Lover og regler må som regel være mer stabile enn interne prosedyrer. De skal gi forutsigbarhet og sikre at like saker behandles likt. En saksbehandler kan derfor ikke bare gjøre unntak fordi en annen løsning virker mer rimelig. «Regelverket tillater ikke dette» kan være et helt korrekt svar.
Men vi kan skille mellom to spørsmål: Kan saksbehandleren gjøre dette innenfor dagens regler? Og bør reglene være slik de er? Et nei på det første spørsmålet avslutter ikke nødvendigvis diskusjonen om det andre.
Når nye situasjoner stadig møtes med tillegg og unntak, kan det være grunn til å se på selve regelen. Kanskje den bør endres eller utformes slik at den fungerer bedre i en verden som har forandret seg. Det var poenget med forslaget om Ingrid Alexandra: Ingen foreslo å overse Grunnloven. Man vurderte om den burde endres for å håndtere situasjonen.
Hva gjør du når systemet sier nei?
«Umulig» kan bety flere ting. Kanskje loven setter en grense. Kanskje løsningen er for dyr, innebærer en risiko eller krever mer arbeid enn noen har prioritert. Det er nyttig å finne ut hvilken av disse forklaringene som gjelder.
Neste gang du får høre «systemet tillater det ikke», kan du spørre:
- Hva er det konkret som hindrer løsningen: loven, rutinene, fullmakten eller datasystemet?
- Hvem kan vurdere om dette bør endres?
- Hva ville det kreve å løse problemet, og hvilke hensyn må tas?
- Har dette skjedd før? Hvis ja, hvem samler opp slike saker og ser etter et mønster?
Det er ikke sikkert svaret blir ja. Men spørsmålene kan gjøre et automatisk nei om til en forklaring, og kanskje vise hvem som kan ta saken videre. Hvis det samme problemet dukker opp igjen og igjen, er det verdt å undersøke om enkeltløsninger ikke lenger er nok.
Et system kan være godt begrunnet, og en regel kan være nødvendig. Men da bør vi kunne forklare hvorfor. «Sånn er systemet» kan være starten på den samtalen.




