Gratulerer med dagen! I dag fylles gatene av flagg, korpsmusikk og forventningsfulle barn. 17. mai er en dag for fellesskap, tradisjoner og små øyeblikk som vi deler med hverandre. Vi går i tog, side om side, i et tempo som kanskje ikke er spesielt effektivt, men som likevel fungerer fordi alle beveger seg i samme retning.
Retning er viktigere enn tempo
I arbeidslivet snakker vi ofte om tempo. Vi skal levere raskere, jobbe mer effektivt og være først ute med nye løsninger.
Men et 17. maitog minner oss om at tempo ikke alltid er det viktigste. Et tog beveger seg fremover fordi alle går samme vei. Noen ganger stopper det opp litt, og andre ganger går det saktere enn planlagt, men retningen er likevel den samme. Hvis korpset plutselig skulle svinge til høyre, halvparten av toget til venstre og resten stoppe for å kjøpe is, ville toget fort mistet både rytme og sammenheng.
Slik er det også i organisasjoner. Mange virksomheter har høyt tempo, men mangler en tydelig felles retning. Da hjelper det lite hvor fort man løper, dersom folk i praksis trekker i ulike retninger.
Derfor er noe av det viktigste en virksomhet kan ha en felles forståelse av hvor man skal. Det betyr ikke nødvendigvis detaljerte planer for hvert eneste steg, men en tydelig retning som alle kan orientere seg etter.
En god roadmap fungerer litt som ruten til toget. Den viser hvor vi skal, og gir de store linjene for reisen, samtidig som den gir rom for at team og medarbeidere kan finne sin egen rytme underveis. Når retningen er tydelig, blir det også lettere å bidra. Folk slipper å bruke energi på å lure på hvor de skal, og kan heller bruke kreftene på å dra lasset i samme retning.
Noen går foran, andre holder rytmen
I et 17. maitog har alle sin rolle. Noen går foran og viser vei, slik gode ledere gjør. Korpset holder rytmen slik at toget får flyt, på samme måte som driftsavdelingen sørger for at systemene og verktøyene vi er avhengige av faktisk fungerer. Bak følger resten av deltakerne, store og små, som til sammen gjør toget til det det er, akkurat slik medarbeiderne gjør i en organisasjon.
Uten fanebærerne, uten korpset og uten alle de andre som går bak, ville toget mistet både retning og mening.
Det samme gjelder i arbeidslivet. Noen setter kursen, noen sørger for struktur og fremdrift, og andre bidrar med innsats som kanskje ikke alltid er mest synlig, men som likevel er helt avgjørende for helheten. Når alle gjør sin del av jobben, oppstår et samspill som gjør at ting faktisk fungerer.
Gode lagspillere er derfor ofte de mest verdifulle i en organisasjon, selv om de ikke alltid får mest oppmerksomhet. De er nemlig de som får helheten til å fungere.
Samspill skaper resultater
Arbeidslivet er alt for ofte opptatt av enkeltprestasjoner. Den beste selgeren, den mest innovative utvikleren eller lederen med de tydeligste resultatene. Men i praksis er det sjelden slik at gode resultater oppstår i et vakuum. De vokser frem i samspill mellom mennesker som utfyller hverandre, og som sammen får ting til å fungere.
På samme måte som i et 17. maitog handler det ikke om hvem som går fortest. Det handler om at mange går sammen, og at alle bidrar til at helheten beveger seg fremover.
Når vi går i takt
17. mai er først og fremst en feiring av grunnloven vår og verdiene den bygger på. Samtidig er det en dag som minner oss om fellesskapet vårt, og om at et samfunn, akkurat som en arbeidsplass, består av mennesker med ulike roller, erfaringer og bidrag.
Det viktige er ikke at alle gjør det samme, men at vi klarer å bevege oss i samme retning. Selv konkurrenter forstår dette i enkelte sammenhenger. I sykkelløp og langrenn bytter utøvere ofte på å ligge foran og ta vinden, slik at alle kan holde høyere fart over tid. Den som går først drar litt mer av lasset, før en annen tar over.
Slik er det også i arbeidslivet. Når mennesker spiller hverandre gode og deler på ansvaret underveis, blir det lettere å holde tempoet oppe og samtidig bevege seg fremover sammen.
Gratulerer med dagen!
