Om bruk av KI på hohoy.no
I store deler av skrivearbeidet mitt bruker jeg kunstig intelligens som verktøy, sparringspartner og hjelp til å rydde i tanker, skape struktur og spisse formuleringer.
Jeg bruker i praksis KI på samme måte som andre bruker en kollega til å sparre, en redaktør til å stramme inn teksten eller et verktøy til å finne bedre flyt. Det er likevel jeg som står bak innholdet, vinklingene, erfaringene, refleksjonene og meningene.
For meg handler dette ikke om å overlate arbeidet til en maskin, men om å jobbe smartere med det jeg allerede har på hjertet. Litt som å unngå å dele en planke med smørkniv når saga ligger rett ved siden av. Jobben må fortsatt gjøres, men det er ingen grunn til å gjøre den unødvendig tungvint.
KI gjør meg mer effektiv, men den gjør meg ikke mer kreativ. Den hjelper meg å få frem det som allerede ligger der.
Hva KI ikke gjør
KI skriver ikke artiklene mine, publiserer ikke noe og tar heller ikke ansvar for innholdet. Den kjenner ikke bakgrunnen min, erfaringene mine eller hvorfor jeg kobler ting slik jeg gjør.
Den forstår heller ikke nyansene i det jeg prøver å si, og får derfor heller ikke den rollen.
For meg er KI et verktøy. Ikke en forfatter, ikke en kilde og ikke en erstatning for refleksjon.
Åpenhet er ikke et problem
Jeg er åpen om at jeg bruker KI fordi jeg synes det er ryddig å være seg selv, og ikke late som noe annet.
Vi har alltid brukt hjelpemidler. Ingen reagerer på stavekontroll, søkemotorer eller korrekturverktøy. KI er i praksis bare et mer avansert verktøy i samme kategori. Forskjellen ligger ikke i om du bruker det, men i hvordan du bruker det.
For meg er det viktig at det er tydelig at det fortsatt er jeg som står bak innholdet.
Ansvar stopper ikke ved tastaturet
Selv om nettstedet i all hovedsak er bygget på egne erfaringer og personlige refleksjoner, betyr ikke det at jeg tar lett på hva jeg publiserer.
Mye av det jeg skriver om handler om mennesker, arbeidsliv, psykologi og samfunn. Da holder det ikke å bare mene noe. Jeg prøver å forstå, lese meg opp og sette ting i sammenheng før jeg skriver. Derfor tar jeg med meg mye av tankegangen fra journalistikken. Saklighet, omtanke og kildekritikk sitter godt. Det betyr blant annet at jeg:
- skiller mellom hva jeg vet og hva jeg mener
- bruker kilder der det er nødvendig
- dobbeltsjekker informasjon
- ikke publiserer noe bare fordi det «høres riktig ut»
Åpenhet om metode er også en del av dette.
Ansvar, sunn fornuft og litt regelverk
Det er fort gjort å bli imponert av hvor bra KI kan formulere seg. Det er også der det kan gå litt galt.
God flyt er ikke det samme som riktig innhold. Jeg har fullt ansvar for alt som publiseres her, uansett hvilke verktøy jeg har brukt underveis. Det gjelder både fakta, vurderinger og helhet.
KI kan hjelpe meg å komme raskere frem, men den kan ikke stå inne for det som står der.
Bruken av KI er heller ikke bare et teknologispørsmål. Det handler også om ansvar, transparens og etter hvert også regelverk.
EUs AI Act bygger i bunn og grunn på en enkel tanke: jo større konsekvenser en KI-løsning kan få for mennesker, desto strengere krav stilles det.
Jeg driver ikke med høyrisiko-KI her, men prinsippet er likevel relevant. Når teknologi brukes til å forme innhold, påvirke forståelse eller strukturere budskap, er det naturlig å være åpen om det.
Til slutt
Når du leser noe på hohoy.no, skal du kunne stole på at:
- det er mine erfaringer og refleksjoner som ligger bak
- KI kan ha vært brukt som støtte, ikke som avsender
- innholdet er gjennomtenkt, ikke bare generert
- jeg har gjort en vurdering før jeg publiserer
Jeg ser på KI som et verktøy som gjør det lettere å få frem det jeg allerede prøver å si. Uten KI ville nok ikke dette nettstedet eksistert som det levende nettstedet det har blitt.
