Jeg har alltid vært opptatt av å være ærlig, tydelig og realistisk. Si ting som de er. Ikke overselge, ikke pynte på virkeligheten og helst ikke late som om noe er enklere enn det faktisk er. Det er en del av meg, og jeg tror egentlig det er en ganske sunn egenskap. Men ærlighet handler ikke bare om å si ting som de er, det handler også om hvilke ord vi velger på veien. Små nyanser i formulering kan gjøre at samme budskap oppleves helt forskjellig.
«Ikke farlig» sender hjernen innom farlig
Et enkelt eksempel på hvordan ordvalg påvirker opplevelsen, er forskjellen mellom «det er ikke farlig» og «det er trygt».
Når vi sier «det er ikke farlig», må hjernen først innom ordene ikke og farlig før den rydder opp og forstår at budskapet egentlig handler om trygghet. Når vi sier «det er trygt», peker vi rett på det vi faktisk ønsker at mottakeren skal sitte igjen med.
Dette handler om hvordan vi rammer inn budskapet vårt. Ord er ikke bare informasjon, de er også signaler som setter i gang assosiasjoner, følelser og forventninger. Det merker vi i hverdagen, i møter, i salg, i ledelse, i relasjoner og ikke minst i jobbintervjuer.
Samme budskap kan gi helt forskjellig inntrykk
Tenk deg et jobbintervju der den ene sier: «Jeg har ikke så mye erfaring med prosjektledelse ennå.» og den andre sier: «Jeg er i gang med å bygge erfaring innen prosjektledelse.» Selv om begge formidler at erfaringen ikke er omfattende, oppfattes de ulikt fordi den ene peker mot mangel, mens den andre peker mot utvikling.
Det samme gjelder denne: «Jeg har ikke jobbet med det systemet», sammenlignet med: «Jeg har jobbet med lignende løsninger og lærer nye systemer raskt.» Den ene formuleringen peker mot risiko, den andre mot læringsevne, overførbar kompetanse og potensial. Og det skjer ofte før vi rekker å forklare oss ferdig.
I et jobbintervju blir dette ekstra tydelig, fordi intervjueren vurderer kompetanse, trygghet, risiko og personlighet samtidig. Da kan små formuleringer få større betydning enn vi liker å tro, fordi hjernen jobber raskt med å danne seg et bilde.
Det samme ser vi i arbeidshverdagen. Du kan peke på en konkret utfordring i et prosjekt for å finne en løsning eller sikre at helheten fungerer bedre. Likevel kan det oppfattes som motstand mot hele prosjektet. Intensjonen er konstruktiv, men formuleringen kan få fokuset til å havne på problemet i stedet for løsningen.
Min egen lille språklige vekker
Jeg ser meg selv som løsningsorientert, noe jeg også har fått bekreftet gjennom tilbakemeldinger. Det ligger litt i ryggmargen, både i hvordan jeg jobber og møter utfordringer. Samtidig har jeg i enkelte situasjoner opplevd at jeg ikke ble oppfattet slik.
Da jeg begynte å reflektere over det, gikk det opp for meg hva som skjedde: Jeg startet ofte setningene mine med begrensninger, forbehold eller en slags mental håndbrems.
- «Det går sikkert bra, men …»
- «Jeg er ikke helt sikker, men …»
- «Det er ikke så lett å …»
- «Jeg har ikke jobbet direkte med det, men …»
Dette blir litt som å legge små fartshumper foran sitt eget budskap. Poenget kommer frem til slutt, men mottakeren må først over noen hindringer jeg selv har lagt der.
Jeg kom også til å tenke på en leder som tidlig i arbeidslivet mitt sa rett ut at jeg burde være mer bevisst på hvor ofte jeg brukte ordet «men». Så snart det kommer et «men», skjer det noe hos mottakeren. Det som ble sagt før, mister verdi, og oppmerksomheten flyttes til det som kommer etterpå.
Det var en enkel observasjon, men den traff. Jeg begynte å legge merke til hvor ofte jeg gjorde det selv, hvordan jeg startet positivt og justerte meg ned igjen med et «men». Jeg så også hvor mye støtteord kunne svekke tydeligheten.
Etter hvert slo det meg at dette handlet om et ønske om å være nyansert. Jeg ville ikke fremstå skråsikker, ikke overdrive og ikke late som jeg kunne mer enn jeg kunne. Utfordringen er at når jeg dempet meg selv, satte jeg også spørsmålstegn ved mitt eget budskap. Det er forskjell på å si at 4+4 er 8 og å si at jeg tror 4+4 er 8.
Jeg tror mange kjenner seg igjen i å underselge seg selv når vi bare prøver å være redelige. Vi starter med det vi ikke kan, før vi kommer til det vi faktisk kan. Det kan høres sympatisk ut, men gjør også at vi fremstår mer usikre enn vi er.
Hvordan trene på å snu språket
Det holder ikke å lese én artikkel, lene seg tilbake og tenke at nå er man et positivt menneske med solskinn i alle setninger. Slike vaner og tankemønstre endrer seg ikke over natta. En god start er å trene opp en språklig bevissthet, der du legger merke til egne vaner, stopper opp et øyeblikk og spør deg selv om setningen kan sies på en måte som gir et riktigere inntrykk av det du faktisk mener.
Her er noen grep som ofte fungerer i praksis.
1. Legg merke til ordene du ofte bruker
Start med å lytte etter små ord som ofte demper eller trekker ned budskapet:
- ikke
- men
- bare
- litt
- egentlig
- kanskje
- usikker
Poenget er ikke å fjerne disse ordene helt. Noen ganger er «ikke» nødvendig, og noen ganger er «men» helt riktig. Målet er å oppdage om de har blitt en automatisk del av måten du uttrykker deg på.
Det handler særlig om å bli oppmerksom på setninger som starter med begrensningen, og justere underveis.
2. Snu setningen uten å endre sannheten
Du trenger ikke pynte på virkeligheten for å fremstå positiv, men være bevisst på å formulere deg på en måte som peker mot retning, løsning eller mulighet.
For eksempel: «Jeg har ikke erfaring med dette systemet.», kan bli: «Jeg har ikke brukt akkurat dette systemet før, men jeg lærer nye systemer raskt og har erfaring med lignende løsninger.»
Eller enda bedre, dersom det passer situasjonen: «Jeg lærer nye systemer raskt og har erfaring med lignende løsninger, så dette vil jeg kunne sette meg inn i.»
Det er fortsatt ærlig. Du påstår ikke at du kan noe du ikke kan. Du flytter bare tyngdepunktet fra mangel til læringsevne.
Et annet eksempel: «Dette er ikke et problem.», kan bli «Dette er håndterbart.». Da er det både kortere, tryggere og mer direkte, uten at ordet problem dras inn.
3. Begynn med det du vil at mottakeren skal huske
Mange av oss starter med forbeholdet og kommer til poenget etterpå. Det føles kanskje ryddig for oss selv, men når du presenterer løsningen, har mottakeren ofte allerede gått videre i sitt eget hode og begynt å tenke på utfordringen selv. Da kan det fort være problemet som blir sittende igjen, sammen med inntrykket av deg som negativ.
Se på forskjellen her: «Dette kan bli vanskelig, men vi skal nok finne ut av det.», sammenlignet med: «Vi finner en løsning selv om det vil kreve litt arbeid.»
Det samme gjelder i intervjuer, møter og salg. Start med det du vil forsterke, og legg deretter til nyansen. Da blir du både tydelig og realistisk, uten at realismen høres ut som tvil.
4. Lytt til deg selv i praksis
Dette punktet er litt ubehagelig, men effektivt. Spill inn deg selv når du øver på en presentasjon, forklarer noe eller forbereder deg til et intervju.
De fleste liker ikke å høre sin egen stemme. Men når du kommer over den første motstanden, lærer du mye.
Du hører fort hvor du demper deg selv, hvilke ord du gjentar, og hvor du legger inn forbehold som egentlig ikke trengs. Kanskje oppdager du også at du er tydeligere enn du tror, men at enkelte formuleringer trekker deg ned.
Det er ikke alltid store endringer som skal til. Noen ganger holder det å fjerne ett unødvendig «bare», bytte ut «ikke farlig» med «trygt», eller starte setningen med løsningen i stedet for hindringen.
5. Øv i vanlige samtaler før det virkelig gjelder
Det er smart å trene på dette i hverdagen, før du står i et jobbintervju, et viktig salgsmøte eller en situasjon der ordene virkelig teller.
Prøv det i små samtaler. Når du skriver en e-post. Når du svarer på en melding. Når du forklarer noe for en kollega. Når du merker at du er i ferd med å starte med et forbehold.
Du trenger ikke bli en språklig perfeksjonist. Det holder å bli litt mer bevisst. For eksempel kan du stoppe opp og spørre:
- Hva er det jeg egentlig vil at den andre skal sitte igjen med?
- Starter jeg med trygghet eller med risiko?
- Peker formuleringen min mot løsning eller begrensning?
- Er dette en nødvendig nyanse, eller bare en gammel språkvane?
Du klarer heller ikke å tenke på dette hele tiden, og det er heller ikke meningen. Det viktigste er fortsatt å være deg selv. Prøver du for hardt, kan du fort fremstå mer falsk enn ekte og naturlig.
Dette handler ikke om å bli kunstig positiv
Jeg har lite sans for positivitet som bare blir glasur på en litt tørr kake. Alt trenger ikke pakkes inn i entusiasme, muligheter og små mentale konfettikanoner. Noen ting er vanskelig. Noen ting er usikkert. Noen ting har risiko. Det skal vi selvfølgelig si.
Poenget er at det er en forskjell på å være realistisk og å formulere seg på en måte som gjør at man fremstår mer usikker enn man er. For mange av oss handler dette ikke om å bli mer positive, men om å bli mer presise. Mer bevisste. Mer tydelige på det vi faktisk mener, uten å starte med å grave en liten grop foran vårt eget budskap.
Når du først begynner å legge merke til dette, ser du det overalt. I stillingsintervjuer, i møter, i kundesamtaler, i politiske debatter, i foreldresamtaler og i helt vanlige hverdagsdialoger.
Noen mennesker oppleves tryggere, mer positive og mer løsningsorienterte, selv når de egentlig sier det samme som andre. Det handler sjelden om at de kan mer eller er mer optimistiske av natur. De har bare lært seg å formulere budskapet slik at hjernen til mottakeren går riktig vei fra start. Og det kan trenes.
Jeg har jobbet med dette i mange år, og merker fortsatt hvor lett det er å falle tilbake til gamle formuleringer. Nettopp derfor skriver jeg denne artikkelen, både for å dele og for å minne meg selv på å være mer bevisst. Ikke for å bli en annen person, men for at ordene mine i større grad skal speile det jeg faktisk er: Løsningsorientert, ærlig, nysgjerrig, og mer positiv enn enkelte gamle formuleringer kanskje har gitt inntrykk av.
