Når flere barn i samme barnehage, som jeg velger å la forbli anonym, blir omtalt som problembarn gjennom brev hjem til foreldrene, er det kanskje verdt å stille et annet spørsmål først: Hva er det i miljøet barna tilbringer mesteparten av sin våkne tid i som ikke fungerer godt nok?
Hvordan barnehagemiljø påvirker barns atferd
For små barn er barnehagen hovedarenaen i livet. Hverdagen hjemme består ofte av morgenstell, middag etter barnehagen, litt lek, kveldstell og legging før neste dag starter igjen. Det er i barnehagen barna møter krav, grenser, konflikter, støy, fellesskap og struktur. Det er der følelsene trigges, og det er der atferden vises.
Når flere barn strever samtidig, er det derfor naturlig å spørre om noe i rammene bidrar til utfordringene. Gruppestørrelser, voksentetthet, tempo, overgangssituasjoner og relasjoner betyr mer enn vi liker å tro.
Barnehagen er jo bemannet med pedagoger og fagpersoner nettopp fordi de skal forstå barns utvikling, relasjoner og atferd. Derfor blir det litt merkelig når fokuset så raskt flyttes hjem til foreldrene, spesielt når flere barn i samme miljø viser tegn på uro eller strev samtidig.
En av tingene vi mennesker kanskje er dårligst på, er å se innover. Når vi møter utfordringer, leter vi ofte først etter forklaringer utenfor oss selv. Vi griper gjerne den forklaringen som er nærmest tilgjengelig, fordi det er enklere enn å stille spørsmål ved miljøet, systemet eller oss selv.
Når utfordringer blir til merkelapper
Det skjer noe når utfordringer går fra å være situasjoner til å bli beskrivelser av mennesker. Vi slutter å spørre hva som skjer, og begynner å mene at vi vet hvem noen er.
- Barnet blir problembarn.
- Foreldrene blir vanskelige å samarbeide med.
- Den ansatte blir krevende.
Når en slik fortelling først setter seg, begynner alt å tolkes gjennom samme filter. Små feil blir bekreftelser. Positive endringer blir unntak.
Det er kanskje det som gjør merkelapper så farlige. Ikke at de oppstår, men at de har en tendens til å overleve lenge etter at virkeligheten har endret seg.
Hvorfor vi stempler mennesker så raskt
På arbeidsplasser ser vi ofte akkurat det samme mønsteret. Over tid bygges det opp fortellinger om mennesker. Saker havner hos HR, og før dialogen egentlig har startet, er personen allerede definert som problemet i miljøet.
Da handler det sjelden om utvikling lenger. Det handler om håndtering.
Det er også derfor det kan være så vanskelig å komme seg ut av et dårlig rykte, enten man er barn eller voksen. Når mennesker først blir redusert til en rolle, begynner omgivelsene å møte rollen i stedet for personen.
Når vi først har dannet oss et inntrykk av et menneske, begynner hjernen automatisk å lete etter informasjon som bekrefter det vi allerede tror. Det kalles bekreftelsesbias, og det påvirker alt fra arbeidsmiljøer til skolegårder og sosiale relasjoner.
Kanskje utfordringen ligger i miljøet
Hvis flere barn i en barnehage strever, er det ikke sikkert svaret ligger i flere møter med foreldrene. Det kan like gjerne handle om flere voksne på gulvet, mer forutsigbarhet, tydeligere rammer, mer ro og bedre tid til relasjon.
Barn tilbringer store deler av livet sitt i barnehage og skole, samtidig som begge foreldre jobber og hverdagen fylles av logistikk, aktiviteter og et stadig høyere tempo. Da er det kanskje også naturlig at mer av tryggheten, oppfølgingen og grensesettingen må skje der barna faktisk tilbringer mesteparten av tiden sammen med voksne.
Og hvis flere i samme avdeling oppleves som vanskelige, er det kanskje heller ikke individene som er hovedproblemet. Kanskje handler det om kultur, struktur eller ledelse.
Hvorfor det er vanskelig å endre andres bilde av oss
Når et barn først er definert som vanskelig, eller en ansatt først er stemplet som krevende, følger fortiden ofte med inn i alle nye situasjoner. Noen mennesker må jobbe dobbelt så hardt for å bli sett på nytt.
Siden denne teksten er inspirert av en virkelig situasjon, blir kanskje spørsmålene vi må stille oss enda viktigere. For det er tankevekkende at systemer blir så opptatt av å håndtere utfordringer effektivt at de noen ganger begynner å definere mennesker gjennom utfordringene sine. Det gjelder ikke bare barnehager, men skole, arbeidsliv, helsevesen og HR også.
Noen ganger sier måten et miljø reagerer på, mer om miljøet enn om mennesket det reagerer på.
