De siste årene har jeg lagt merke til et mønster som er vanskelig å overse når man først ser det. Under pandemien handlet det om medisiner, vaksiner og hvor sårbare forsyningskjedene faktisk var. Deretter ble energisikkerhet noe som angikk oss alle, og nå snakker vi stadig mer om forsvar, ammunisjon og beredskap. Samtidig skjer det noe på et mer personlig plan, der flere er opptatt av økonomisk buffer, egenberedskap og trygghet i hverdagen.
Vi snakker fortsatt om globalisering, men både politiske prioriteringer og personlige valg peker i økende grad i samme retning, hvordan vi gjør oss mindre sårbare. Og kanskje skiftet ikke ligger i at verden har blitt mindre sammenkoblet, men i at flere har begynt å stille spørsmål om hvor mye tåler systemene våre før noe går galt?
Hva er forskjellen på effektivitet og robusthet?
Effektivitet handler om å utnytte ressurser best mulig under normale forhold, mens robusthet handler om evnen til å håndtere avvik, usikkerhet og uforutsette hendelser.
Hvordan globalisering og effektivitet gjorde systemene mer sårbare
I flere tiår har vi bygget opp systemer som først og fremst er laget for å være effektive. Globaliseringen har gjort det mulig å flytte produksjon dit kostnadene er lavest, mens teknologi og logistikk har gjort det mulig å koordinere varer, tjenester og leveranser på tvers av kontinenter. Det har ført til en utvikling der vi i stor grad har optimalisert for:
- lavest mulig kostnader
- minst mulig lager
- raskest mulig levering
- mest mulig presis logistikk
Så lenge verden har vært stabil, har dette fungert svært godt. Varer har vært tilgjengelige, prisene har vært lave, og systemene har fremstått som både smarte og effektive.
Problemet er bare at denne modellen bygger på en ganske skjør forutsetning, at verden oppfører seg noenlunde som forventet. Det gjør den, som vi har blitt minnet om noen ganger nå, ikke alltid.
Forsyningskjeder, energisikkerhet og beredskap i en urolig verden
De siste årene har vist oss hva som skjer når den forutsetningen slår sprekker.
OECD peker på at mangler på medisiner og medisinsk utstyr allerede var et problem før covid, men at pandemien la et enormt press på allerede sårbare forsyningskjeder gjennom både kraftig etterspørsel og flaskehalser i leveransene. Nesten alle OECD-land rapporterte vansker med å skaffe smittevernutstyr i den tidlige fasen av pandemien.
Da Russland invaderte Ukraina i 2022, ble energisikkerhet samtidig et helt konkret spørsmål for Europa. EU beskriver selv krigen og Russlands bruk av energi som pressmiddel som bakgrunnen for REPowerEU-planen og arbeidet med å fase ut avhengigheten av russisk energi.
I tillegg har uro i Midtøsten bidratt til ny usikkerhet rundt energi, sjøtransport og handelsruter. UNCTAD har pekt på at forstyrrelser i både Rødehavet og, mer nylig, Hormuzstredet har gitt ringvirkninger langt utenfor regionen og understreket hvor sårbare globale forsyningskjeder fortsatt er.
Til sammen tegner dette et bilde av en verden der flere uavhengige hendelser kan forsterke hverandre, og der konsekvensene sprer seg raskt på tvers av landegrenser. Det betyr ikke at globaliseringen er i ferd med å forsvinne, men det tyder på at prioriteringene er i endring. Det som tidligere først og fremst handlet om optimalisering, handler nå også om trygghet, kontroll og evnen til å stå støtt når noe svikter.
Historien viser hvordan globalisering kan snu til mer kontroll og beredskap
Før første verdenskrig fantes det allerede en sterk bølge av internasjonal integrasjon. IMF viser til at verdenshandelen vokste raskt mellom 1870 og 1914, mens Our World in Data beskriver hvordan global integrasjon senere falt brått tilbake gjennom verdenskrigene.
Den gangen ble verden knyttet tettere sammen gjennom teknologi som telegraf, jernbane og dampskip, omtrent slik digital teknologi og globale nettverk binder oss sammen i dag. Men da første verdenskrig kom, ble det tydelig hvor sårbare disse koblingene var når tilliten mellom land forsvant. IMF beskriver nettopp første verdenskrig og ettervirkningene som et brått stopp i den sterke handelsveksten fra slutten av 1800-tallet.
Etter børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen ble dette forsterket ytterligere. Britannica viser til at Smoot-Hawley-loven i 1930 utløste gjengjeldelsestoll og bidro til en kraftig nedgang i internasjonal handel.
Historien gjentar seg ikke nødvendigvis i samme form, men den minner oss om at når verden er stabil, beveger vi oss gjerne mot mer effektivitet og tettere koblinger. Når den blir urolig, beveger vi oss ofte mot mer kontroll, mer beredskap og mindre avhengighet.
Effektivitet vs. robusthet, hvorfor sårbare systemer oppstår
Effektivitet handler om å utnytte ressurser best mulig under normale forhold. Robusthet handler derimot om evnen til å håndtere avvik, usikkerhet og uforutsette hendelser. Utfordringen oppstår når systemer er så optimalisert at de knapt har rom for feil.
Et system kan fungere godt i hverdagen, men likevel være sårbart dersom det:
- mangler buffer eller reserver
- er avhengig av få leverandører
- ikke har alternative løsninger
- er tilpasset én bestemt situasjon
Når noe uventet skjer, er det nettopp disse svakhetene som blir synlige, og det er egentlig ikke mer komplisert enn at vi kjenner det igjen fra vårt eget liv.
Så lenge økonomien går rundt og alt fungerer som det skal, føles det stabilt. Men hvis bufferen mangler, merker man hvor sårbart det faktisk er i det øyeblikket vaskemaskinen ryker, bilen trenger nye dekk, og det i tillegg dukker opp et uventet tannlegebesøk. Hver for seg er det kanskje håndterbart. Samtidig blir det noe helt annet. Det som fungerte fint i hverdagen, viser seg plutselig å være for stramt når virkeligheten ikke spiller på lag.
Det er først i slike situasjoner forskjellen blir tydelig, ikke når alt går som planlagt, men når flere ting skjer samtidig og man ikke har noe å gå på.
Hvorfor sårbarhet i systemer rammer alt fra teknologi til samfunnskritisk infrastruktur
Denne logikken gjelder ikke bare verdensøkonomien. Den går igjen i mange av systemene vi omgir oss med, både teknologiske og samfunnsmessige.
Et godt eksempel er digitale tjenester. Så lenge belastningen er som forventet, fungerer alt som det skal. Men hvis trafikken plutselig øker kraftig, kan systemet stoppe opp, ikke nødvendigvis fordi løsningen er dårlig, men fordi den er bygget for normal bruk, ikke for toppbelastning.
Vi har sett dette mange ganger tidligere, blant annet når Skatteetaten har lagt ut skattemeldingen. Når “alle” skal inn samtidig, blir det raskt tydelig om systemene tåler trykket eller ikke. De siste årene har dette blitt bedre, nettopp fordi løsningene er videreutviklet for å håndtere høy belastning.
Den samme logikken ser vi også i:
- strømnett, som kan bli sårbare ved høy belastning
- transportsystemer, der små avvik kan skape store forsinkelser
- helsesystemer, som fungerer godt til daglig, men presses hardt i kriser
- finanssystemer, der usikkerhet kan spre seg raskt
Felles for dem er at de ofte er designet for effektiv drift, men ikke nødvendigvis for å håndtere det uventede.
Hva skjer når systemer utsettes for press, vekst og uforutsette hendelser
I teknologiverdenen er dette noe man er svært bevisst på. Det holder ikke å vite at et system fungerer når alt går som planlagt. Det avgjørende er hva som skjer når det blir utsatt for press.
Jeg husker at jeg en gang sa, litt halvt spøkefullt, at det verste som kunne skje var at vi faktisk lyktes.
Bakgrunnen var en videokonferanseløsning vi hadde vært med på å utvikle. Hvis mange nye kunder kom inn samtidig, var det to ting som kunne gå galt. Enten ville de manuelle prosessene i bakhånd bli en flaskehals, fordi vi ikke klarte å håndtere volumet raskt nok, eller så ville infrastrukturen ikke klare å skalere i takt med etterspørselen.
Suksess var med andre ord ikke bare positivt. Det var også en stresstest av hele systemet.
Det er et ganske godt bilde på forskjellen mellom noe som fungerer i hverdagen, og noe som er robust nok til å tåle vekst, press og uforutsette hendelser. Derfor jobber man aktivt med å bygge løsninger som tåler mer enn det normale, blant annet gjennom:
- redundans, slik at flere komponenter kan overta for hverandre
- skalerbarhet, slik at systemet kan håndtere økt belastning
- sikkerhet, for å beskytte mot angrep og feil
- overvåking, for å oppdage problemer tidlig
Poenget er ikke å unngå alle problemer, men å sørge for at systemet fortsatt fungerer selv om noe går galt.
Hvorfor robusthet og beredskap blir viktigere enn maksimal effektivitet
Det vi ser nå, er ikke bare enkeltstående tiltak, men et tydelig skifte i hvordan vi tenker om systemer, enten det gjelder land, virksomheter eller privatøkonomi.
I mange år har vi vært opptatt av å optimalisere. Vi har fjernet slakk, kuttet kostnader og gjort ting raskere og mer effektive. Det har gitt resultater, men det har også gjort oss mer sårbare enn vi kanskje var klar over. Nå ser vi en gradvis endring. Effektivitet er fortsatt viktig, men den må balanseres mot noe annet, nemlig evnen til å tåle avvik.
Det betyr i praksis at flere begynner å prioritere det som tidligere ofte ble sett på som unødvendig eller lite lønnsomt:
- land bygger opp lagre av kritiske ressurser, selv om det binder kapital
- bedrifter velger flere leverandører, selv om det kan være dyrere og mer komplekst
- mennesker prioriterer økonomisk buffer, selv om det går på bekostning av forbruk
Det samme ser vi også i håndverk og bygg. Mange peker på at det som ble bygget før, ofte holder bedre enn mye av det som bygges i dag. Ikke nødvendigvis fordi alt var bedre før, men fordi man i større grad bygget for varighet, med bedre tid, bedre materialer og større toleranse for at kvalitet faktisk koster. Når pris og effektivitet får styre for mye, kan resultatet bli løsninger som er billigere der og da, men dyrere over tid. Kanskje begynner det rett og slett å bli dyrt å spare penger.
Felles for disse valgene er at de ikke nødvendigvis maksimerer effektivitet på kort sikt, men at de øker robustheten på lengre sikt. Kanskje er det nettopp her endringen ligger, ikke i at verden plutselig er blitt helt annerledes, men i at vi i større grad har forstått hvor avhengige vi er av systemer som faktisk tåler at noe går galt.
Kanskje begynner det å bli dyrt å spare penger
Kan systemer bli sterkere av kriser og motgang
Noen systemer bryter sammen når de møter motstand. Andre klarer å holde seg stabile. Men de mest interessante er kanskje de som utvikler seg videre som følge av belastningen.
Det er dette Nassim Nicholas Taleb beskriver med begrepet antifragilitet, altså systemer som ikke bare tåler stress, men som faktisk kan bli sterkere av det. Selv uten å gjøre teksten for teoretisk, er poenget nyttig, fordi det flytter blikket fra ren overlevelse til læring. Målet er ikke bare å holde ut neste krise, men å komme bedre ut av den.
Vi ser det også hos mennesker. Vi lærer gjennom erfaring, justerer oss underveis og tar med oss det vi har vært gjennom inn i neste situasjon. På samme måte kan organisasjoner og samfunn utvikle seg dersom de faktisk tar lærdom av det de opplever, i stedet for bare å forsøke å gå tilbake til slik ting var.
Er systemene våre bygget for hverdagen eller for kriser
I en verden som blir stadig mer sammenkoblet og kompleks, er det lett å la seg imponere av effektivitet og systemer som fungerer sømløst i hverdagen.
Men erfaringene fra de siste årene peker i en litt annen retning. Vi bruker mye tid på å få ting til å fungere best mulig når alt går som det skal, og kanskje litt for lite på å sikre at det fortsatt fungerer når det ikke gjør det.
Overgangen fra FM til DAB er et godt eksempel. Vi fikk bedre lyd, flere kanaler og mer effektiv bruk av frekvenser. Samtidig ble vi mer avhengige av et mer komplekst system, med flere ledd som må fungere samtidig. FM var enklere, mer robust og mindre sårbart for feil i andre deler av infrastrukturen.
Det gjelder ikke bare teknologi og økonomi, men også systemene vi bygger rundt oss, enten det er samfunn, virksomheter eller strukturer vi stoler på i hverdagen.
De siste årene har gitt flere eksempler som får oss til å stille et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Er systemene våre bygget for å fungere når alt går som det skal, eller når det virkelig gjelder? Og kanskje er det der forskjellen blir tydeligst, ikke i medvind, men i det øyeblikket det begynner å blåse imot.
